Hu Aase på Skar

Det bor ei kjerring på Nordre Skar,
en liten kneis oppi Maridal'n.
Og denne jenta er glad i dans,
i vals og polka, foruten stans.

Han Jørgen er hennes ektemann,
og prøver styr'a så godt han kan.
Men ofte blir nå vel farten stor,
med gjøremål båd' i sør og nord.

Og aldri så vi hu stille satt,
for aktiv var'a båd' dag og natt.
Med kor på Vellet og sang og spell,
så skull'a dit ut en onsdagskvell.

Men oppmed Skar er det stygglig bratt.
Hu Aase sklei og hu Aase datt.
Og kanta gjord'a, tull i tull.
Det minna reint om en åkerrull.

Refreng:
Trallala ...

Og veska hennes med noter i,
den fløy til himmels i vilden sky.
Og engler sang båd' i dur og moll,
og stjerner dansa på eng og voll.

Med steille der som døm skjølde lag,
er «Aase-kastet» den dag i dag.
Og mange sier og flere tror,
på Skar, der høres det englekor.

Refreng:
Trallala ...

Ole A. Svendsen, fra årsskrift Maridalens Venner 2006