Kastegravene

Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

Tett ved Svenskemuren, rett vest for skytebanen, finner vi Kastegravene. På slike graver er det skikk og bruk å kaste en kvist eller pinne for de som passerer forbi. De er ikke graver i ordets rette betydning, men såkalte varp eller kast som lett oppstår der noe uhyggelig har hendt. På et treskilt ved Kastegravene står det følgende:
"Udi Christian 4dis Tiid dræbte een Quinde her sit Børn. Hun bleff senere hængt i een Galge og de tvende Hobe ere deris Graffue." Noen mener at Kastegravene like gjerne kan være et minne over to svensker som døde i slåsskamp under byggingen av Svenskemuren.

I Lillomarka har vi to slike kastesteiner eller verperøyser; en ved Hadelandsveien nord for Isdammen, og en ved den gamle seterveien til Lilloseter. Når farende folk kastet en stein på røysa kunne det bety hell og lykke på ferden, mens andre steder vet folk å fortelle at det slike steder har skjedd noe uhyggelig. Disse røysene finner vi i hele landet; i dalførene og de store skogene, på høyfjellet, i fjordbygdene og ute ved kysten. Et ordtak sier: "Verpa fylgjer vegen på same måte som skuggen fylgjer mannen."