Nordmarka – skogen og folket

Det står ei unggran nord i en skogkant,
så full av sava og ungdomsmot.
Den står og strekker seg imot sola,
så rak i stammen fra topp til rot.

Det står en unggutt nord på en skogsplass,
med spinkle lemmer og mjuke drag.
Han står og drømmer om å bli vaksin,
om skogskarslivet med øks og sag.

Det står ei tømmergran nord i skogen,
så stor og mektig og full av saft.
Det suser tungt i det vide barfang,
en sang om villmark og evig kraft.

Det står en skogskar langt nord i skogen,
med kont på ryggen, til knes i snøa.
Han kjenner livskraft i sterke lemmer,
til kamp med storgran for liv og føa.

Det står en tørrgran nord på en åsrygg,
med stive greiner og vissent bar.
Den står og luter mot nordasnoa,
med drøm om fortid og det som var.

Det står en gamling nord på en bakke,
litt si’ i buksa, med krok i knea.
Han vil helst tala om gamle dager,
om streik og karstak – for lenge sea.

For slik har folket tatt form av skogen
her nord i marka i tusen år.
I kamp for føa og liv og lagnad
har mang en skogskar hatt harde kår.

Det står en Nordmarking i si heimbygd
og syns at her er det godt å væra.
Han kjenner slektskap med skog og villmark,
og framtidsdrømmen er god og bæra.

Ole A. Svendsen, fra årsskrift Maridalens Venner 2006