Hauger gård

Kilde: Jahn Børe Jahnsen, fra "Kom til den fagre Maridal", 1972.

Hauger Tegning: Tom Stensaker

På en haug midt i Maridalen, mellom Maridalsveien og Dausjøen, ligger Hauger gård, som altså både Kasa og Haugermosen er skilt ut fra. Gårdsnavnet er et naturnavn og hører derfor til vår eldste stedsnavn-gruppe. Når gården er ryddet kan vi ikke slå fast med sikkerhet, men det må iallfall være lenge før Svartedauen. Vi vet at gården ble lagt øde av Svartedauen, i likhet med resten av gårdene her nord i dalen.

I skriftlige kilder omtales Hauger første gang i 1574. Den benevnes ødegård og Aker prestebol eier da 1 fj. malt i gården. I 1611 omtales Hauger første gang i lensregnskapene. Da eier Aker prestebol 8 lpd., mens resten, 8 lpd., er benefisert Slottsprestembetet. Omkring år 1700 eide Akers kirke 10 lpd., Akers prestebol 5 lpd., og Kronen 3 lpd. i Hauger.

I 1723 kjøpte fire storbønder fra Aker, nemlig Johannes Skøyen, Even Holmen, Even Østre Sogn og Jon Blindern, Aker kirke av Kronen, med tilhørende gods, deriblant ½ skpd. i Hauger. Aker prestebols part forsvinner i kildene en gang på 1800-tallet og Kronens 3 lpd. hører vi ikke noe om etter midten av 1700-tallet. Even Holmen kjøpte ut sine tre medeiere i 1735, og i 1740 solgte han Hauger til oppsitteren Jon Paulssøn Hauger. Hauger ble i denne familien i ca. 50 år. Senere har Hauger sjelden vært i samme families eie i mer enn to slektsledd.

Av kjente eiere kan nevnes kammerherre Peder Anker til Bogstad som eide Hauger i tiden 1807—1824 og etter ham hans svigersønn grev J. C. H. Wedel Jarlsberg, frem til 1854. Siden 1919 har Hauger vært i samme families eie og idag sitter fjerde generasjon her. Hauger er altså en av de få gårder i Maridalen som er i privat eie.

I tiden etter århundreskiftet ble det drevet pensjonat på gården. Det var visstnok riktig et sosietetspensjonat, som brant rundt 1917.

Bygningene oppe på Hauger gård er alle av ny dato, og etter en brann før 1970 ble det bygget en ny og moderne hovedbygning.