Hærkerud

Av Jahn Børe Jahnsen, fra "Kom til den fagre Maridal", 1972.

Hærkerud lå for lenge siden tett ved Helgerud, men nærmere Store Brennenga. Stua ble revet så tidlig at tuftene var grodd igjen allerede i 1930.

Den kjente tegner og skribent Olaf Gulbransson, som senere slo seg ned i Tyskland, har i en av sine bøker en fornøyelig tegning og beskrivelse av den siste beboer på Hærkerud. «Der alte Hærkerud» var så lodden på kroppen at hans kone måtte kjemme ham på ryggen hver dag for å holde lus og lopper på en viss avstand. Men da kona døde greide ikke «der alte Hærkerud» å kjemme seg selv og det gikk ikke lenge før han døde han også.

Tillegg fra Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

Tegneren Olaf Gulbransson skriver i sin bok "Det var engang": "[…] Herkerudn var tyngre enn jorda, hadde nesten ikke ansikt for skjegg og hår. Han hadde også hårvekst som en geit nedover ryggen, helt ned til enden. Men kjerringa hans var snill. Hun vasket ham og kjemmet ham nedover ryggen med en gammel messingkam. Men en dag døde hun, og ingen vasket og kjemmet Herkerudn lenger. Det tålte han ikke, det gikk mark i hårveksten, og han døde. […]"