Villmarksvalsen

Når vårsola varmer og ler,
det drypper fra tak og fra gren.
Du framfor deg skogene ser,
naturen så vakker og ren.
Og tankene flyr langt av sted.
Langt bort ifra jobben og stress.
Du reiser fra byen til stillhet og fred,
der vårbekken er i sitt ess.

Refreng:
Her har du sommer og vinter,
ja, alt det som fint er.
Natur som kan skjenke deg ro.
Og mellom granskog og greiner,
skydd av småkratt og einer,
har orrhøna funnet sitt bo.
Ved Øyungen velkjente stier du trår,
over Tømte og Kalvsjø'n du villmarka når.
Ja, både skogen og våren,
de hilser godmorgen til deg,
ja, i dag som i går.

Når bjørka får farge av høst,
og lufta blir klar som krystall,
det er som du hører en røst
som kommer fra skoghuldras trall.
Hun lokker deg ut for å se
sin høstdrakt i nyfallen sne.
Det er som du helst både gråter og ler,
for eventyrlandet du ser.

Refreng: Her har ...

Ole A. Svendsen, fra årsskrift Maridalens Venner 2006