Utdrag fra årsmelding Maridalens Venner 2008 angående markaloven

Markalovens forhold til naturvernloven og Maridalen landskapsvernområde

Maridalen ble vernet som landskapsvernområde med tilhørende forskrifter ved kgl.res. 31. august 2001, under navnet Maridalen landskapsvernområde. Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter. Bygd på verneforskriftene ble det av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i januar 2002 vedtatt en forvaltningsplan som inneholder nærmere retningslinjer for forvaltningen av området. Denne planen gjelder for en periode på ti år.

Maridalens Venner er av den mening at den kommende markaloven ikke skal bli gjort gjeldene for de områder i Marka som er vernet etter naturvernloven (naturreservater og landskapsvernområder), siden naturvernloven har et annet formål enn markaloven. I Maridalen landskapsvernområde mener vi at det kun er verneforskriftene (hjemlet etter naturvernloven) og den vedtatte forvaltningsplanen som skal gjelde.

I april sendte Maridalens Venner et brev til den politiske ledelsen i Miljøverndepartementet der vi ba om å få bekreftet vår oppfatning. (Fylkesmannen i Oslo og Akershus delte Maridalens Venners synspunkter.) Vi spurte den politisk ledelsen i Miljøverndepartementet om de deler Maridalens Venner og Fylkesmannen i Oslo og Akershus sine synspunkter om at det kun er verneforskriftene og den vedtatte forvaltningsplanen som skal gjelde i Maridalen.

Miljøvernminister Erik Solheim svarte 30. april bl.a. følgende: ”En viktig del av formålet med den nye markaloven er å fastsette Markas ytre grenser. Innenfor disse grenser vil det finnes områder som er vernet etter naturvernloven, enten som landskapsvernområde etter §§ 5-7 eller naturreservater etter §§ 8-10. Verneforskriftene for det enkelte område vil i utgangspunktet fortsatt gjelde. Det forhold at et område allerede er vernet etter naturvernloven, er dermed ikke til hinder for at det samme området også omfattes av ny markalov.”

19. desember 2008 la Miljøverndepartementet fram markaloven (Ot.prp. nr. 23). Tilrådingen ble godkjent i statsråd samme dag.

I § 4 Arealformål (i selve lovteksten) står det: ”I områder som er vernet etter naturvernloven […] gjelder de restriksjoner som følger av de konkrete verne- eller planvedtak i tillegg til loven.”

I proposisjonen er dette nærmere forklart slik på side 11: ”En del områder i Marka er vernet ved forskrift i henhold til naturvernloven, enten som landskapsvernområder etter §§ 5-7 eller naturreservater etter §§ 8-10. Særskilte begrensninger i arealbruken i slike områder følger av forskrift. Verneforskriftene for det enkelte område vil i utgangspunktet fortsatt gjelde. Eventuell motstrid mellom verneforskrifter og markaloven vil måtte avgjøres etter alminnelige rettskildeprinsipper. Departementet antar at markaloven normalt vil måtte gis forrang ved konflikt med verneforskriftene.” Videre står det på side 24: ”Det finnes en del områder innenfor markagrensen som allerede har spesielle restriksjoner i form av vernevedtak etter naturvernloven. […] Slike særskilte vedtak og restriksjoner vil i utgangspunktet fortsette å gjelde etter sitt innhold i tillegg til markaloven dersom de inneholder strengere bestemmelser enn det som følger av bestemmelser i eller i medhold av markaloven. De kan derimot ikke innskrenke det vern som følger av bestemmelser i eller i medhold av markaloven.” På side 39 står det: ”Slike vernevedtak kan ikke innskrenke markalovens bestemmelser.”

På flere viktige områder er det motstrid mellom verneforskriftene (hjemlet etter naturvernloven) og den vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde og den kommende markaloven. Vi vil trekke fram to saker:

1) Forvaltning av bygningsmassen i Maridalen
Markaloven har et generelt forbud mot bygge- og anleggstiltak. Dette forbudet omfatter også bygge- og anleggstiltak i landbruket. Forbudet gjelder oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom.

