Kasa gård

Kilde: Jahn Børe Jahnsen, fra "Kom til den fagre Maridal", 1972.

Kasa Tegning: Tom Stensaker

Gårdsnavnets opprinnelse og betydning er ikke fastslått med sikkerhet. Kasa ligner på ordet kås som ofte betyr et åpent, smalt, ikke stort jordstykke. Navnet forekommer flere steder på Østlandet og har visstnok ofte forbindelse med myrete jord. Ivar Aasen har i sin ordbok «kos», som betyr et jordstykke som er ryddet ved brenning av trær og deretter tilsådd.

Kasa i Maridalen ble skilt ut fra Hauger gård midt på 1700-tallet. Ifølge matrikkelen i 1723 ligger det en husmannsplass under Hauger. Det kan ha vært Kasa. I lensmann Knophs husmannsregister fra 1771 står det bare «Ingen pladser». Da var nok Kasa skilt ut som egen gård.

Kjernen i den nåværende hovedbygningen er sannsynligvis like gammel som gården. På 1800-tallet hadde bygningen bare en etasje og en loftsetasje med tre ark-vinduer mot gårdsplassen. I 1925 ble huset påbygget og restaurert. I dag har det to fulle etasjer og et lite bislag mot gårdsplassen, men ellers er husets lengde og bredde den samme. I en voldsom brann i 1959 ble låven, stabburet og flere andre gamle uthus flammenes rov. En ny låve ble bygget etter dette.

Brukeren på Kasa drev engang også teglverk ved Lautabekken og selv om dette teglverket er nedlagt for lenge, lenge siden pløyer gårdbrukeren fremdeles idag opp teglsteinsbiter på jordene mellom gården og bekken.

Eiendommen Kasa strekker seg tvers over Maridalen fra Lautabekken til Dausjøen. Til gården hører fiskerett, baderett, båtrett og fløtningsrett i Dausjøen og dessuten beiterett i Linnerudskogen. Men det er ingen dyr på Kasa idag som kan beite i skogen og drikkevannsrestriksjonene gjør det vanskelig å benytte rettighetene i Dausjøen. Nå drives det nesten utelukkende korndyrking på gården. Dessuten har den sitt eget lille sagbruk i skogen over mot Dausjøen. Kasa er en av de få privateide gårder i Maridalen og har vært i samme slekt siden 1904.