Tømmerskog

Dyp snø og kulde,
Skarslia i januar ...
Tømmer skal kjøres
av hest og kar ...
Granene snøtunge,
kroket i rygg ...
Skogen er stille,
øde og trygg ...

Tømmer i velter,
lunnet sist høst ...
Kjøring gir penger,
er kjørekars trøst ...
Lag etter lag,
barket for hand ...
Ned lia det skal,
til elv og vann ...

Bronen står stille,
tygger sin mat ...
Krefter må til,
det blir harde tak ...
Kjørekaren hviler,
ved bålet han sitter ...
Skrika er nær,
og meisene titter ...

Veien er måket,
pakket og klar ...
ned ... den svinger
gjennom tettskog og snar ...
Kollene hilser
midt der imot ...
Utålmodig blir Bronen,
tramper med sin fot ...

Tømmer lesses
på doningen opp ...
Stokk etter stokk,
snart er det nok ...
Kjettinger strammes
med kraft og stønn ...
Det klirrer fra stål,
saks og bennebjønn ...

Lasset er klart,
tømmene slår ...
Det høres rop,
av sted det går ...
Hesten kaver,
muskler tar i ...
Nedover går det
den skogkledde li ...

Seletøy knirker,
geita knaker ...
Bronen stamper,
og svetten damper ...
Dunk og slag
fra doning og drag ...
Trampende ben
over snø og sten ...

Tømmene strammes,
det ropes ..., bannes ...
Det rister og skaker,
duver og knaker ...
Hesten bremser,
lasset, det skrenser ...
Hei ..., hvor det går ...!
Slik fart det får ...!

Hesten i gange,
snart er den nede ...
Lasset den drar
fram til veltestedet.
Tømmer tas av
i lag ved land.
Slik var tømmerskogen
før ... en gang ...

Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2001