Om kulturminner

Vårt syn på landskapet

Kulturminner er faste spor etter menneskelig aktivitet i landskapet. Som eksempler kan vi nevne gårder og husmannsplasser, steingjerder, gårdsveier, rydningsrøyser, tømmerfløtningsanlegg og koier. Det er ikke alltid lett å sette grense mellom "natur- og kulturminner", det kommer an på hva slags bakgrunn iaktageren har.

Landskap og kulturminner kan vi se på som ei bok vi kan lese i om hvordan mennesker har utnytta naturressursene, og har satt sitt preg på "boka" med kulturspor. Et rikt landskap er lesbart og forståelig; sporene er lette å lese, og de finnes i en helhetlig hevdhistorisk "riktig ramme". Dersom landskapet har kulturspor av forskjellig alder, sier vi at landskapet har stor historisk variasjon, og dersom sporene også er av svært høy alder, sier vi at det har stor historisk dybde. Maridalens kulturlandskap og kulturminner vitner om eldre tiders naturutnyttelse og ressursbruk, og kulturminnene er av forskjellig slag og alder. Maridalens kulturlandskap gir derfor muligheter til tolkning og forståelse av det historiske forløpet i området.

Når vi ser på landskap og kulturminner utifra et kulturhistorisk perspektiv, bør vi være oppmerksom på hvilket forhold iaktakeren har til landskapet. En som er født og oppvokst på en gård i Maridalen oppfatter omgivelsene annerledes enn en turgåer fra f. eks. Majorstua. For en turgåer er Maridalen et rekreasjonslandskap, for en gårdbruker først og fremst et produksjonslandskap preget av samtidas produksjonsmetoder.

Tegning: Frances Dodman