Skjærsjødammen

Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

Skjærsjøen er siste vann i Vestre Nordmarksvassdrag før det renner ut i Maridalsvannet. Tidligere lå det en demning av tre lenger ut i Skjærsjøen. Demningen her ble oppført i 1890 og er bygd av tilhugget stein med damkrone av betong. Damanlegget ble anlagt i forbindelse med tømmerfløtingen og Hammeren kraftverk. I fløtingsløpet var det sju luker. På nedsiden av demningen er en liten skåttbru av tømmer og en nærmere 100 m lang skåvegg av tilhugget stein som delvis er stiftet sammen.

Av damtyper skiller vi mellom kistedam av laftet tømmer fylt med stein, fyllingsdam bygd av stein og/eller jord, bukkedam av skråstilt tømmervegg, steindam bygd opp av granittblokker og betongdam.

Da Akerselvens Brukseierforening overtok vannrettighetene, fløtingen samt plikten til å vedlikeholde demningene i 1876 ble de gamle kistedemningene gradvis skiftet ut med steindemninger. Bare et par steder eksisterer det i dag kistedemninger, ved Myrtjernet og Store Gørja. Disse er imidlertid av nyere dato, men de er fine illustrasjoner på tidligere tiders demninger. Bjørnsjødammen er et flott stykke ingeniørkunst fra 1886. Her er kranen på skinner og galgen til å plassere lukene ved. Demningen er 40 m lang, 2,5 m bred og 6 m høy. På nedsiden er en skåttbru av tømmer. Denne demningen er blant de eldre i Marka, og pga. dens kompleksitet har den også en fin historisk verdi. Bjørnsjøelva har sitt ”helvete” omtrent midtveis hvor det hendte at tømmeret satte seg fast. I Katnoselva var Kvernhusfossen ekstra ille.

Øyungsdammen lenger øst er blant de største i Marka med en lenge på 195 m, en bredde på 4 m og en høyde på 6 m. Demningen ble aldri fullført. Det var planer om enda høyere regulert vannstand. Øyungsdammen er et landemerke og har stor betydning for alle de tusener turgåere som tar veien opp fra Skar. I elva finnes mange skåvegger og steinforbygninger som vitner om tidligere tiders fløtning.

Flere av veiene i Marka ble bygd i forbindelse med damreguleringen. Nordmarksveien ble i den sammenheng bygd fra Hammeren til Skjærsjøen rundt 1900. Veien til Øyungen ble fullført i 1908 i forbindelse med arbeidet på Øyungsdammen tidlig på 1900-tallet. Av kulturminner fra skogbruket kan nevnes hesteveier for vedhogst fra tidlig på 1900-tallet i Vaggestenkollen, Hansakollen mv. Damvokterboligen ved Skjærsjøen er bygd sist på 1800-tallet. Mange kan ennå huske at Petra "Skjærsjødammen" bodde der tidligere. Nå er huset hvilebrakke for Vann- og avløpsetaten.

Fløtningsdammer i Østre og Vestre Nordmarksvassdrag