Nå ... skjer vårens under ...,
når junidagen gryr.
Inn til Liggerskalven,
dit min lengsel flyr.
Der vaier siv i varme vind.
Andemor vandrer med lette trinn
med ungene ved sitt bryst.
Bekken glad, den synger
etter vinterens harde grep.
Skogens liv, det våkner
til vårens evige lek.
Fuglene bygger i tre og snar.
Våren lukter av kvae og bar ...
fra grønne og frodige lier.
Der ... er varmt og stille,
Kalven rolig drømmer.
Sola i vannet blinker
der hun med unger svømmer.
Fra vollene høres historiens sus.
Og storskogens evige, lokkende brus ...
fra kollene lenger øst.
Livets store under ...
det er nå ... det skjer ...
Der inne ved Liggerskalven
vekst og mening du ser.
Mens storbyens larm, den stiger.
Gifter og skilt i luften driver
og motorveiene, de brøler!
Menneskene haster forbi
på jakt etter mening og liv.
Men ... livet ..., det er her ...
ved Kalvens vaiende siv ...
Der elgen tråkker skogens sti,
og konvallen dufter fra dal og li
og nøkkerosene snart blommer ...
Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 1999