 |
| Hjem > Kulturlandskap > Slåttemark > Slåttemark i Maridalen | ||
Slåttemark i MaridalenMaridalens Venner restaurerer og utfører årlig pleie av slåttemarker i Maridalen.
|
||
|
Maridalens Venner skiller mellom kulturmarkstypene slåttemark, beitemark og (full)dyrkamark, med utgangspunkt i tidligere tiders bruk og forskjellig naturgrunnlag. Dyrkamark er de arealene som ble fulldyrket og gjødslet, slåttemark er de områdene som ikke egna seg til fulldyrking, men ble kun ryddet og slått, og hadde for godt jordsmonn til å bli brukt bare til beite. Beitemark kunne være skogsområder der dyra gikk fritt i en mer lysåpen skog enn i dag, eller inngjerdede områder nær gårdstunet, som ble beitet av de dyra som bonden hadde bruk for daglig, eks. hestehavnehage. Vi kaller beitemark og slåttemark for gammel kulturmark, dvs marka er verken pløyd eller gjødslet, den naturlige vegetasjonen er ryddet for trær og kratt, og deretter høstet gjennom slått eller beite. Vegetasjonen på gammel kulturmark blir dermed kalt seminaturlig; dvs. vegetasjonen har en artssammensetning som er framkommet gjennom høsting og annen bruk av naturlig vegetasjon, og som består av viltvoksende arter, ikke innplantede eller innsådde. Slåttemark og beitemark i hevd er blant de mest sjeldne og artsrike naturtypene vi har i Norge, og som vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på. I tillegg er de viktige kulturhistorisk og landskapsmessig. Slåttemark og beitemark i bruk har noenlunde lik artssammensetning, men slåttemarka blir slått etter midten av juli, og eventuelt høstbeitet, mens beitemarka blir beitet hele vekstsesongen, og favoriserer arter som ikke blir beitet, som stikkende og giftige arter.
Maridalens Venner restaurerer, og utfører årlig slått, av ulike typer slåttemark, med forskjellig naturgrunnlag, langs den gamle middelalderkirkeveien fra Hammeren til Kirkeruinen, og videre til Maridalen kirke. Disse slåtteteigene vil, ferdig restaurert, vise et tverrsnitt av de viktigste kulturmarkstypene, naturtypene og vegetasjonstypene som naturlig hører hjemme i kulturbetinget natur i dalen. I tillegg har vi ryddet slåttemarka som gir utsikt på Låkeberget, og enga rundt Martinhytta. Vi kartlegger også floraen på disse slåtteengene, og vil da dokumentere artsmangfoldet av høyere planter i kulturbetinget natur i dalen. Disse artslistene vil bli revidert hvert år for å følge utviklingen av artssammensetningen. Verdifull slåttemark i Maridalen:
Bjørkelunden (magereng)Bjørkelunden (magereng) på Hammeren ("Kjerkebyhagan"). Stubber og steiner vil bli fjernet, slik at enga etter hvert blir slett. Trær og busker vil bli tynnet. Nye styvingtstrær vil bli rensket for stammeskudd og rotskudd. Slåttemarka er skrinn, men det er mengder av rødlistearten solblom. Styvingstrærne blir høstet hvert femte år. Enga vil bli slått og raket.
RikengaRikenga (før kalt friskmarksenga) er artsrik, med to store og gamle styvingstrær, som er blitt restaurert. Trær og busker er ferdigryddet. Nye styvingtstrær vil bli rensket for stammeskudd og rotskudd. Styvingstrærne blir høstet hvert femte år. Enga vil bli slått og raket. Stubber og steiner fjernes kontinuerlig, for å lette slåttearbeidet.
LøvengaLøvenga (lauveng) med gamle og nye styvingstrær. Artsrik eng med engnellik, timian og flekkgrisøre som blir slått og raket, og rotskudd og stammeskudd på styvingstrærne blir fjernet. Stubber og steiner vil bli fjernet, for å lette slåttearbeidet. Styvingstrærne blir høstet hvert femte år. Hevdet løveng er en akutt truet kulturmarkstype.
BekkedalenBekkedalens nedre og øvre del er ferdigrestaurert. Enga er meget frodig langs bekken med mye hanekam og skrinn på sidene med solblom og timian. Enga vil bli slått og raket. Stubber og steiner fjernes. Noen nye styvingstrær er blitt laget. Restaureringen av den midtre delen av bekkedalen fortsetter i år.
TørrengaTørrenga rundt Kirkeruinen er artsrik og vil bli slått og raket. Her fins marinøkkel, engnellik, enghavre, dunhavre og tysk mure. Eplenype er en sjelden rosebusk.
StrandengaStrandenga ved Lautabekkens utløp vil bli brent eller slått og raket i hvertfall hvert tredje år. Her er det mye hanekam og skjoldbærer.
KirkebjørkelundKirkebjørkelunden omkranser kirka i dalen. Den vil bli slått og raket. Fine bjørker som står spredt. Busk av rognasal fins.
Martinhytta ved Vaggestein får også en fin blomstereng med mye ballblom og grov nattfiol.
Du kan lese mer om slåttemark ved å trykke på knappen nedenfor.
|
||
|
|
Tips en venn
Skriv ut
Oversikt over arrangementer:
:Maridalsspillet
:
Årbok Maridalens Venner 2024
Video av Johnny Fagerstrøm 2021:
Film om Maridalen
:
Margaretakirken i fordums drakt video
:
Maridalen. NRK 1972
:
Digitalisert kart over Maridalen
:
Historiske ferdselsveier fra Oslo gjennom Nordmarka til Hakadal og Hadeland
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349