I norsk naturvern er det vanlig å skille mellom vern av natur i naturtilstand, og vern av kulturbetinget natur (hevdet natur), der vernemotivet er en bestemt kulturtilstand, f.eks. en skjøttet slåttemyr eller en havnehage. Mange av verneområdene i Norge representerer urørt eller lite påvirket natur, der vernemotivet er natur i naturtilstand, med lang kontinuitet, der en ønsker å opprettholde naturlig tilstand og utvikling.
De fleste verneområdene er imidlertid noe påvirket av tidligere høsting av naturen, kulturbetinget natur (der bl.a. rydding og høsting av trær og busker og langvarig slått og husdyrbeite – med lang kontinuitet – er en viktig økologisk faktor), og i en god del verneområder er formålet med vernet knyttet til denne tradisjonelle bruken. I slike områder er det nødvendig med spesielle skjøtselstiltak for å ta vare på verneverdiene, og vernemotivet er dermed en gitt kulturtilstand; for eksempel en hevdet slåttemyr. Størstedelen av Maridalen er avhengig av riktig skjøtsel for å ta vare på formålet med vernet.
Kirkebyhagen 1995 og 2005 fra Kirkeruinene
Kirkebyhagen vest for jordene til Kirkeby var gjengrodd "edelløvskog" i 1995. Bildet viser raking av slåtteenga ved Kirkeruinene olsok 1995. Foto: Trygve Christensen
Restaureringen av Kirkebyhagen har kommet langt i 2005. Se store hevdete askekaller i løvenga. "Edelløvskogen" er omgjort til verdifull kulturbetinget natur (gammel kulturmark). Merk også at åkerholmen midt på bildet er ryddet for trær. Fotomotiv som fra 1995. Foto: Tor Øystein Olsen
De første tiårene av en gjengroingssuksesjon er preget av stor blomsterprakt og høyt biologisk mangfold. I neste fase, der skogen lukker seg, synker imidlertid det biologiske mangfoldet raskt og landskapet mister sin åpne karakter og dermed sine fremste estetiske kvaliteter. Kulturlandskapsarealer i Maridalen som ikke lenger er i aktiv drift gjennomgår nå ulike faser i dette suksesjonsforløpet, til dels med tett gjengrodd skog som resultat. Men restaureringsarbeidet av verdifull kulturmark de senere år viser at det nytter.
Fra Olsok i Maridalen 1995. Kirkebyhagen i bakgrunnen er gjengrodd edelløvskog. Åkerholmen litt til høyre i bildet har også grodd igjen med løvtrær. Foto: Trygve Christensen
Fra Maridalsspillet 2005. Deler av Kirkebyhagen er restaurert etter 30–40 års gjengroing. Vi ser tydelig de monumentale styvingstrærne i løvenga. Åkerholmen er også ryddet for trær. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen på Maridalens Venners årsmøte 2018: "kirkeruinene i en katedral av et landskap". Foto: Tor Øystein Olsen
Kirkebyhagen 1995 og 2005 litt nærmere
Litt mere nærbilde av den gjengrodde Kirkebyhagen i 1995 bak jordene på Kirkeby (vest for). Merk også den gjengrodde åkerholmen midt på bildet, den stengte for utsynet fra Kirkeruinene. Foto: Trygve Christensen
Samme motiv som i 1995. Slåtteengene med store gamle askekaller (styvingstrær) åpner seg bak jordene på Kirkeby. Foto: Tor Øystein Olsen
Gjengroingen av kulturlandskap truer mangfoldet av arter. Om lag halvparten av truede og sjeldne arter er knyttet til ulike former for kulturmark. Vern av biologisk mangfold forutsetter derfor ikke bare vern av såkalt uberørt natur, men også vern av kulturmarker, samt kunnskaper om hvordan vi skal skjøtte dem.
Litt nærmere den gjengrodde Kirkebyhagen i 1995. Foto: Trygve Christensen
Samme motiv i 2005. Foto: Tor Øystein Olsen
Se også historiske og nye flybilder fra 1881.