Litt om tømmerfløting fra 1972

Av Jahn Børe Jahnsen, fra årsskrift Maridalens Venner 1972.

Fremdeles fløtes det hvert år litt tømmer gjennom Skjærsjøelva og over Maridalsvannet fram til Brekkestranda. I Skarselva og Dausjøelva er det slutt.

Tradisjonen synes å ha vært at profesjonelle fløtere fra bl.a. Solør og Odalen tok seg av tømmeret fram til Maridalsvannet, men over til Brekke var fløtinga maridølenes jobb. Da jobbet de «i vannet».

Opprinnelig brukte de nok robåter til slepinga. Først i 1924 fikk de en motordrevet slepebåt, «Mari II» ble visstnok bygget i 1930, men ble satt i drift på Maridalsvannet i 1932. «Mari I» hadde vært en trebåt, mens «Mari II» var en solid jernbåt. Den var 8 meter lang og 2,3 meter bred og hadde en motor på 10 hestekrefter. Skipperen på «Mari II» het Kristian Bakken og han bor fremdeles på det lille småbruket Bakken sørligst i Neskroken. Rett nedenfor Bakken, i Dausjøelvas utløp i Nesbukta i Maridalsvannet, pleide «Mari II» å ligge fortøyd når den ikke var i bruk. Mange vil nok huske den, for den var i drift helt fram til 1966.

Den ble brukt til grovsortering og sleping av sag- og sliptømmer. Skipperen forteller at båten ble fortøyd i Geitøya og deretter vinsjet man tømmeret fra Nesbukta til Geitøya. Så fortøyet båten i Brekkestranda og tømmeret fra Nesbukta ble vinsjet dit.

Sesongen kunne vare fra juni til oktober. En gammel nordmarking, Gustav Finstad, forteller at fløtinga i Maridalsvannet var en sur jobb så sent på høsten som i oktober. Da kunne det fryse is i grimene under opptrekket på Brekke. Her ble det brukt hester og vogner under opptrekket, men folk sto i vann til livet for å få arbeidet raskt unna. Akk ja – det var da det, og itte nå!