Forvaltingsplanen om skjøtsel av kulturminner

"Kulturminner er i kulturminneloven definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Etter kulturminneloven kan kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner eller kulturmiljøer vernes.

Kulturminnelovens kap. 4 har en nærmere beskrivelse av hva som forstås med kulturminner. Loven gjør et viktig juridisk skille mellom automatisk fredete kulturminner og andre kulturminner. Automatisk fredete kulturminner er kulturminner (fornminner) fra forhistorisk tid og middelalder inntil 1537, samiske kulturminner eldre enn 100 år og skipsfunn mv. eldre enn 100 år. I tillegg har vi kulturminner som er fredet etter spesielt vedtak.

 
Tømte skifabrikk Tegning: Frances Dodman

Det foreligger ingen systematisk registrering av automatisk fredete kulturminner i Maridalen. Av kjente automatisk fredete kulturminner, kan nevnes ruinene av Margaretakirken og en bygdeborg på østsiden av Maridalsvannet. Av nyere tids kulturminner finnes en registrering i rapporten En bynær bygd - kulturminner og kulturlandskap i Maridalen (Per Nilsen 1989).

Mange kulturminner som ikke er fredet, er verdifulle minner om menneskers liv og virke. Det gjelder bl.a. spor etter gårdsdrift, sagdrift og gamle veifar. Dette er kulturminner vi må forsøke å ta vare på og bringe videre til kommende generasjoner. Det er av betydning for ver-neverdiene i landskapet i Maridalen at kulturminnene ikke ødelegges, men ivaretas i den grad det er mulig. Jf. verneforskriftenes kap. IV, pkt. 1, hvor det er forbud mot:
« - fjerning eller inngrep i kulturminner som gamle hustufter, hageanlegg, rydningsrøyser, steingjerder, heste- og kjerreveier, stier m.m. ..».

Det er en målsetting å sørge for tilgjengelighet og opplysning om kulturminnene ved skilting og skjøtsel. En viktig målsetning er også å visualisere landskapets utvikling frem til dagens landskapsbilde.

De antikvariske myndigheter avgjør om, og i tilfelle på hvilken måte tilrettelegging av automatisk fredete kulturminner kan iverksettes. Tilrettelegging vil foregå i samråd med forvaltningsmyndighet og grunneier. Ansvar for tilrettelegging av andre kulturminner avhenger av hvilke tiltak det gjelder. Forslag til skjøtsel av utvalgte lokaliteter fremgår av pkt. 6.5.9. Nedenfor omtales forskjellige typer kulturminner etter kulturminneloven og det er forsøksvis satt opp retningslinjer for hvordan disse best bevares under bruk og forvaltning av dalen.

KULTURMINNER TILKNYTTET JAKT, FISKE OG FRILUFTSLIV

Dette er spor fra veidekulturen, bondesamfunnets attåtnæring og jakt som hobby. Videre gjelder det anlegg for idrett og friluftsliv. Det er ikke kjente forekomster i Maridalen.

Ruin av brygge nedenfor Nes gård. Foto: Frances Dodman

KULTURMINNER TILKNYTTET JORD OG SKOGBRUK

Bygninger og anlegg i gårdsdriften, både innhus og uthus, gamle jordkjellere, smier, sommerfjøs, naust og brygger, samt hustufter inngår. Videre omfattes dyrkningsspor som viser tidligere tiders jord- og skogbruk, som åkerterrasser, steingjerder, gjerder og rydningsrøyser.

Plassen Brenders i Neskroken. Tegning: Målfrid Voll

Kulturminner tilknyttet jord- og skogbruk bør bevares mest mulig intakt, jf. verneforskriften kap. IV, pkt. 1.

Eier har generelt ansvar for vedlikehold av bygninger og anlegg. Skjøtsel som ikke er nødvendig for landbruket, kan utføres etter samråd mellom forvaltningsmyndighet, antikvarisk myndighet og grunneier.

KULTURMINNER TILKNYTTET RELIGION OG IDEOLOGI

Dette omfatter bla. gravhauger, myrfunn, kirker og kapeller. Ruinene av Margaretakirken og Maridalen kapell er slike kulturminner.

