Kongeeikene ved Nes gård. Tegning: Målfrid Voll
De virker ikke så veldig store der de står tett inntil veien på sydsiden og halvveis nede i bakken, men når vi kommer innpå og bruker målebåndet, blir det andre dimensjoner over de 4 store trærne som står i en tett klynge og nærmest ser ut som ett tre på avstand. Omkretsen på de enkelte trær er 260 cm, 220 cm, 190 cm og 190 cm. Alle trærne står innenfor en sirkel med nokså lik avstand og samlet omkrets på ca. 820 cm. De danner en felles krone med diameter på ca. 20 m. Med andre ord rekker grenene ut til grensene for en villatomt på ca. 314 m2 hvis klyngen sto midt på tomten. I våre dager ville vi vel være vel fornøyd med en tomt av denne størrelsen.
Eik er et sjeldent tre i Maridalen, og denne klyngen på 4 i denne bakken virker svært tilfeldig. Hadde det enda vært på en slette eller høyde slik at en kunne forbundet plasseringen med en grav eller et kultsted eller tingsted.
Likevel sier sagnet at en konge skal være begravet under dem. Dagbladet av 28/4-56 har til og med fått det til å bli 4 konger. Og den kjente H.0. Christophersen sier i en artikkel i Verdens Gang 25/4-53: "[...] Tett ved veien, i bakken opp mot Nes står en klynge av fire, praktfulle, sammenvokste eiketrær. På avstand ser de ut som ett tre, så harmonisk avstemt er de. Vi pleier å kalle dem 'De fire brødre'. De tar seg ypperlig ut mot en solfallshimmel med drivende skyer. Da blir de et bilde på evigheten i tiden. [...]" Hvor han har fått "De fire brødre" fra, er ikke godt å vite. Kongeeikene er navnet!
Men alderen? Eik vokser langsomt, og jeg har ikke hatt kontakt med ekspertise. Men hvis vi ser på det største av trærne med en diameter på ca. 80 cm og radius på ca. 40 cm og så antar at eik har årringer på ca. 1 mm, kommer vi til en mulig alder på 400 år. Men hvilken konge skulle være gravlagt der på den tid? Det holder ikke! Vi er dessuten omkring 1500-tallet med svært liten bosetning i dalen etter Svartedauen. Jeg har vært inne på tanken om at de 4 trærne er et tilfeldig antall rotskudd rundt stemmen av et enda eldre eiketre som møtte sin skjebne for disse hundreårene siden. For meg virker det lite trolig at akkurat disse 4 er plantet. Men tregruppen er flott, vakker og gammel, og med konge-stemplet på seg opplever vi dem med respekt. De er også et bumerke for dalen.