Nordbråtan (Nordbråten)

Kilde: Jahn Børe Jahnsen, fra "Kom til den fagre Maridal", 1972.

Nordbråtan Tegning: Tom Stensaker

Nord for Bødkerstua og ved den gamle veien nordover mot Øyungen ligger Nordbråten, som opprinnelig var en husmannsplass under Vaggestein gård. Den er ikke nevnt i matrikkelen i 1723, men i husmannsregisteret fra 1771 er den oppført som «Nordre Braaten». Plassen ble altså ryddet midt i 1700-tallet. I begynnelsen av 1800-tallet ble Nordbråten skilt ut som egen gård. Den var lenge i privat eie og Brukseierforeningen eide den til 1960, da den ble kjøpt av kommunen. Gamlestua på Nordbråten ble bygget en gang på 1800-tallet. Opprinnelig hadde den to rom og kjøkken i første etasje og et rom på loftet i en utbygget skut. Nå er det også bygget en ny villa og nye uthus på gården. Turveien mot Øyungen går i dag over de gamle jordene vest for Nordbråten.

Tillegg av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

Det meste av innmarka til Nordbråten, vestover mot elva, gikk med da det ble anlagt sandtak der i 1950–60-årene. De store sand- og grusforekomstene her, ved den marine grense 220 meter over havet, ble avsatt for ca. 10 000 år siden. Maridalsfjorden må da ha strekt seg helt inn hit til Nordbråten. Det er her vi i dag finner grensen mellom jordbruksbygden og skogen, og i denne grensen ble det for mange år siden bygd et imponerende steingjerde.

Nordbråten var opprinnelig en husmannsplass under Vaggestein gård. Plassen ble ryddet midt på 1700-tallet, men først på 1800-tallet ble den skilt ut som egen gård. Gården var lenge i privat eie, og Akerselvens Brukseierforening eide den til 1960. Da ble gården kjøpt av Oslo kommune. Gamlestua, den gamle låven og geithuset ble da revet, og det ble bygd nytt. Den siste forpakteren på stedet var Gudbrand Haakenstad. Den tidligere forpakterboligen ble i sin tid flyttet hit etter anleggsarbeidene ved Trehørningen. Nå er stedet bolig for ansatte i Friluftsetaten.