Orkidéene på Slåttemyra

På Slåttemyra er det kjent 10 arter og tre hybrider av orkidéer. Utbredelsen til ni orkidéer ble kartlagt i 1997.

Flere av de sju marihåndtypene viser betydelig variasjon, og muligens finnes tilbakekrysninger. Engmarihånd opptrer med to former. Utenom marihandartene (se nedenfor) inngår korallrot, grov nattfiol, myggblom, myrflangre, småtveblad og stortveblad.

Orkidéene er blant artene med stor variasjon i blomstring fra år til år. For eksempel var det ingen blomstrende individer av myrflangre i 1997, mot 40 i 1995, og over 100 i 2022 og 2023.

Oversikt over marihåndartene:

Dette avsnittet er preget av kunnskaper som Finn Wischmann har gitt om artene og hybridene.

Slåttemyra har sju typer av marihand, derav tre hybrider:
Engmarihånd, engmarihånd x smalmarihånd, flekkmarihånd, flekkmarihånd x smalmarihånd, skogmarihånd, skogmarihånd x smalmarihånd, og smalmarihånd. Dessuten ble det sommeren 2002 funnet en merkelig høyvokst smalmarihånd (antakeligvis). Den har radiærsymmetriske kronblad, uten leppe, og blomsten er også uten spore. Denne raringen har vi kalt "stjernemarihånd".

"Stjernemarihånd", en rar smalmarihånd (Dactylorhiza traunsteineri = majalis ssp. sphagnicola) fra Slåttemyra. Foto: © Arild Andresen

Se også denne artikkelen om marihåndartene Dactylorhiza i Blyttia 3/2012.

Engmarihånd (Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata)

Engmarihånd (Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata). Foto: © Harald Gjerde (2004)

Arten finnes vanlig på rikmyr i sør og spredt i nord. Dessuten som formen punctata (Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata forma punctata) i nord, der det er noe fattigere. Engmarihånd likner på smalmarihånd. Bladene er uflekkete, nederste blad bredest nedenfor midten, og bladet har hetteform ytterst. Engmarihånd har mer brunskjær i blomsten og den blomstrer 1–2 uker før smalmarihand. Leppen er rombisk, 7 mm bred og har bare antydning til midtflik. Avtegningen er tydelig sammenhengende ytterst på leppen (pent parallelt med lepperand). Sporen er konisk og krum, og kortere enn fruktknuten. Støttebladet går vinkelrett ut og er bøyd oppover, og har glatt bladrand. Fruktknuten har avrunda rygg. Knollene sitter i samme høyde.

Engmarihånd med prikker, formen punctata, som vokser i noe fattigere vegetasjon i nord. Foto: © Arild Andresen

Video engmarihånd:
2021-06-10 17.01.22.mp4

20210610_170049.mp4

20230616_212827.mp4

20230616_213102.mp4 (klubbestarr – Carex buxbaumii)

Engmarihånd x smalmarihånd (Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata x traunsteineri = x majalis ssp. sphagnicola)

Denne hybriden (Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata x traunsteineri = x majalis ssp. sphagnicola) er funnet i rik/intermediær vegetasjon på fem lokaliteter i sør. Hybriden kombinerer kjennetegn fra foreldreartene.

Flekkmarihånd (Dactylorhiza maculata)

Flekkmarihånd (Dactylorhiza maculata). Foto: Ola Klafstad

Flekkmarihånd (Dactylorhiza maculata). Tegning: Frances Dodman

Arten er ganske vanlig, og finnes fattigere enn i de øvrige taksonene. Arten er ikke kartlagt. Sporen er bare 1 mm tykk, tynnere enn hos skogmarihånd og de andre artene. Leppen er bred og bleik, midtfliken er kort. Bladene har grågrønn fargetone, med tydelige flekker. Bladene er alltid flekkete og nederste blad er spissere enn hos skogmarihånd, og blomstene er tydelig bleike.

Flekkmarihånd x smalmarihånd (Dactylorhiza maculata x traunsteineri = x majalis ssp. sphagnicola)

Flekk x smalmarihånd (Dactylorhiza maculata x traunsteineri = x majalis ssp. sphagnicola). Foto: © Arild Andresen (2005)

Spredt til vanlig i sør. Vokser mest i rikmyr, dessuten intermediært. Likner på smalmarihånd, men har flekkete blad.

Skogmarihånd (Dactylorhiza fuchsii)

Skogmarihånd (Dactylorhiza fuchsii). Foto: Tor Øystein Olsen

Skogmarihånd finnes vanlig i skogkantene i rik skogbevokst myrvegetasjon. Nederste blad er kortere enn de øvre. Bladet er butt i spissen og bredt. Oversiden er rent grønn med eller uten flekker. Blomsten er purpurfarget med trefliket leppe, midtfliken er lengst. Sporen er sylindrisk og rett, ca 2 mm tykk. Det er ofte glidende overganger mellom skogmarihånd og flekkmarihånd, og det kan være vanskelig å skille dem, selv om de har noe forskellige voksekrav. Noen oppfatter skogmarihånd og flekkmarihånd som varianter av samme art, men typisk skogmarihånd har uflekkete blad, der nederste blad er butt i spissen og bredt, og midtfliken i leppen er klart lengst.

"Fløyelsmarihånd" er en meget vakker variant av skogmarihånd (Dactylorhiza fuchsii). Foto: Arild Andresen

Skogmarihånd x smalmarihånd (Dactylorhiza fuchsii x traunsteineri = x majalis ssp. sphagnicola)

Denne hybriden (Dactylorhiza fuchsii x traunsteineri = x majalis ssp. sphagnicola) finnes sammen med skogmarihånd. Hybriden kjennes ved kombinasjon av trekk fra foreldreartene.

