Kom til den fagre Maridalen

Ruinene etter Margaretakirka i Maridalen. Bak skimter vi Nedre Kirkeby. Foto: Helge Viken

Margaretakirka er trolig oppført rundt 1250, viet til den hellige Margareta av Antiokia. Sjøl om martyren Margareta nektet å inngå ekteskap, regnes hun som gifte kvinners skytshelgen. Margareta ga navn til både kirka, dalen og vatnet.

Etter reformasjonen i 1536 ble bruken av kirka minimal; det begrenset seg til tredjedag jul, påske og pinse. Siste gudstjeneste skal ha funnet sted tredje pinsedag 1643.

Olsok i Maridalen 2005. Hele landskapet blir brukt som scene og kuliss. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen på Maridalens Venners årsmøte 2018: "kirkeruinene i en katedral av et landskap". Foto: Tor Øystein Olsen

I 1930 ble ruinen av kirka tatt i bruk til olsokgudstjeneste, 900 år etter Olav den helliges død. Siden har olsok i Maridalen vært en tradisjon, og i knapt to tiår rundt årtusenskiftet kom hundrevis av mennesker for å oppleve folkedans, gudstjeneste og konsert i Kirkeruinene. I 1993 ble tradisjonen med pinsegudstjeneste tatt opp igjen, 350 år etter siste gudstjeneste i kirka.

Fra Maridalsspillet 2005. Ruinen, med landskapet rundt, gir en monumental ramme for friluftsteateret. Foto: Tor Øystein Olsen

Maridalsspillet ble oppført for første gang i Margaretakirkens ruiner i 1974, og ruinen, med landskapet rundt, gir en monumental ramme for friluftsteateret.

Området rundt Kirkeruinen står i en særstilling. Rett bak ruinen ligger den tidligere prestegården Øvre Kirkeby gård, som siden 1999 har huset Maridalen Bygdetun, med historiske utstillinger fra Maridalen, arrangementer og aktiviteter for alle aldre. En natur- og kultursti ble i 2002 åpnet av Maridalen skole. Den går i Hammeren- og Kirkebyområdet, med nyrestaurerte, fargerike og artsrike slåtteenger (blomsterenger).

Kulturminnevandring i Kirkebyområdet. Foto: Dagfinn Kristoffersen

Kunstnere: Kom til den fagre Maridal

"Maridalen" av Edvard Munch.

Dalen og ruinene tiltrakk seg kunstnere som Wergeland, J. C. Dahl og Edvard Munch i forrige århundre. "Når verden går meg i mot, og det unnlater den sjelden å gjøre når det gis noen leilighet til det, har jeg stedse funnet meg vel ved å ta en friluftsvandring som demper for min smule bekymring og uro." Denne uro drev eventyrfortelleren Asbjørnsen langs Akerselva til oset ved Maridalsvatnet. Herfra åpner utsynet seg mot en vennlig dal med avrundede former og gyldne åkrer, kranset av skogkledde åser. Plutselig er vi på landet. Nesten midt i Oslo er vi kommet til Wergelands fagre Maridal.

Fra 70-åras rivningsplan, via 90-åras verneplan, til dagens handlingsplan mot gjengroingen!

Mens effektiv jordbruk har fjernet åkerholmer, bekkefar, grøfter og steinrøyser, er landskapet i Maridalen fortsatt en mosaikk, der åkerteigene veksler med åkerholmer og nes, og bekkene går åpne i dagen. Gårdene har røtter lenge før Kristi fødsel (naturnavn som Skar og Nes), og her er rester av gjengrodd slåtte- og beitemark, som kan gi grobunn for fargerike og artsrike blomsterenger, dersom det blir gjennomført planmessig skjøtsel i form av rydding av trær og busker og årlig slått eller beite.

Sittpå i Neskroken, en husmannsplass under Nes gård. Foto: Helge Viken

Det var behovet for å sikre hovedstaden forsyning av reint drikkevann som har bevart dalen mot inngrep og utbygging. Takket være drikkevatnet har Oslo innenfor sine grenser en hel dal der det gamle jord- og skogbrukslandskapet er bevart som en helhet. Men samtidig er drikkevannsrestriksjonene hovedårsaken til at kulturmark er både tilplantet og kraftig gjengrodd, og at gårder og hus ble revet på 60- og 70-tallet.

Opprettelsen av Maridalen landskapsvernområde høsten 2001, sikret at Maridalen vil unngå en uheldig nedbygging, og kan gi startskuddet for rydding av naturtyper og kulturmarkstyper som naturlig hører hjemme i dalen, samt bevare andre kulturspor som bygninger, ferdselsveier, rydningsrøyser, kullmiler, industriminner, fløtingsanlegg med mer, og samtidig sikre at Maridalen også i framtida vil være en livskraftig bygd i Oslo. Dalen har alle muligheter til å bli den kulturperlen den fortjener, dersom det blir gjennomført en bevisst og fornuftig forvaltning og restaurering av vernekvalitetene, slik at Maridalen forsvarer sin plass på Europarådets liste over verdifulle kulturlandskaper fra 1989.

Maridalens Venner har tatt ansvaret for å restaurere og årlig vedlikeholde de gamle gjengrodde slåtteengene langs middelalderkirkeveien mot Margarethakirka, fra vest mot øst, som et snitt gjennom dalen, fra Hammeren til Maridalen kirke. Her finner vi en fargerik bjørkelund, med mengder av rødlistearten solblom, ei løveng med nye og gamle styvingstrær ("kaller"), en bekkedal, en artsrik tørreng og en frodig strandeng.

Fra friskmarksenga med nyrestaurerte askekaller. Foto: Tor Øystein Olsen

Fra Kirkeruinen ser vi sør for Maridalsvatnet toppen av husene i hovedstaden. Vi er bare minutter fra byen, men i annen verden. Ingen hovedstad har maken.