Kollbakkene

Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

Oppe i åsen vest for Skjerven gård lå det før tre hoppbakker. Dette var de egentlige Kollbakkene som var i bruk fram til slutten av 1950-årene. Det var da disse ble nedlagt at Trollbakken ved Nordberg fikk navnet Koll. Tidligere ble disse tre bakkene vest for Skjerven kalt Jøssingbakkene. Det ble nemlig holdt illegale hopprenn der under krigen. De ble også kalt Julabakkene en tid, etter Hjula Væveri. De besto av Lille, Mellomste og Store Kollbakken. Det var visstnok Kongsberg-hopperen Arnold Kongsgård, kalt "Nolten", som hadde bakkerekorden på 52 meter i den store bakken. De to minste bakkene hadde bare naturlig tilløp, men i den store var det stillas med hopp som kunne reguleres. Det var en innretning som gjorde at hoppet kunne sveives fram og tilbake på skinner. Det var mange unggutter som fikk sin ilddåp i denne bakken. Her ble det arrangert både kretsrenn og landsrenn i 1940- og 1950-årene, og her møttes korsvollgutter, sogngutter, kjelsåsgutter og maridøler til sportslig dyst. Det sies at det var Paul Pettersen på Ullevålseter som tok initiativet til Kollbakkene ved Skjerven.

Hoppbakken ved Kollbanen ovenfor Nordberg kirke ble bygd i 1930-årene av Sigmund og Birger Ruud, og Koll har hatt flere gode hoppere gjennom årene. Lengst syd på Langmyr lå Langmyrbakken. Denne bakken var ikke stor; en kunne gjøre hopp på bare 12-13 meter. Litt syd for Lille Svartkulp lå det en hoppbakke som ble kalt 600-meteren. Der var det mulig å hoppe 17-18 meter. Her ble det også bygd tilløp for å få hoppet lenger tilbake. I Maridalen var det også flere andre kjente hoppbakker, for eksempel Sagstubakken ved Greveveien, Ullevålseterbakken, Bruabakken ved Hammeren, Sinoberbakken, Grytebakken og Dambakken øst for Sandermosen stasjon.