Metode og utfall

Av Svenn Arne Lie

I Nationens sak fra Driftsgranskingenes 100 år markering (14.12), framgår det at markante landbrukspersonligheter, forsknings- og forvaltningsinstitusjoner, faglag og andre premissleverandører for norsk landbrukspolitikk, ikke evner eller ønsker å redegjøre for egenkapitaldekningen i sektoren.

Egenkapitaldekning kan vurderes på ulike måter. I Totalkalkylen beregnes egenkapitalen i to tallserier. Den ene er beregnet utifra historisk kostprinsippet. I det foreløpige regnskapet for 2010 gir dette en samlet egenkapital i næringa på om lag 47 milliarder kroner. Det andre beregningsprinsippet er prisjustert saldo. Summen i 2010 blir 84 milliarder kroner. Hvis vi anslår et svært beskjedent krav til egenkapitaldekning på fem prosent, et krav til godtgjørelse av egenkapital som mange vil mene er urealistisk lavt, gir dette en egenkapitaldekning per årsverk i jordbruket på om lag 43 000 kroner (hist.kost) eller 76 000 kroner (prisjustert saldo). Bondens arbeidsinntekt per årsverk i 2010, med fem prosent egenkapitaldekning og hvor jordbruksfradraget ikke inkluderes som inntekt, er i nærheten av 180 000 kroner eller 145 000 kroner, avhengig av hvilke tallserie og hvilket krav til godtgjørelse for egenkapitalen som legges til grunn. Denne arbeidsinntekten har, justert for inflasjon, stått stille siden slutten av 1970-tallet. Landbruksmyndighetene derimot presenterer tall som viser en årsverksinntekt i jordbruket på omlag 250 000 kr (vederlag til arbeid og egenkapital, inkl. jordbruksfradrag), og med særlig fokus på at det har vært sterk vekst de siste fem år. Det er i all hovedsak innskytelse av egenkapital uten krav til godtgjørelse, og inntektseffekten av jordbruksfradraget, som forklarer denne «inntektsveksten».

Spørsmålet om egenkapitaldekning er viktig fordi det sier mye om landbrukspolitikken og lønnsomheten i næringa. Det er sentralt for å avklare inntektsnivået til bøndene, men har også avgjørende betydning for politikere og forvaltningsorganer. Ved å utelate godtgjørelse av egenkapitalen skjules den reelle at inntektssituasjonen i jordbruket, og videre effektene av landbrukspolitikken.

I den ferske landbruksmeldinga på side 109 presenteres en inntektsoversikt der utviklinga i jordbruket ses opp mot utviklinga i andre sektorer. Det påstås blant annet at «Fra 2006 til 2010 var lønnsveksten for andre grupper knapt 21 prosent, eller 74 900 kroner. I jordbruket økte inntekten med 57,5 prosent, eller 91 000 kroner pr årsverk». Disse tallene er feil. Bondens arbeidsinntekt, kapitalinntekt og skattetekniske inntektsgevinst av jordbruksfradraget, sammenlignes med andre gruppers lønnsutvikling. Her sammenlignes ulike størrelser.

I et så avgjørende landbrukspolitisk spørsmål som inntekt, er det altså systematisk feilinformasjon fra myndighetene. Tallene er ikke riktige og beregningsmetodene påvirker resultatet som presenteres. Bøndene sjøl kjenner seg ikke igjen i tallmaterialet og det er en utbredt mistillit til forvaltningens versjon av tilstanden i jordbruket. Når egenkapitaldekningen ikke beregnes og når jordbruksfradraget inkluderes som inntekt, kan påstått inntektsvekst i jordbruket oppnås ved at bøndene tærer ned egenkapitalen uten at den får avkastning. Metoden bestemmer utfallet – uavhengig av ønsket om «omforente tall til jordbruksforhandlingene».