Utdrag fra årsmelding Maridalens Venner 2009 angående markaloven

Markalovens forhold til naturvernloven og Maridalen landskapsvernområde

Maridalen ble vernet som landskapsvernområde med tilhørende forskrifter ved kgl.res. 31. august 2001, under navnet Maridalen landskapsvernområde. Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter. Bygd på verneforskriftene ble det av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i januar 2002 vedtatt en forvaltningsplan som inneholder nærmere retningslinjer for forvaltningen av området. Denne planen gjelder for en periode på ti år.

Den viktigste forutsetningen for at vern av Maridalen skal lykkes, er at bygda får utvikle seg som ei levende og livskraftig kulturbygd med et rikt og variert kulturlandskap. Tiltak mot gjengroingen av landskapet, bevaring og videreutvikling av bygningsmassen i dalen og tiltak for å fremme og tilrettelegge for friluftsliv i Maridalen blir dermed viktige oppgaver. Siden vernemotivet er knytta til menneskelig aktivitet, er det en forutsetning at de som forvalter dalens natur- og kulturkvaliteter, får mulighet til å bo og leve der.

Under debatten før markaloven ble vedtatt av Odelstinget 2. april 2009 fremmet vi tre krav til endringer av loven:

1. Bygge- og anleggstiltak som fremmer lovens formål skal være tillatt. Øvrig lovverk regulerer slike bygge- og anleggstiltak.
2. Det generelle bygge- og anleggsforbudet for landbruket fjernes. Dette samsvarer med det opprinnelige høringsutkastet fra Miljøverndepartementet i 2007.
3. I de områder i Marka som er vernet etter naturvernloven er det naturvernloven som skal gjelde.

Selve lovteksten ble av Stortinget endret på to viktige punkter. Formålsparagrafen ble endret til ”å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett.” Videre ble ”§ 5. Forbud mot bygge- og anleggstiltak” endret til ”Forbudet i første ledd omfatter ikke landbrukstiltak”. Markaloven trådde i kraft 1. september 2009.

Under behandlingen av markaloven utarbeidet Stortinget følgende merknader (Stortingets forståelse av markaloven) om forholdet mellom markaloven og naturvernloven (Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen):

”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at markaloven er en miljølov som skal hindre at det gjennomføres tiltak til skade for friluftsliv, idrett eller lovens øvrige formål, slik dette framgår av formålsparagrafen. Også andre lover, for eksempel naturvernloven, legger restriksjoner på områder, men da ut fra hensynet til naturverdier og landskap. Dersom det innenfor markalovens grenser søkes om å gjennomføre et tiltak som også vil ligge innenfor et verneområde etter naturvernloven, må det aktuelle tiltaket oppfylle kravene i begge lovene. Dette innebærer at en tillatelse etter markaloven ikke er nok til å kunne gjennomføre et tiltak hvis det ikke også er gitt dispensasjon fra verneforskriften etter naturvernloven. Men dersom markaloven har bestemmelser som gir et strengere restriksjonsnivå enn vern etter naturvernloven, og dette ikke er i strid med verneformålet i forskriften, vil markaloven gjelde i tillegg til verneforskriften.” (Side 12, høyre spalte, vår uthevning.)

I et møte i den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde 28. oktober 2009 orienterte Fylkesmannens miljøvernavdeling blant annet om markaloven. I referatet fra miljøvernavdelingen vurderte de forholdet mellom markaloven og verneforskriftene for Maridalen landskapsvernområde slik: ”I forhold til Maridalen landskapsvernområde skal den strengeste loven gjelde. Der markaloven er strengere enn forskriften om vern av Maridalen landskapsvernområde skal denne gjelde. Vi har forløpig ikke svar på hvordan dette vil slå ut i forhold til forskriftens § VI, pkt. 2 der det står at det kan gis tillatelse til etablering av et begrenset antall boliger i henhold til godkjent plan, inntil et antall boenheter tilsvarende 1.1.1975. Denne paragrafen har sitt grunnlag i Dispensasjonsplan for Maridalen. I henhold til Markaloven skal en i løpet av en 4 års periode gå gjennom alle gamle planer og vurdere disse på nytt. Markaloven er streng i forhold til å bygge nye boliger, men det kan gis tillatelser for å opprettholde bosettinger.”

