Trollsteinen ved kirkeruinen

Av Tore Furuberg, fra årsskrift Maridalens Venner 1986.

I gamle dager, før kristendommen kom til Maridalen, så var dalen tilholdssted for en hel flokk med troll. Opprinnelig hadde de tilholdssted i åskantene nede i byen, men ettersom det ble flere mennesker der, trampet de oppover i Maridalen og slo seg ned i åssiden.

De var noen ordentlige fælinger. Om nettene trampet de fram så det dundret i jorden. Om dagen holdt de seg i skjul, for sola måtte ikke skinne på trollene og gjøre dem om til steinrøyser. Hver morgen skyndte de seg opp til skjulestedene sine i Fagervannåsen og Solemskogen før solen steg opp over åskammen.

Trollene var både store og små, men haler hadde de alle sammen. Og når de var ute og gikk om natten, pleide den største å gå først. De andre holdt hverandre i halene og fulgte etter. Det dundret fælt i jorden når trollflokken kom trampende. Det var mang en bonde som fikk både åker, eng og småskog ødelagt. Maridølene ble både sinte og ergerlige på trollene, men det var ingen som ville risikere liv og helse på å ta kampen opp mot dem.

I Maridalen gikk det som det gikk overalt når kristendommen gjorde sitt inntog. De bygget en kirke og på den et klokketårn. Hver gang de skulle møtes i kirken, ringte de med klokkene. Denne lyden var den verste trollene noen gang hadde hørt. De jamret seg felt der de lå i skjul oppe i åssidene.

Maridølene oppdaget nå at de hadde noe som de kunne skremme trollene med. De ringte med klokkene så fort de fikk en anledning. Trollene jamret seg mer og mer. De visste ikke hva de skulle finne på.

I fortvilelsen tok de til å kaste stein. Men det var ikke enkelt å holde seg i skjul for sola, og samtidig kaste stein. Alle steinene ramlet i Maridalsvannet. Maridølene så at trollene var desperate. De fortsatte å ringe med klokkene alt de kunne.

Trollene jamret seg mer og mer høylydt. Det største trollet fikk øye på en svær stein som lå like ved ham. Trollet bøyde seg ned og klemte om den svære steinen så det sprakte. Trollet tok og kastet steinen av gårde, i retning mot kirken, med all den kraft det greide. Det gikk et sus gjennom luften. Trollene ble nysgjerrige. De spratt frem fra skjulestedene sine for å se hvordan det gikk, men solen som var kommet frem, gjorde dem om til steinrøyser alle sammen.

Steinen? Ja, den bommet på kirken med noen få meter. Den ligger der den dag i dag. Og oppe på steinen kan du se avtrykket etter hånden til trollet som kastet den.

I Fagervannåsen er det et sted som heter Skarshøgda. Der er det ei lita hule med en stor steinrøys utenfor. Og hvis du leter litt borte i åsen ved Solemskogen, finner du sikkert huler og steinrøyser etter trollene der også.

Trollene som kastet stein er et eventyr som har gått på folkemunne i Maridalen i mange år.

Bidragsytere til denne versjonen av eventyret har blant annet vært Frantz Solberg, Kåre Hagen og Bjørn Berntzen.

Det skal også finnes en "trollstein" til i Maridalen. Er det noen som kjenner den historien?