Av Helge Haakenstad
Her ser du en modell av Solbergfoss kraftverk i målestokk 1:25. Under ledelse av overingeniør Sohlberg ble det her i oktober 1919 utført forsøk som var til hjelp ved kommunens Solbergfossutbygging i Glomma. Akerselvens Brukseierforening, Løvenskiold-Vækerø og Kristiania Elektrisitetsverk stilte seg positive til forsøket, og Sohlberg fikk tillatelse til å disponere halve vannføringen i Skjærsjøelva til sitt miniatyranlegg. Det ble ledet vann fra Skjærsjøen ned bekkeløpet til modellen.
Ved Solbergfoss kraftverk er vannflommens gang forbi anlegget svært viktig. Hele anleggets eksistens er avhengig av flomløpets dimensjon, beliggenhet og utforming. Modellforsøkene ved Skjærsjøelva skulle gi viktige opplysninger om det planlagte flomløpet var tilfredsstillende, og blant annet virveldannelser, vannstandsvariasjoner og oppstuvninger ble undersøkt. Forsøkene ble utført 2.–10. oktober 1919 med vannføringene 2500, 2300, 1500, 1300, 1000 og 620 m³/sek., og med forskjellige stillinger av valsene og forskjellig vannforbruk i kraftstasjonen. Glommas bunnforhold ble ved sprengning, utgraving og utstøping kopiert i en lengde av ca. 100 m., og modellen ble anlagt og bygd etter de foreliggende planer for Solbergfoss kraftverk. Glommas vannføring kunne komme opp i 4000 m³/sek., og overløpsvannet måtte ledes forbi kraftstasjonen ved hjelp av en luke som på den tid var den største av sitt slag i verden.
Modellen her ved Skjærsjøelva besto av en steinkistedam og basseng med avløp for overvann, elveløpet med tre valser, kraftstasjon, pillarer og ledemurer og en regulering av undervannet. Forsøkene viste at østre ledemur med fordel kunne forkortes med 20 m., og den gang tilsvarte dette en besparelse på 1000 m³ betong og minst 100 000 kroner. I 1923 utgjorde de totale kostnadene i forbindelse med modellforsøket 10 018 kroner. Til ingeniør Grann-Meyer ble det utbetalt en godtgjørelse på 1000 kroner, overingeniør Sohlberg fikk 300 kroner, ingeniør Fr. Claudi fikk 290 kroner og oppsynsmann Sæther fikk i alt 2700 kroner.