Variasjon og gradvise overganger fra frisk mark, via fuktig og våt mark, til ulike typer myr, hvor alt er ryddet for trær og busker, tuer er slettet og det er jevnlig slått, der dekning av moser er vektlagt

Foto: Tor Øystein Olsen, 3. november 2024. Klikk på bildene for å få de høyoppløselige.

Fra 'Henrikkroken', der Slåttemyrbekken kommer ut på Slåttemyra. Det er noenlunde samme høydenivå fra der bekken kommer ut nordvest på Slåttemyra, men med en stor variasjon i artssammensetningen på bare noen meter og gradvise overganger gjennom en slak helling mot nord med rik og frisk mark i starten, med gradvis overgang mot en rik fukteng (seminaturlig våteng) og våtmark, som gradvis går over i ei intermediær/rik fastmattemyr (slakmyr). Det er særlig mosedekket i bunnsjiktet som forteller mest om endringene. Helt i nord (nedenfor jernbanen) er det slak helling mot sør, der begge dreneringene ender i Slåttemyrbekken. Helt i nordvest er det en stabil kilde (eustatisk kilde), som gjennom hele året tømmer ut kaldt næringsrikt vann. Nedenfor kilden får vi da ei velutviklet kildemyr, som drenerer som et slags 'dråg' ned mot bekken, og møter siget fra 'Henrikkroken'. Vi ser på bildene rute 14 og rute 13. Ute på myra er rute 12.

Foto: Tor Øystein Olsen, 3. november 2024. Klikk på bildene for å få de høyoppløselige.

Fra ruteanalyser moser av Torbjørn Høitomt, Biofokus, 2021/2022.
Dekningsgrad 1–8. 1: <1/128, 2: 1/64–1/128, 3: 1/32–1/64, 4: 1/16–1/32, 5: 1/8–1/16, 6: 1/4–1/8, 7: 1/2–1/4, 8: >1/2. Rutene er 3 m x 3 m, unntatt brannflatene, der grensene følger ytterpunktene for bålplassene.

Klikk på oversiktskartet over 41 fastruter, og få større kart, eller denne lenka.

'Henrikkroken' var før rydding av trær og busker våren 1999, gråor-/heggeskog, med innslag av stor gran og bjørk. Vi har kalt kroken der Slåttemyrbekken kommer ut, og møter Slåttemyra, for 'Henrikkroken', etter jägmästare Henrik Holmberg, som utførte ryddingen. Etter rydding av trær og busker, har det vært slått og raket hvert år siden 1999, og flere trær har blitt ryddet bort. Stubber og tuer har også blitt fjernet. Vegetasjonsanalysene for høyere planter, startet i 2000, og har pågått hvert år etter det. De har blitt utført av Tor Øystein Olsen. Tilsvarende moseundersøkelser ble utført av Torbjørn Høitomt, Biofokus, i 2021 og 2022.

Beskrivelse av endringer i feltsjiktet siden 2000

 

Beskrivelse av mosedekket i 2022

 

---

Fra "Edvardsen, A., Halvorsen, R., Bratli, H., Bryn, A., Dervo, B., Erikstad, L., Horvath, P., Simensen, T., Skarpaas, O., van Son, T.C. & Wollan, A.K. 2024. Natur i Norge. Variasjon satt i system. – Universitetsforlaget, Oslo.":

De viktigste komplekse miljøvariablene

Side 172: "Flere miljøvariabler er relevante for mange økosystemer. Det er derfor nyttig å gi en felles beskrivelse av de viktigste miljøvariablene før vi ser nærmere på hvordan de påvirker artssammensetningen i de enkelte økosystemene. Vi har gruppert disse komplekse miljøvariablene i fem temaer: hvor stor del av tiden bakken er dekket av vann, vanntilførsel til landsystemer, næringsstofftilførsel, saltinnhold og dominerende kornstørrelse (størrelse på partikler som stein og liknende)."

[…]

Varigheten av tørrlegging og overgangen mellom vann og land

Side 175: "Flombeltet langs elver og innsjøer
I uregulerte vassdrag bestemmes flomregimet først og fremst av fire faktorer: nedbørfeltets størrelse, nedbørmengden og hvordan nedbøren fordeler seg gjennom året, hvor mye av nedbøren som faller som snø, og om nedbørfeltet påvirkes av smeltevann fra bre.

Den vertikale utstrekningen av flombeltet langs elver bestemmes av en kombinasjon av flomregime og flomvannføring. Elveløpets form og terrengformen som omgir elva, bestemmer flombeltets horisontale utstrekning."

