Jeg minnes en gang ... så vel ...
innpå Hakloa var det dans og spell.
Det var en lørdag ved juleti'a,
Nå ... er det over 30 år si'a.
Folk i Marka var samlet til fest,
fra alle stuer, der kom det gjest.
De møttes på "huset" en sjelden gang,
på kvelden ble det da spell og sang.
Dit ... kom alle ..., både liten og stor.
Nå ... er det få som der inne bor.
Vi unge satt der ved veggen lang
og fulgte i spenning festens gang.
Så ... spelte musikken til dans,
kvelden ut holdt de på ..., uten stans.
Det var karer med vals og masurka,
og lerka ... tok de ofte en slurk av.
Det var'n Bjarne ..., han Kåre ... og'n Per,
spellmenn du i dag knapt ser ...
Karer og kvinnfolk svingte i ring,
det gikk så det suste ..., sving etter sving.
Jentene hvinte ..., men holdt seg fast,
slik gikk runddansen ..., kast i kast.
Hu Inga og Liv ..., med røde kinn ...
Serkene suste i feiende vind ...
De fyrte med ved, svartommen brann,
nedover rutene vanndampen rann.
Ute beit kulda i månelys kveld,
trær som troll ..., du skulle sett det selv ...
Omkring det hele sto skogen vakt,
lyttet i stillhet til tonenes takt.
Dansen så stilnet ..., og alt ble ro ...,
i døra ..., godseier'n med følge sto.
Han sto der i pelsen ..., frosten røk ...
Folket var beæret ..., slikt fint besøk ...
Han ønsket alle ... god jul ..., god fest ...
Så forlot han oss ..., den fine gjest ...
Han Stor-Per dro så spelet i gang,
dansen holdt på ... kvelden lang.
Det hende noen på ryggkulen datt,
da lo vi ..., der vi ved veggen satt.
Slik gikk festen ... til sola rann,
og en etter en ut døra forsvann.
Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 1999