Bevar Maridalen som ei levende og livskraftig kulturbygd!

Maridalen ble vernet som landskapsvernområde i 2001

Maridalen ble vernet som landskapsvernområde med tilhørende forskrifter ved kgl.res. 31. august 2001, under navnet Maridalen landskapsvernområde. Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter. Bygd på verneforskriftene ble det av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i januar 2002 vedtatt en forvaltningsplan som inneholder nærmere retningslinjer for forvaltningen av området.

Den viktigste forutsetningen for at vern av Maridalen skal lykkes, er at bygda får utvikle seg som ei levende og livskraftig kulturbygd med et rikt og variert kulturlandskap. Tiltak mot gjengroingen av landskapet, bevaring og videreutvikling av bygningsmassen i dalen og tiltak for å fremme og tilrettelegge for friluftsliv i Maridalen blir dermed viktige oppgaver. Siden vernemotivet er knytta til menneskelig aktivitet, er det en forutsetning at de som forvalter dalens natur- og kulturkvaliteter, får mulighet til å bo og leve der.

I de vedtatte verneforskriftene punkt 6.2 står det: "Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer kan gi tillatelse til: Oppføring av bygninger og anlegg som er nødvendige for landbruksdriften. Etablering av et begrenset antall boliger i henhold til godkjent plan, inntil et antall boenheter tilsvarende 1. januar 1975. Tilbygg og eksteriørmessige endringer av eksisterende bygninger. Lokalisering, utforming og volum på bygninger og anlegg må underordne seg hensynet til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og byggeskikk i Maridalen."

(Se en oversikt over antall boenheter i Maridalen 1. januar 1975 i dokumentet "Boligregistrering i Maridalen 1985" under denne artikkelen.)

I følgebrevet til den vedtatte forvaltningsplanen i 2002 skriver Fylkesmannen i Oslo og Akershus følgende: "BYGNINGER OG ANLEGG. Dersom hensynet til drikkevannet tillater det, og andre kommunale forhold tilsier at det er ønskelig og mulig, hindrer ikke vernet en økning av antall husstander i dalen tilsvarende nivået 1.1.1975, under bestemte forutsetninger."

Forvaltningsplanen for Maridalen
ble vedtatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i januar 2002. Den bygger på verneforskriftene.

I kapittel "7.1 Bygninger og anlegg" står det:

"Verneforskriftens kap. IV, pkt 1 sier bl.a. at: 'Oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, tilbygg, ombygging og omfattende eksteriørmessige endringer av eksisterende bygninger og anlegg, ..' er forbudt.

I følge verneforskriftens kap. VI, pkt. 2, kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til følgende kategorier byggetiltak: 'Oppføring av bygninger og anlegg som er nødvendige for landbruksdriften. Etablering av et begrenset antall boliger i henhold til godkjent plan, inntil et antall boenheter tilsvarende 1.1.1975. Tilbygg og eksteriørmessige endringer av eksisterende bygninger. Lokalisering, utforming og volum på bygninger og anlegg må underordne seg hensynet til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og byggeskikk i Maridalen.'

Det tidligere Markautvalget fikk utarbeidet en Disposisjonsplan for Maridalen hvor det ble foreslått en begrenset styrking av bosettingen, med inntil 40 boenheter lokalisert til indre deler av dalen. Dette tilsvarer omtrent samme antall boliger som var i dalen den 1.1.1975.
Med grunnlag i disposisjonsplanens forslag, tillater verneforskriftens kap. VI, pkt 2 etablering av boliger inntil tilsvarende antall som forelå 1.1.1975.

Det er viktig å være oppmerksom på at verneforskriften ikke foreslår disse tiltakene. Hensynet til drikkevannet er en overordnet premiss i Maridalen, og utelukker i dag en slik bosettingsøkning. Fordi vernet er langsiktig, tas det likevel stilling til dette i verneforskriften som ikke hindrer en begrenset bosettingsøkning dersom forholdene endrer seg, og hensynet til drikkevannet og andre kommunale forhold tilsier at det er ønskelig og mulig. En slik økning av boligtallet må eventuelt foregå etter en plan, og i samarbeid mellom kommunen, forvaltningsmyndigheten og andre berørte parter, og behandles etter plan- og bygningslovens regelverk.

Verneplanen hindrer ikke bygging i samsvar med Miljøetatens husstandsregistrering datert 16.10.87 (se pdf-dokumentet nedenfor, vår utheving), se 7.1.2.

Tilbygg og eksteriørmessige endringer av eksisterende bebyggelse kan godkjennes etter visse retningslinjer. Se 7.1.1 og 7.1.2.

Vanlig vedlikehold som maling og reparasjoner kan utføres uten tillatelse fra forvaltningsmyndigheten, dersom samme farger og materialer benyttes og eksteriøret ikke endres."