[…]

"Gradienten fra mykmatte til tue i myr
Når vi går på en myr, veksler vi mellom å gå på tørre og våte steder. I NiN bruker vi variabelen LM-TV Tørrleggingsvarighet til å beskrive denne variasjonen som også kan beskrives som variasjon i mikrostruktur, fra LO-MY Mykmatte, LO-FA Fastmatte til LO-TU Tue."

[…]

Side 176: "Vanntilførsel til jorddekt fastmark
De to variablene som sier noe om vanntilførselen til jorddekt mark, LM-VM Vannmetning (tabell 4.1) og LM-UF Uttørkingsfare (tabell 4.2), kan ved første øyekast virke identiske, men de gir uttrykk for ulike egenskaper ved fuktigheten i jorda gjennom vekstsesongen. Vannmetningen bestemmes først og fremst av hvor ofte vann blir tilført, om det kommer lite eller mye vann, og om det tilførte vannet samles opp eller renner unna. Uttørkingsfaren bestemmes av en kombinasjon av terrengform, eksposisjon (solinnstråling) og jorddybde. Vannmetningen forteller hvor fuktig jorda stort sett er, det vil si medianverdien for markfuktighet.

[…]

Side 190: "Grensa mellom fastmarkssystemer og våtmarkssystemer
NiNs definisjon av NA-V Våtmarkssystemer krever at organismene har god og stabil vanntilgang og er tilpasset et liv under vannmettete forhold. Dette finner vi på steder der grunnvannsspeilet er tilstrekkelig nær markoverflata eller har god tilførsel av overflatevann. Våtmarkssystemer mangler imidlertid vannlevende organismer og har vanligvis en vanndekning mindre enn 50 % av tiden. Våtmarksgrensa trekkes mellom to trinn langs variabelen LM-VM Vannmetning (se tabell 4.1); LM-VM_c fuktig (mark) tilhører fastmarkssystemer, og overgangstrinnet LM-VM_z våt (mark) tilhører våtmarkssystemer. Hovedtypegruppa våtmarkssystemer inkluderer all myr, det vil si torvmark der det akkumuleres torv. Men – all torvmark er ikke våtmark. Under spesielle forhold kan nemlig tykke organiske jordlag som tilfredsstiller definisjonen av torv, også dannes på fastmark (se kapittelet om torv i del 3). Hovedtypegruppe NA-V inkluderer også kilder, det vil si mark med LM-KI Kildevannspåvirkning som minst er LM-KI_d klar.

Grensa mellom NA-T Fastmarkssystemer og NA-V Våtmarkssystemer er spesielt vanskelig å trekke der fuktig, torvmosedominert fastmark, for eksempel grunntyper for fuktskog og fukthei (VM_bc) i NA-TB01 Fastmarksskogsmark og NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside, går gradvis over i NA-VB01 Myr- og sumpskogsmark eller NA-VA01 Åpen jordvannsmyr. I kvartærgeologien er det lang tradisjon for å trekke grensa for torvmark ved 30 cm torvdyp, men denne 'geologiske torvmarksgrensa' er ingen økologisk grense. Myrvegetasjon kan finnes på svært grunn torv, mens tuevegetasjonen i kanten av kalkfattige myrer på dyp torv kan ha en artssammensetning som skiller seg lite fra artssammensetningen i fuktig fastmarksskogsmark. Begge disse tilfellene tilordnes våtmarkssystemene.

I tillegg finner vi en vanskelig overgang mellom fastmark og våtmark i fuktig, gjerne kalkrik, kildevannspåvirket skogsmark (høgstaudeskog som tilhører NA-TB01) eller fjellhei (som tilhører NA-TA03) og våt grunnkilde (som tilhører NA-VC03 Grunnkilde) med tilsvarende kalkinnhold. I disse tilfellene skal grensa trekkes på grunnlag av om artssammensetningen domineres av organismer som er tilpasset vannmettete forhold eller ikke."

[…]

Side 179:

"Næringsstofftilførsel

Alle organismer er avhengige av mineralnæring, og i de aller fleste økosystemer finner vi derfor forskjeller i artssammensetningen mellom steder med lav og steder med høy konsentrasjon av tilgjengelige mineralnæringsstoffer. Viktigst for planteproduksjonen er makronæringsstoffene kalsium (Ca), magnesium (Mg), kalium (K) og natrium (Na). Mikronæringsstoffer som bor (B), selen (Se), jern (Fe), mangan (Mn) og molybden (Mo) kan også begrense veksten. I jord følger dessuten innholdet av makronæringsstoffene nitrogen (N) og fosfor (P) i stor grad de andre makronæringsstoffene."

---

Les også om markfuktighet her: https://www.slu.se/institutioner/mark-miljo/miljoanalys/markinfo/standort/markfuktighet/