Skarselva

Skarselva bruser fra skog til dal,
om våren den kraftfull flommer.
Fra Markas sjøer og stille vann,
med liv og sang den kommer.
  I stryket ved dammen fossekall dukker.
  Granene står der og lytter og bukker.
  Når ... dagen går mot kveld ...

Tømmeret for gjennom dammen,
i det fossende, ville stryk.
Mens fløterne viste det veien,
og kvelden var lys og myk.
  Mot him'len hørtes drønn og støyt.
  I fossen hvirvlet skum og sprøyt.
  Og ... stokkene danset av sted ...

Ved Susensvingen ..., der var det liv,
spinneriet ... lå der en gang.
Dammen demte elva opp,
der hørte du arbeidernes sang.
   I dag er alt bare sagn og minner.
   Murer og stein er alt du finner.
   Men ... elva bruser som før ...

Når dalen åpner seg vid og mild,
elva seg rolig slynger.
Langsetter marker og stille skog,
der sivet i vinden gynger.
  Beveren bygger der sin hytte.
  Gjedda den lurer på sitt bytte.
  Og ... sommernatta den lyser ...

Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 1997