Ingredienser i en ny matpolitikk

Av Svenn Arne Lie med flere

Vi står hver dag på kjøkkenet med norske råvarer. Vi engasjerer oss med jordbrukerne og matspiserne. Men når politikken skal lages, stusser vi: Den politikken som bøndene og byråkratene enes om, har lite å gjøre med den kvaliteten vi ser etter, den mangfoldige produksjonen vi ønsker, den ressursbruken som er bærekraftig, eller de verdiene vi selv vil ha på våre kjøkken.

Også i år endte jordbruksforhandlingene med enighet om den politikken som fører jordbruket i feil retning. Dette kan ikke fortsette. Norsk jordbruk må opp av grøfta, ut på gata og opp på bordet. Tida er inne for å endre politikken slik at målene med matproduksjonen nås. Vi vil ha en ny politikk som baserer seg på ærlighet, lokale ressurser og mangfold. Her er ti ingredienser til en ny matpolitikk.

1. Ærlighet

Norsk jordbruk skal være ærlig på hvordan maten produseres.

2. Måte og mengde

Norsk jordbruk skal sikre nok og trygg mat til egen befolkning ved å produsere mat på en bærekraftig, rasjonell og ressurseffektiv måte.

Jordbruk er bruk av jord. Jordbrukspolitikken må gjøre at vi bruker norske ressurser ved 1) å sikre riktige produksjonsmåter gjennom å styre innsatsfaktorene areal, arbeidskraft og kapital. 2) Regulere produksjonsvolumet i det markedet maten omsettes i.

3. Verden

Norsk jordbruk må bidra til bedre fordeling og produksjon av mat i verden.

Det er mer enn nok mat i verden. Allikvel lider 2,5 milliarder mennesker av sult eller dårlig ernæring. Problemet er måten maten produseres på, hvor den produseres, og hvem som har makta over den.

Matkastning og store klimagassutslipp er forbundet med dagens produksjonssystem.Ensidig fokus på «økt produksjon», løsrevet fra de målene jordbruket skal utføre på vegne av samfunnet, undergraver jordbrukets samfunnsoppdrag og legitimitet.

Norsk jordbruk må ses i en global kontekst av prinsippet om matsuverenitet der folk, lokale samfunn og land gis rett til å bestemme over egen matproduksjon.

4. Lønnsom jord 

Norsk jordbruk skal baseres på egne ressurser.

Kraftfôrprisen avgjør verdien på norske arealer. For å få lønnsomhet i planteproduksjonen, må kraftfôrprisen økes. Dette gir lavere kraftfôrforbruk, redusert kraftfôrimport, økt bruk av norske ressurser og høyere sjølforsyningsgrad.

5. Mangfold

Jordbruket har ansvaret for mangfoldet i jorda.

Jorda er vårt produksjonsgrunnlag, og den er mangfoldig. Arter og sorter krever ulike dyrkningsmetoder. Dette gir et stort spekter av smaker, kvalitetstrekk og bruksmåter. Politikken må premiere mangfoldig drift, ikke volum og ensretting.

6. Kvalitet, helse, klima

Vi må vite hva dyra spiser og hvordan de lever, hvilke sprøytestoffer som brukes og hvordan maten behandles.

Produksjonsmåter som innebærer bruk av antibiotika/narasin, glyfosat, sprøytemidler, kloning, gmo m.m må reduseres, og merkes.

Matproduksjonen må være klimarobust og klimavennlig. Mest mulig av husdyrfôret må komme fra jord med varig eller flerårig plantedekke.

Norge må redusere kjøttforbruket, og øke forbruket av egenproduserte plantevekster i kostholdet. Kjøttproduksjonen må endres slik at den baseres mer på gras og mindre på kraftfôr. Det er behov for større mangfold av frukt, bær og grønnsaker.

7. Priser

Mat koster penger. Produksjonen finansieres gjennom prisen på produktet, og tilskudd fra staten.

Råvareprisen skal sikre nødvendig volum og kvalitet slik at forbrukere erfarer stabile priser for god kvalitet. Det er i dag for mye tilskudd til produksjon av volum som markedsprisene bør finansiere.

Istedenfor at det argumenteres med at produktprisene skal holdes lave for å tilpasses tollvernet, må det synliggjøres hvilke endringer av tollvernet som er nødvendige.

8. Tilskudd

Tilskudd fra staten må brukes for å sikre samfunnsmålene som markedsprisene ikke ivaretar.

Det er jorda som er verdiene i jordbruket. Kvalitet, fruktbarhet og miljømessig bærekraftig arealproduktivitet i jordbruksjorda, må vektlegges mye mer når fellesskapet bevilger tilskudd til jordbruket. Nydyrking, grøfting og gjerder i utmark må prioriteres foran støtte til store fjøs.

Tilskuddene må: 1) styrke driftsøkonomien uten å øke avhengigheten til mer tilskudd eller inntekter utenfor bruket. 2) sikre et produksjonsvolum som står i forhold til arealressursene på gardsbruket.

9. Regulering

Ikke for mye. Ikke for lite. Nok.

Virkemidlene må i sum ikke føre til overproduksjon. Produksjonsvolumet nasjonalt må stå i forhold til etterspørselen, mens produksjonsvolumet på det enkelte gardsbruket må ses i forhold til arealgrunnlag og driftsøkonomi.

Overproduksjon gjør at bøndene «produserer seg til fant», og at forbrukerne får svært usikker matvaretilførsel med store variasjoner i matvarepriser.

Drift av og eierskap til jord må være kobla til personlig eiendomsrett (ikke selskap) slik at plikter og rettigheter ivaretas.

10. Ansvaret

Stortinget skal bestemme virkemidler og mål i jordbrukspolitikken.

Ingen andre. Matproduksjon er et samfunnsoppdrag med mål om beredskap, selvforsyning, folkehelse, kvalitet, næringsutvikling, kulturlandskap, ressursforvaltning, matsikkerhet m.m. Stortinget må ha klare mål for matpolitikken, og påse at jord brukes og mat produseres i tråd med disse målene.

Christopher Haatuft (Lysverket)
Heidi Bjerkan (Credo)
Mathias Steinbru (Trøbbelskyter)
Magnus Thorvik (Indre Oslo Matforedling)
Stian Floer, Tom Victor Gausdal, Even Ramsvik, Anders Bråthen (Strand, Hitchhiker, Sentralen Mat, Smalhans, Handwerk)
Svenn Arne Lie (Rydd Norge)
Henrik J. Henriksen (Kokk og skribent)