Maridalen kirke Tegning: Frances Dodman

Kulturminner etter tidligere tiders religion og ideologi bevares.

Tiltak som synliggjøring ved rydding og slått kan være nødvendig. Skjøtsel utføres etter samråd mellom forvaltningsmyndighet, antikvarisk myndighet og grunneier.

KULTURMINNER TILKNYTTET INDUSTRIELLE ANLEGG

Dette omfatter spor etter forhistorisk produksjon, jernproduksjon, sagbruk, fløting og moderne industri. Som eksempler kan nevnes steinbrudd, kullmiler ved Skjerven og Kirkeby, spor etter stangjernshammeren ved Hammeren, teglverk på Nes, ullspinneri ved Vaggestein, sagbruk på Brekke, gårdssager, fløtingsaleggene langs Skjærsjøelva og Skarselva-Dausjøelva og kraftstasjonen ved Hammeren.

St. Hallvard, Hammeren kraftverk. Tegning: Frances Dodman

Rester av industrielle anlegg forteller om en viktig del av dalens historie og bør bevares og vedlikeholdes i den grad det er mulig. Anleggene bør synliggjøres ved rydding, skilting og opprustning av enkelte anlegg.

Skjøtsel som rydding og istandsetting av industrielle anlegg må utføres i samråd med, eller mellom, forvaltningsmyndighet, antikvarisk myndighet og eier.

KULTURMINNER TILKNYTTET FERDSEL

Dette er oldtidsveier, gårdsveier, skogs- og seterveier samt tidligere veier, gamle stier og tråkk og spor etter ferdsel til vanns. Mange av dagens ferdselsårer følger de samme traseene som de forhistoriske. Av kjente veier kan nevnes Ankerveien og Greveveien.

 
Bru ved Hammeren. Tegning: Frances Dodman

Ved jord- og skogbruksdrift og andre tiltak må ikke gamle veifar skades eller fjernes. Jf. verneforskriften kap. IV, pkt. 1, og se vedlagt kart.

Det er ønskelig at det gamle ferdselsnettet holdes mest mulig i hevd. Deler som er fjernet bør reetableres, mens andre deler bør opprustes til den standard de hadde da de var i bruk.

Gårdsveier og gamle ferdselsveier som er i bruk kan vedlikeholdes som grusveier i 3 m bredde. Vedlikehold omfatter tiltak som rensking av gamle grøfter og stikkledninger samt grusing. Veienes bæreevne kan økes for å tåle større belastninger, men bredde og trasé skal ikke endres. Ved grusing skal det benyttes naturgrus eller maskingrus, av materiale med liknende sammensetning som i Maridalen, jf. verneforskriften kap. V pkt 4.

 
Den gamle kirkeveien fra Hammeren til Kirkeby. Tegning: Frances Dodman

Andre gamle veifar kan settes i stand eller rustes opp etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Ved reetablering fjernes vekstjorda og nytt bærelag av grus påføres. Tidligere trase følges og traseen må ligge i riktig høyde med sideterrenget. Veikanten og eventuelle gamle forbygninger etableres. Ved opprusting eller rekonstruksjon av bruer bør disse bygges i opprinnelig stil med trematerialer og natursteinsblokker. Jf. verneforskriften kap. VI pkt. 3.

Nødvendig vedlikehold av gamle veifar som er i bruk er eiers ansvar. Istandsetting og opprusting av gamle veifar, stier og bruer utføres i samråd med, eller mellom, forvaltningsmyndighet, antikvarisk myndighet og eier.

KULTURMINNER TILKNYTTET SAMFUNNSLIV OG MILITÆRVESEN

Dette omfatter forhistoriske kulturminner som bygdeborg, og skole, forsamlingshus, stasjonsbygningen på Sandermosen og militæranleggene på Skar.

Bygninger og anlegg som forteller om tidligere tiders samfunnsliv bør bevares. Minnene om tidligere bruk bør ikke forringes.

Halvorsrud er spor etter arbeiderboligene til Skar kruttfabrikk. Tegning: Målfrid Voll

Tiltak ved bygdeborgen eller andre automatisk fredete kulturminner er antikvariske myndigheters ansvar."

Les hele forvaltningsplanen ved å trykke på linken nedenfor.

Forvaltningsplanen