Det ligger en naturperle
ved storbyens grense mot nord.
Med Maridalsvannet som hjerte,
omkranset av skoger og jord.
Med byen som nabo og marka omkring,
og skogkledte åser som danner en ring.
Der gårder og hus ligger velstelt og lunt
og vitner om sans for de nære ting.
Refreng:
Ja, kom til den fagre Maridal
med gårder og skoger og vann.
Her finner du ro, her finner du fred,
i pakt med naturen du omgir deg med.
Men husk at du farer med lempe,
trå varsomt og sett ikke spor!
Ha sans og respekt for naturens mangfold,
for alt det som lever og gror!
I vårlyse, stille kvelder
kan storbyens støy og larm
høres som om i det fjerne,
som byens forlengede arm.
Men snur du deg unna og lytter mot nord,
der orrhanen buldrer sitt våryre kor,
så hører du bruset fra flomstore elver
med isvann fra marka på vei til ditt bord.
En høstkveld ved Kirkeruinen
syns lyset fra byen i sør.
Det farver den mørklagte himmel
og minner om nordlysets slør.
Du aner nok trykket fra storbyens jag,
men dypt i ditt indre du kjenner behag,
at ved å få eie den stemning du føler
av frihet og fred fra din stressende dag.
Vi fikk denne dalen som gave,
en arv ifra fedrenes tid.
Men nå er det vi som skal trygge
dens framtid i hverdagens strid.
Vi går til vår gjerning med glede og tro,
og satser på at det kan bygges en bro,
der de som skal styre og ferdes i dalen,
kan enes med de som skal leve og bo.
Ole A. Svendsen, Maridalen 24. oktober 1994
Fra årsskrift Maridalens Venner 1994 og årsskrift 2006
Tips en venn
Skriv ut
