Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker


   
Jordbrukspolitikk

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Markaloven >  Om forholdet mellom naturvernloven (fra 19.06.2009 naturmangfoldloven) og markaloven
Stortingets debatt og vedtak:

Om forholdet mellom naturvernloven (fra 19.06.2009 naturmangfoldloven) og markaloven

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven)

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2008-2009/inno-200809-058/?lvl=0

Bygge- og anleggstiltak mv. i Marka
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at markaloven er en miljølov som skal hindre at det gjennomføres tiltak til skade for friluftsliv, idrett eller lovens øvrige formål, slik dette framgår av formålsparagrafen. Også andre lover, for eksempel naturvernloven, legger restriksjoner på områder, men da ut fra hensynet til naturverdier og landskap. Dersom det innenfor markalovens grenser søkes om å gjennomføre et tiltak som også vil ligge innenfor et verneområde etter naturvernloven, må det aktuelle tiltaket oppfylle kravene i begge lovene. Dette innebærer at en tillatelse etter markaloven ikke er nok til å kunne gjennomføre et tiltak hvis det ikke også er gitt dispensasjon fra verneforskriften etter naturvernloven. Men dersom markaloven har bestemmelser som gir et strengere restriksjonsnivå enn vern etter naturvernloven, og dette ikke er i strid med verneformålet i forskriften, vil markaloven gjelde i tillegg til verneforskriften.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i dag finnes flere områder i Marka som er vernet etter naturvernloven. Denne loven og lovens forskrifter regulerer tiltak og virksomhet i disse områdene. Dette kan komme i konflikt med markaloven.

Disse medlemmer vil vise til at det i proposisjonen heter at:

'Eventuell motstrid mellom verneforskrifter og markaloven vil måtte avgjøres etter alminnelige rettskildeprinsipper. Departementet antar at markaloven normalt vil måtte gis forrang ved konflikt med verneforskriftene.'

Disse medlemmer ønsker ikke å svekke vernet og verneforskriftene i allerede etablerte verneområder, og mener på denne bakgrunn at vern etter naturvernloven må gjelde foran markaloven.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

'§ 4 Arealformål, andre ledd skal lyde:

I områder som er regulert til spesialområde, for eksempel til naturvernformål, bevaring eller sikringsområde for drikkevann, eller områder som inngår i særskilte planer eller vedtak etter § 7 første ledd nr. 3 og 4, gjelder de restriksjoner som følger av de konkrete verne- eller planvedtak i tillegg til loven.'

'§ 4 Arealformål, nytt tredje ledd skal lyde:

I områder som er vernet etter naturvernloven gjelder de bestemmelsene som følger av naturvernloven og verneforskriftene foran denne lov.'"

Sammenlign proposisjonen med Stortingets flertallsmerknader her.

Debatt i Odelstinget 2. april 2009

https://www.stortinget.no/Global/pdf/Referater/Odelstinget/2008-2009/o090402.pdf

Innlegg fra Gunnar Kvassheim (V), side 422:
"Men det har også vært noen områder hvor vi ikke har nådd fram. Vi har ønsket å gi naturvernloven og dens forskrifter forrang for markaloven på verneområder som er vernet etter naturvernloven innenfor markagrensen. Vi er redd for at det kan svekke vernet i etablerte og velfungerende verneområder når markaloven gis forrang."

Replikk fra Inga Marte Thorkildsen (SV), side 423:
"Så til spørsmålet om markaloven versus andre vernelover: Jeg vil henvise til side 12 i innstillinga, der det er en flertallsmerknad fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, hvor vi understreker at 'markaloven er en miljølov', og hvor vi viser til at hvis 'det innenfor markalovens grenser søkes om å gjennomføre tiltak som også vil ligge innenfor et verneområde etter naturvernloven, må det aktuelle tiltaket oppfylle kravene i begge lovene. Dette innebærer at en tillatelse etter markaloven ikke er nok til å kunne gjennomføre et tiltak hvis det ikke også er gitt dispensasjon fra verneforskriften etter naturvernloven. Men dersom markaloven har bestemmelser som gir et strengere restriksjonsnivå enn vern etter naturvernloven, og dette ikke er i strid med verneformålet i forskriften, vil markaloven gjelde i tillegg til verneforskriften.' Altså ingen svekkelse."

Svarreplikk fra Gunnar Kvassheim (V), side 423:
"Når det gjelder naturvernloven og dens stilling, er poenget vårt at den verneformen har vært veldig velfungerende i de områdene hvor den gjelder i dag. Det skapes usikkerhet om grensesnittet mellom den lovgivningen og markalovgivningen slik som regjeringspartiene formulerer seg. Derfor har vi vært så tydelige på at vi ønsket at naturvernloven skal ha forrang. Det bygger på at den type vern som den ivaretar i disse områdene, er meget vel tilpasset det aktuelle formålet og de aktuelle utfordringene i disse områdene."

Innlegg fra Odd Einar Dørum (V), side 430:
"La oss f.eks. ta landbruk i Maridalen. Jeg var en av dem som kjempet hardt for å få naturvernlovgivningen tatt i bruk i Maridalen. Vi fikk verneplanen i 2001 da daværende miljøvernminister Siri Bjerke i Stoltenberg I-regjeringen fremmet forslaget. Det var et viktig forslag. Det var noe av det siste regjeringen gjorde, men det var et viktig forslag. Alle vi som har vært i Maridalen f. eks. og kjenner avveiningen mellom bønder som ble behandlet som leilendinger av Oslo kommune og fikk lov til å være litt frie innenfor de bestemmelsene, vet hva det betyr for kulturlandskapet. Alle vi som har sittet på velhuset og vært med på akkordforhandlinger mellom alle brukere, naturvernere, friluftsinteresser osv. og vet at man finner en lokal løsning, vet at dette ikke er overgrep, men at det er akkordforhandlinger i pakt med den holdning som har ligget i arbeidet med det som vi nå har til behandling i Odelstinget i dag. Derfor skulle jeg nok som Venstre-representant ha sett to forbedringer. Jeg skulle sett helt utvetydig at naturvernlovgivningen på de områder som er vernet etter den, og f.eks. Maridalen som også er vernet etter bestemmelser knyttet til naturvernlovgivningen, hadde hatt en klar forrang framfor markaloven. Jeg synes nok at det som står på side 12 i innstillingen, og som representanten Thorkildsen siterte, i beste fall skaper gråsoner. Det ville ha vært bra om man hadde ryddet de gråsonene av veien. Det ligger et forslag på bordet fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om det."

Votering

Forslag fra Høyre, Kristeilig Folkeparti og Venstre (38 mot 30 stemmer ikke bifalt):

"Forslag 1
§ 4 Arealformål, andre ledd skal lyde:

I områder som er regulert til spesialområde, for eksempel til naturvernformål, bevaring eller sikringsområde for drikkevann, eller områder som inngår i særskilte planer eller vedtak etter § 7 første ledd nr. 3 og 4, gjelder de restriksjoner som følger av de konkrete verne- eller planvedtak i tillegg til loven.

Forslag 2
§ 4 Arealformål, nytt tredje ledd skal lyde:

I områder som er vernet etter naturvernloven gjelder de bestemmelsene som følger av naturvernloven og verneforskriftene foran denne lov."
 

  text/htmlMetodelære: Hvordan tolke en lov
text/htmlBevar Maridalen som ei levende og livskraftig kulturbygd!
text/htmlMaridalens Venner: Markaloven
text/htmlHar vi fått et fundamentalt nytt natur- og kulturvernsyn?

dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349