Sander gård

Kilde: Jahn Børe Jahnsen, fra "Kom til den fagre Maridal", 1972.

Sander gård Tegning: Tom Stensaker

Denne gården ved Maridalsvannets nordøstlige hjørne ligger høyt og fritt foran oss like øst for brua over Dausjøelva. Sander hører til de eldste gårdene i Maridalen. Gårdsnavnet er et vinnavn, egentlig sand- og vin-slette. På grunnlag av navnet kan vi med sikkerhet slå fast at gården er fra før år 800 e. Kr. Det finnes forøvrig bare en vin-gård til i dalen, nemlig Skjerven, og de eneste gårder i dalen som sannsynligvis er eldre enn vin-gårdene er de som har rene naturnavn.

Sander nevnes i skriftlige kilder allerede i middelalderen. Ifølge Biskop Eysteins Jordebok eide Nonneseter Kloster 4½ øresbol i gården, mens Korskirken i Oslo eide tilsammen hele tretten øresbol. Jordeboken forteller oss også at Sander allerede da var delt i to bruk, noen av de øresbol som Korskirken eide, var nemlig i «Østre Gården». Sander ble lagt øde ved Svartedauen og neste gang den nevnes i kildene er i en jordebok over stiftets gods i 1574. Da eier Akers prestebol 1 skpd. malt i gården og prestebolet beholdt denne delen gjennom hele 1600-tallet.

Resten av gården må ha tilhørt Nonneseter Kloster gjennom hele middelalderen. En del av gården ble visstnok lagt ut til bymark i 1629. En jordebok fra 1631—32 gir en oversikt over Nonneseters klostergods, som siden 1614 var forlenet til kansleren Jens Bielke til Østråt. Her er oppført «Sande Øde i Martedalen», som skal utrede to daler eller en tylft godt sagtømmer. I jordeboken for 1635—36 utreder Østen Sande i Martedalen det samme som i 1631—32. I 1647 sies kansleren å eie ½ skpd. i «Sandemb». Tiden mellom 1630 og 1730 regnes av mange for å ha vært den beste setertid for Aker. I den skogen som hørte til Sander lå det i denne tiden to setre, nemlig Evenseter og Halvorseter. Begge disse setrene har vel bare vært i bruk en kort tid. I 1666 utarbeidet Akers sogneprest, Lars Ibsen Quisling, et mantall, og her finner vi at mannen på Sander dengang het Even. Det kan være ham som har anlagt denne seteren, og Halvor kan være en annen oppsitter på Sander. Dette er forøvrig de eneste eksempler i Aker på at setre er oppkalt etter folk. Turgjengere i Lillomarka vil på kartet finne Evensetermyra øst for Solemskogen, og ennå for 60—70 år siden var det svake tufter etter setra like på nordsiden av myra. Halvorsetra vet vi ellers ikke noe om, derimot forekommer senere en husmannsplass Halvorstuen under Sander, men hviken forbindelse det er mellom disse er uvisst.

I tidsskriftet St. Hallvard kan vi lese om et spill som foregikk i Maridalen i 1687. Gårdbruker Ole Sandar samlet bøndene fra gårdene omkring til terningsspill om en kalv. Det fortelles ikke hvem som vant kalven, men spillet førte med seg drikk og slagsmål, slik at Erik Skar nesten fikk sitt banesår av Anders Aulie. Saken kom for retten. Da var imidlertid den hovedansvarlige for tildragelsen, Ole Sander død. De andre måtte love at de for fremtiden måtte «entholde» seg fra slik spilling.

Den delen av Sander som tidligere hadde tilhørt Akers prestebol og som nå var krongods ble kjøpt av Gerhard Treschow i 1699. Han solgte denne delen til Lars Hanssøn Hammer i 1716, og Lars kjøpte i 1726 resten av gården, dragonkvarteret Sander. Sander synes altså på denne tid å ha hatt en viss tilknytning til militærvesenet.

Sander har etter denne tid vært samlet. Hammer døde i 1733 og enken Anne Jørgensdatter solgte i 1744 gården til agent Nils Nilssøn, borger i Christiania. Nils Nilssøn bodde egentlig i Vaterland og var en meget formuende mann. Han ble i 1743 lignet for en formue av 4000 rd. og eide foruten Sander også Sandaker, Dælengård ved den nåværende Lakkegaten og Kambo i Smålenene. Han fikk noen år senere kongelig bevilling til å bygge en sag på gården Sander.

Lars Nilssøn overtok gården i 1779. Etter auksjon i 1792 ble Bernt Anker eier av gården og etter ham Peder Anker fra 1806. I 1820 skriver Jens Kraft om Sander: «Sander, en Gaard i Maridalen, Matr. No. 42, af Skyld 1 Skpd. 11 Lpd., tilhørende Statsminister Anker. Gaarden har god Jord, betydelig Skov, god Beliggenhed og et Vandfald, som ei benyttes. Den har videre 7 Huusmænd, en Udsæd af 40 Tdr. Korn, og føder 10 Hæste, 30 Køer og ligesaamange Faar».

Sander tilhørte Nordmarken gods til 1912, da den ble kjøpt av kommunen. Liksom på andre gårder i dalen har forpaktningen senere gått i arv gjennom flere generasjoner.

I forrige århundre var det liv på tunet på Sander. Da passerte plankekjørerne gjennom her på sin vei fra Hakadal til Brekke etter Greveveien. Ennå kan en tydelig se veien som går fra tunet ned til vannet, hvor kjørerne tok isen fatt over til Brekke. Johs. Dahl forteller i sin bok, «Nordmarka», at «Brekkekjørera» hadde hvilestue her på Sander. Her drakk de kaffe både på utvei og på hjemvei. Hvilestua var sannsynligvis den lange smale drengestua som står fremdeles i dag og er det eldste hus på gården. De opprinnelige små vinduer er bevarte, likedan tømmermannspanelet. På vestre langvegg er tilbygget boder og et åpent bislag. Gårdsklokken sitter på gavlen av huset. De øvrige hus på Sander i dag er av nyere dato, men en branntakst fra grev Wedels tid på 1800-tallet forteller oss at selv om stedet var enkelt bygget så var det hele 16 forskjellige bygninger, blant annet to store låvebygninger som var de mest verdifulle.

I husmannsregisteret fra 1771 er det ført opp fire husmannsplasser under Sander: Søndre Stuen, Saugstuen, Aaden og Halvorstuen. Om flere av disse har vi ingen eller svært få opplysninger. Vi kan bare stille spørsmål. Søndre Stuen er ukjent i dag. Kan det være den samme som Sanderstuen? Aaden er også ukjent i dag. Kan det være det samme som Midtodden? Jens Kraft forteller i 1820 at Sander har hele 7 husmannsplasser. Vi kjenner navnene på dem alle og vet hvor de har ligget eller fremdeles ligger. Det er Saugstuen (senere kalt Berntsberg), Sanderberget, Halvorstuen, Slåttebråten, Sanderstua, Gresstua og Monsetangen.

Det store antall husmannsplasser viser at Sander var en av de største gårdene i Maridalen og det var ikke tilfeldig at Maridalsvannet helt opp til det 18. århundre jevnlig ble kalt «Sander Søe».