Dette er klart i strid med formålet med vern av Maridalen landskapsvernområde. I verneforskriftene punkt 6.2 står det:
”Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer kan gi tillatelse til: Oppføring av bygninger og anlegg som er nødvendige for landbruksdriften. Etablering av et begrenset antall boliger i henhold til godkjent plan, inntil et antall boenheter tilsvarende 1. januar 1975. Tilbygg og eksteriørmessige endringer av eksisterende bygninger.” Og i følgebrevet til den vedtatte forvaltningsplanen i 2002 skriver Fylkesmannen i Oslo og Akershus følgende: ”BYGNINGER OG ANLEGG. Dersom hensynet til drikkevannet tillater det, og andre kommunale forhold tilsier at det er ønskelig og mulig, hindrer ikke vernet en økning av antall husstander i dalen tilsvarende nivået 1.1.1975, under bestemte forutsetninger.”

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og kampen mot golfbaneanlegg som sto mest i fokus. Maridalens Venner var med på å forhindre en kommunal rivningsplan og bidro isteden til å få utarbeidet en statlig verneplan. I dag jobber foreningen for å oppnå formålet med vernet av dalen; å ta vare på et historisk jord- og skogbrukslandskap.

Den viktigste forutsetningen for at vern av Maridalen skal lykkes, er at bygda får utvikle seg som ei levende og livskraftig kulturbygd med et rikt og variert kulturlandskap. Tiltak mot gjengroingen av landskapet, bevaring og videreutvikling av bygningsmassen i dalen og tiltak for å fremme friluftslivet i Maridalen blir dermed viktige oppgaver. Siden vernemotivet er knytta til menneskelig aktivitet, er det en forutsetning at de som forvalter dalens natur- og kulturkvaliteter, får mulighet til å bo og leve der.

2) Tilrettelegging for å fremme friluftslivet
Maridalens Venner har, sammen med de store friluftsorganisasjonene, i en årrekke jobbet for en helhetlig ferdselsveiplan til, i, gjennom og fra Maridalen for å fremme friluftslivet i dalen. Etter at Maridalen ble vernet som landskapsvernområde i 2001, er det blitt anlagt to turveier i dalen; én fra Hammeren via Maridalen Bygdetun til Hønefoten i 2005, og én fra Brekke til Låkeberget i 2007. (Førstnevnte vei ble bygd i forbindelse med hundreårsmarkeringen av Norge i 2005. Turveien ble åpnet av to statsråder, Fylkesmannen og ordføreren.) Begge disse veiene ble behandlet i den rådgivende gruppa for forvaltning av Maridalen landskapsvernområde, og ble godkjent av Fylkesmannens miljøvernavdeling (som er forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet). Nye veier er under planlegging, jamfør punkt 5g: Fullføre byggingen av egne turveier til, i, gjennom og fra Maridalen. Flere av disse prosjektene er allerede vedtatt og finansiert av Oslo kommune.

Dersom markaloven skal komme i tillegg til den vedtatte forvaltningsplanen (som er bygd på forskrifter etter naturvernloven), vil disse tilretteleggingene for å fremme friluftslivet i dalen, kreve unntak fra det generelle forbudet mot bygge- og anleggstiltak (se § 7 i markaloven). Men dette krever imidlertid utarbeidelse av reguleringsplaner (noe som ikke er tillatt etter naturvernloven). Ved utarbeidelse av reguleringsplaner må oppstart godkjennes av Miljøverndepartementet. Deretter kan reguleringsplanen utarbeides etter plan- og bygningsloven, for så å bli godkjent av kommunen. Endelig må planen stadfestes av Miljøverndepartementet før den får rettsvirkning. Departementet kan endre kommunens plan dersom det anser det nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål.