Markaloven

Denne boken forteller historien om utviklingen av friluftslivet i hovedstaden, en politisk og juridisk heksegryte der det fortsatt brygges til strid. Oslomarka er unik. Ingen andre hovedsteder i verden har ren og fri natur så tett innpå seg. Men dette har ikke kommet av seg selv. I mer enn 100 år har framsynte ildsjeler kjempet for å bevare Oslomarka som natur- og friluftsområde, så det skulle bli lettvint å komme seg "ut av denne kvalmende by".

Markaloven sier at Marka skal være for alle. For å sikre dette må det etableres en forvaltning som er i samsvar med loven.

Det er maktfordelingsprinsippet (statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende) som legges til grunn for forståelsen av alle lovene, også markaloven.

Her kan du sammenligne regjeringens lovproposisjon med Stortingets vedtak i tabellform.

Statsråd Erik Solheim underslår i et debattinnlegg i Aftenposten 7. desember 2010 at selve lovteksten faktisk ble endret som følge av debatten forut for lovvedtaket. I tillegg endret også Stortinget markaloven reelt gjennom merknader til Regjeringens lovproposisjon.

Siden vernemotivet er knytta til menneskelig aktivitet, er det en forutsetning at de som forvalter dalens natur- og kulturkvaliteter, får mulighet til å bo og leve der. Paragraf seks i verneforskriftene for Maridalen landskapsvernområde fra 2001 fastslår dette.

Maridalens Venner ønsker å bevare og videreutvikle Maridalen som ei levende og livskraftig kulturbygd! Markaloven slik den foreligger, kan hindre dette arbeidet. Artikkel skrevet 20. desember 2008.

Her finner dere en oversikt over lenker hvor Maridalens Venner har vært i media om markaloven.