22. november 2009 sendte Maridalens Venner en e-post til Fylkesmannens miljøvernavdeling der vi ba miljøvernavdelingen så snart som mulig avklare hva den innskutte bisetningen fra innstillingen til energi- og miljøkomiteen medfører for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde. Vi stiller oss følgende spørsmål: Strider en strengere markalov enn vern etter naturvernloven mot verneformålet for Maridalen landskapsvernområde? (Naturvernloven er blitt avløst av ny naturmangfoldlov som tredde i kraft fra 1. juli 2009.) I verneforskriftene for Maridalen landskapsvernområde punkt 6.2 står det følgende: ”Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer kan gi tillatelse til: Oppføring av bygninger og anlegg som er nødvendige for landbruksdriften. Etablering av et begrenset antall boliger i henhold til godkjent plan, inntil et antall boenheter tilsvarende 1. januar 1975. Tilbygg og eksteriørmessige endringer av eksisterende bygninger.” Og i følgebrevet til den vedtatte forvaltningsplanen i 2002 skriver Fylkesmannen i Oslo og Akershus følgende: ”BYGNINGER OG ANLEGG. Dersom hensynet til drikkevannet tillater det, og andre kommunale forhold tilsier at det er ønskelig og mulig, hindrer ikke vernet en økning av antall husstander i dalen tilsvarende nivået 1.1.1975, under bestemte forutsetninger.”

I e-posten til Fylkesmannen viste vi også til følgende utdrag fra innstillingen som blant annet vedrører bosettingen i Maridalen: ”Flertallet vil bemerke følgende til § 4 i lovforslaget: Til forskjell fra LNF-områder utenfor Marka, kan det innenfor rammene av § 6 ikke vedtas planer for ny spredt bebyggelse eller vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse i Marka etter plan- og bygningsloven § 20-4 annet ledd bokstav c. Dette vil ikke være i tråd med lovens formål. Flertallet legger imidlertid til grunn at det i samsvar med lovens formål kan gis bestemmelser i plan om spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse innenfor rammene av § 6. Slike bestemmelser kan også anvendes for å presisere hvilke bygningsmessige endringer og eventuelle utvidelser som kan aksepteres i et område. Flertallet vil bemerke at disse reglene vil være av betydning for å opprettholde etablerte lokalsamfunn i Marka, for eksempel i Maridalen og Sørkedalen.” (Side 11, høyre spalte.)

”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at det må tas hensyn til etablerte lokalsamfunn og tradisjonelt hytteliv i Marka. Loven skal ikke være til hinder for vedlikehold, hensiktsmessig modernisering og andre bygge- og anleggstiltak som er nødvendig for å opprettholde disse etablerte lokalsamfunnene eller enkelt hytteliv på et tilfredsstillende nivå. Flertallet viser til at det også må tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål, som landbruk og annen næringsvirksomhet. Flertallet mener at dersom lokalmiljø skal bestå som en del av kulturen, må mulighetene for tiltak og virksomhet sikres. Tiden forandrer krav til boareal og en families normale behov. Flertallet viser til at store deler av Marka ligger utenfor det offentlige vann- og kloakknettet, og det må være rom for forbedringer av de sanitære forhold i tråd med utviklingen av teknologiske løsninger.” (Side 13, høyre spalte.)

”Flertallet viser til at forbudet mot ny spredt bebyggelse avgrenses til å gjelde nye tiltak eller vesentlig utvidelse av eksisterende tiltak. Dette innebærer at det kan gis bestemmelser om spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Slike bestemmelser kan også anvendes for å presisere hvilke bygningsmessige endringer og eventuelle utvidelser som kan aksepteres i et område. Flertallet er av den oppfatning at disse reglene vil være av betydning for å opprettholde etablerte lokalsamfunn i Marka, for eksempel i Maridalen og Sørkedalen.” (Side 15, høyre spalte.)

Fylkesmannens miljøvernavdeling har ikke svart på vår henvendelse.

Naturvernloven er blitt avløst av en ny naturmangfoldlov som tredde i kraft fra 1. juli 2009. Der ble forholdet til reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven endret: ”På denne bakgrunn foreslår departementet, i tråd med utvalget, ikke å videreføre bestemmelsen i § 7 i naturvernloven om at landskapsvern står tilbake overfor reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.” (Fra proposisjonen kapittel 11 Områdevern)

Setningen viser til at vedtak av Kongen i statsråd etter § 36 om landskapsvernområder i naturmangfoldloven ”går foran” vedtak av kommunen om reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Den sier ikke at det ikke kan utarbeides reguleringsplaner i et landskapsvernområde. Men forutsetningen for å kunne utarbeide en slik plan er at planen holder seg innenfor rammen av vernet. § 7 i den gamle naturvernloven førte i praksis til at reguleringsplaner ikke ble vedtatt i landskapsvernområder.