Og i kapittel "7.1.2 BOLIGHUS OG HYTTER":

"Med bolighus og hytter forstås alle bolighus og hytter, som ikke tilhører gårdsbebyggelsen, med tilhørende bygninger (garasjer).

Verneforskriften hindrer ikke oppføring av nye bolighus med tilhørende bygninger på tomter der det, i samsvar med Miljøetatens husstandregistrering av 16.10.1987, er flere boenheter i eksisterende hus, jf. kap. VI, pkt. 2. Se for øvrig 7.1.

Nybygg, påbygging, ombygging og eksteriørmessige endringer skal utføres slik at det ikke bryter med byggeskikk i Maridalen. Tilsvarende gjelder for valg av farge på husene. Ved behandling av byggesaker legges sterk vekt på følgende:

Påbygg må ha en rimelig størrelse i forhold til eksisterende bygning, tomtestørrelse og andre stedlige forhold som hustype, tilliggende bebyggelse og eksponering i landskapet.

Vanlig vedlikehold kan utføres uten tillatelse dersom eksteriøret ikke endres vesentlig. Vindusutskifting, ny farge og nytt takbelegg anses som vesentlig endring.

Om saksbehandling, se 7.1."

Markaloven ble vedtatt i 2009

Markaloven ble av Stortinget vedtatt i 2009. Under behandlingen av markaloven utarbeidet Stortinget følgende merknader (Stortingets forståelse av markaloven) om forholdet mellom markaloven og naturvernloven (Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at markaloven er en miljølov som skal hindre at det gjennomføres tiltak til skade for friluftsliv, idrett eller lovens øvrige formål, slik dette framgår av formålsparagrafen. Også andre lover, for eksempel naturvernloven, legger restriksjoner på områder, men da ut fra hensynet til naturverdier og landskap. Dersom det innenfor markalovens grenser søkes om å gjennomføre et tiltak som også vil ligge innenfor et verneområde etter naturvernloven, må det aktuelle tiltaket oppfylle kravene i begge lovene. Dette innebærer at en tillatelse etter markaloven ikke er nok til å kunne gjennomføre et tiltak hvis det ikke også er gitt dispensasjon fra verneforskriften etter naturvernloven. Men dersom markaloven har bestemmelser som gir et strengere restriksjonsnivå enn vern etter naturvernloven, og dette ikke er i strid med verneformålet i forskriften, vil markaloven gjelde i tillegg til verneforskriften." (Side 12, høyre spalte, vår uthevning.)

I "Håndbok for markaloven", utgitt av Oslo og Omland Friluftsråd i 2010, skriver juristene Jens Bugge og Christian Reusch følgende (side 30): "Store deler av Maridalen er vernet som landskapsvernområde etter naturvernloven av 1970. Vernebestemmelsene er gitt ved kgl. res. 31. august 2001 om vern av Maridalen landskapsvernområde. Etter naturmangfoldloven av 19. juni 2009 nr 100, som har avløst den gamle naturvernloven, er det ikke adgang til å vedta kommunale arealplaner i strid med vernebestemmelsene. For Maridalen følger det imidlertid av selve verneforskriften punkt VI nr. 2 at det ved kommunal plan kan åpnes for etablering av et begrenset antall boenheter, oppad begrenset til antallet boenheter i området 1. januar 1975."

Boligregistreringen i Maridalen av 1987 og etterfølgende byggesaksbehandlingspraksis i Maridalen

I perioden 1985–1987 ble det gjennomført en boligregistrering i Maridalen. Denne boligregistreringen ble avsluttet med en sluttprotokoll undertegnet stadsfysikus 16. november 1987, med henvisning til boligregistreringene som ble datert 16. oktober 1987 (se dokumentet "Boligregistrering i Maridalen 1987" nedenfor.)

Les mer om byggesaksbehandlingspraksis i Maridalen i tråd med boligregistreringen i 1987 i brev fra Maridalen Velforening til Miljøverndepartementet 7. oktober 2008 her.

Informasjon fra Matrikkelen

Åpne nettstedet Se eiendom – informasjon fra Matrikkelen hos Statens kartverk. Søk på "adresse" eller "gårds-/bruksnummer, kommune", og få mer informasjon om status på eiendommene. Zoom inn maksimalt, og pass på at Bygninger, Adresser og Kart/Flyfoto er markert oppe til høyre på siden. I tillegg bør datatrafikk nede til venstre være på 100%.

Les om Matrikkel på Statens kartverk og på Wikipedia.

Boligregistrering i Maridalen 1985.pdf Boligregistrering i Maridalen 1987.pdf Les om formålet med vern i Nordre aker bud-061011.pdf Statens kartverk: Se eiendom – informasjon fra Matrikkelen Har vi fått et fundamentalt nytt natur- og kulturvernsyn? Fylkesmannens og Oslo bystyres vedtak om gang- og sykkelvei i Maridalen SV MV Markaloven 140520.pdf