Smalmarihånd (Dactylorhiza traunsteineri = majalis ssp. sphagnicola)

Smalmarihånd (Dactylorhiza traunsteineri = majalis ssp. sphagnicola). Foto: © Arild Andresen

Arten er sjelden til spredt i sør, vanlig i nord. Den vokser ofte merkbart fattigere enn engmarihånd, den finnes mest i intermediær til rik vegetasjon. Blomsten har ren purpurfarge. Leppa er 8–9 mm bred med midtflik. Avtegningene er ikke sammenhengende midt på leppa. Sporen er sylindrisk og nesten rett, og jevnlang med fruktknuten. Støttebladene går opp i skrå vinkel. Det er fine tenner som er bøyd oppover, på støttebladene. Fruktknuten har skarp rygg på fruktbladene. Nederste blad er bredest på midten. Bladene mangler hette ytterst, og er uflekkete. Knollene står etasjevis i høyden.

Smalmarihånd (Dactylorhiza traunsteineri = majalis ssp. sphagnicola). Foto: © Harald Gjerde (2004)

Korallrot (Corallorhiza trifida)

Korallrot (Corallorhiza trifida). Foto: © Arild Andresen (2005)

Denne orkidéarten fins på flere lokaliteter i myrkantene, den har antakeligvis gått noe tilbake som følge av rydding av kratt.

Grov nattfiol (Platanthera chlorantha = montana)

Grov nattfiol (Platanthera chlorantha = montana). Foto: Tor Øystein Olsen

Den er ganske sjelden i rik fukteng langs Slåttemyrbekken i sør.

Myggblom (Hammarbya paludosa)

Myggblom (Hammarbya paludosa). Foto: © Arild Andresen

Denne lille orkidéen finnes flekkvis vanlig i nord. Arten er regnet for å være sjelden i Skandinavia, men med en størrelse på få centimeter har arten vært oversett.
Myggblom har blitt klart vanligere siden rydding og slått i reservatet startet i 1997. I 1996 ble den kun funnet i et lite avgrenset mellomrikt mjukmattesamfunn med liten vegetasjonsdekning. I 2004 var den flekkvis vanlig i store deler av den nordligste delen av Slåttemyra, og den er også funnet i fastmattevegetasjon med tett vegetasjonsmatte. Der myggblom ble funnet i 1996, har den gått tilbake, og også delvis gått ut. Dette kan forklares med at slått har endret vegetasjonsforholdene på en slik måte at en konkurransesvak art som myggblom blir favorisert av regelmessig slått og fjerning av gras. Dessuten har rydding av gjengrodd skog ført til at myra generelt har blitt fuktigere, slik at partiene med myggblom fra 1996 har fått for høy grunnvannstand for arten. I forbindelse med landsplanen for myrreservater i 1970 (20 år etter at bruken av Slåttemyra ble avsluttet), skrev Asbjørn Moen at "arten var vanlig over store deler av Slåttemyra (i rik og intermediær vegetasjon)".

Myrflangre (Epipactis palustris)

Myrflangre (Epipactis palustris). Foto: © Arild Andresen

Foto og film: Tor Øystein Olsen. 30.06.2022. Klikk på bildet, så kommer også film.

Myrflangre (Epipactis palustris). Tegning: Frances Dodman

Arten finnes bare i sør. Den er en av de få planteartene i Norge som er totalfredet, og arten er klassifisert som direkte truet (akutt truet) i rødlisten for Norge (Direktoratet for naturforvaltning 1998). Arten har en av sine ca. 10 lokaliteter i Norge på Slåttemyra, og er eneste sikre lokalitet i Oslo og Akershus. Ellers finnes den spredt på lokaliteter ved Oslofjorden og vestover til Rogaland. Tidligere var den vanlig flere steder, men mange lokaliteter er ødelagt; f.eks. er den ikke gjenfunnet på Hvaler siden 1954 (fra rapport Slåttemyra 1997).

Årlig telling av antall blomstrende individer:

1994: 8, 1995: 40, 1996: 2, 1997: 0, 1998: 12, 1999: 9, 2000: 16, 2001: 13, 2002: 13, 2003: 6, 2004: 26, 2005: 4, 2006: 7, 2007: 5, 2008: 1, 2009: 13, 2010: 2, 2011: 19, 2012: 6, 2013: 11, 2014: 4 (uttørka blomster), 2015: 18, 2016: 3, 2017: 0, 2018: 4 (én uttørka), 2019: 46 (tre uttørka), 2020: 36. 2021: 8, 2022: >100, 2023: >100, 2024: >100.

Les om estimering av antall myrflangreskudd på Slåttemyra i 2019, og telling innen fastruter der myrflangre er registrert.

Film av myrflangre:
https://maridalensvenner.no/getfile.php/5142904.611.kmkjuubnzm7pla/20220702_195931.mp4

https://maridalensvenner.no/getfile.php/5142905.611.7ipwjkl7m777mq/20220702_173236.mp4

20220702_195133.mp4

20230701_204217.mp4

Småtveblad (Listera cordata)

Småtveblad (Listera cordata). Foto: © Arild Andresen (2005)

Arten finnes spredt i fuktskog i området.

Stortveblad (Listera ovata)

Stortveblad (Listera ovata). Tegning: Frances Dodman

Den ble funnet i rik myrkant i sør i 1996, men var i 2004 ganske vanlig i kanten av "Bekkemyra".

Myrflangre 20220702_195931.mp4 Myrflangre 20220702_173236.mp4