Mer grønt skifte for pengene

Av Svenn Arne Lie, statsviter, Rydd Norge og Esten Solem, siviløkonom, Rydd Norge

Vi får flere bønder og bedre og grønnere jordbruk om vi erstatter kraftfôr med lokal fôrproduksjon og dyr på beite.

Det er få områder hvor en kan få mer grønn omstilling for pengene enn i jordbruket. Fordelen med jordbruket er at det allerede er bevilget store beløp. Midlene må bare brukes smartere.

De må omfordeles fra husdyrhold med høy bruk av kraftfôr til heller å fokusere på at en større andel av norsk jord skal være lønnsom i drift.

Dagens tilskuddsordninger er rettet mot avsetning på husdyrhold ved at tilskuddene i hovedsak følger produksjonsvolumet av kjøtt og melk. Det stilles ikke nevneverdige krav til utnyttelse av underliggende naturressurser gjennom jordbruk. Lokal fôrproduksjon blir dermed utkonkurrert av kraftfôr, og sysselsetting i jordbruket blir flagget ut.

Lav aktivitet i jordbruket får også en rekke andre negative konsekvenser. Vekstpotensialet i tilstøtende næringsklynger, som reisedestinasjoner og matforedling, reduseres. Landets selvforsyningsevne synker, gjengroingen øker og en får økte utfordringer knyttet til miljø og dyrevelferd.

Omfordeling av tilskudd, bort fra kvantitet i husdyrhold til kvalitet i jordbruk, vil derfor gi et viktig bidrag i den grønne omstillingen Norge står ovenfor.

Jordbruket er den delen av matproduksjonen som gir høyest sysselsetting. Fôrproduksjon er arbeidsintensivt fordi det inkluderer beiting og samling av vinterfôr. Et gårdsbruk med helintegrert fôrproduksjon produserer rundt ti tonn kjøtt per årsverk. Til sammenligning produserer et kraftfôrbasert bruk rundt 100 tonn per årsverk. Dersom kjøttproduksjon tilsvarende en tredjedel av norsk forbruk hadde blitt flyttet fra kraftfôrbaserte bruk til hel­integrerte bruk, ville dette gitt 10.000 nye årsverk.

Høyere aktivitet i jordbruket muliggjør høyere verdiskaping og sysselsetting også i andre næringer. Når mat produseres på lokale ressurser fremfor kraftfôr, kan den kobles mot destinasjonsbygging. Tilgang på lokalmat er en av de viktigste forutsetningene for å skape gode destinasjoner. Med bruk av lokale ressurser i råvarene stiger også kvaliteten og potensialet for verdiskaping gjennom foredling.

Samlet sett gir dette en kjedereaksjon som gjerne kalles «levende bygder» og er en annen viktig forutsetning i en verdi­skapende destinasjon.

Høyere aktivitet i jordbruket skapes ved at en større andel av jordbruksarealene blir økonomisk lønnsom i drift. Kraftfôret er et substitutt for både beiting og lokal produksjon av gressfôr.

Kraftfôrprisen er i dag satt under markedspris gjennom i overkant 500 millioner kroner i årlige tilskudd. En oppjustering av prisen på kraftfôr vil derfor øke den relative lønnsomheten i bruk av lokalt fôr.

De minst lønnsomme landarealene er utmark som kun kan brukes gjennom beiting. Bruk av nettopp disse områdene er det som har høyest verdi for tilstøtende næringer. Ved å dreie tilskuddsordningene mot de mindre lønnsomme beiteområdene og kombinere dette med økt kraftfôrpris, så vil også mer innmark til bruk som vinterfôr bli lønnsomt.

En måte å gjøre dette på, som også gjøres i Sveits, er å bruke landskapsrydding som vilkår for tilskudd. Den billigste måten å rydde landskap på er nemlig bruk av beitedyr, når en i tillegg tjener på produksjonen av kjøtt og melk.

Kvaliteten på maten blir også høyere gjennom gressfôr enn gjennom kraftfôr, slik at en kan ta ut høyere pris i markedet.

Vi kan få mye mer verdiskaping og sysselsetting, og bedre måloppnåelse for de 14 milliarder kroner som tildeles årlig dersom de fokuseres mot å øke andelen jordbruksareal som er lønnsom i drift. Verdiskapingen og sysselsettingen i jordbruket vil stige, og kvaliteten på produktene vil bli bedre. Potensialet for økt verdiskaping i tilstøtende næringer økes også. Forbrukerne vil oppleve økt tilgang på mat av høy kvalitet til lavere pris, mens mat av lavere kvalitet produsert på kraftfôr vil stige i pris.

Samfunnet forøvrig vil få økt grad av selvforsyning, mens utfordringene knyttet til miljø og dyrevelferd i jordbruket vil bedres. Vi får mer grønn omstilling for pengene.