En gammel maridøl har ordet

Av Ingvald Hinbjørgmo

For om lag fem år siden fortalte Torbjørn Halvorsrud sin historie til Ingvald Hinbjørgmo. Selv så interessant som historien er, har den tidligere ikke fått plass i årsskriftene våre. De gamle bor dessverre ikke lenger på Halvors, men det gjør ikke historien mindre morsom. Vi gjengir den her i sin opprinnelige form.

Vi går forbi Øvre Vaggestein og fortsetter på veien mot Tømte. Noen hundre meter innpå der tar en vei av mot elva. Der finner vi et par–tre bosteder, og ett av dem er Halvors hvor Torbjørn og Ingeborg Halvorsrud bor. Torbjørn er en av dem – kanskje den – som husker lengst tilbake i Maridalen. Gammel av år, men ung av sinn, er han. La oss lytte til ham – og Ingeborg om han står fast på en detalj.

Jeg ble født i Hølet 29. april 1897. Husa i Hølet ble revet for seks–sju år siden. Far var bøkker på kruttverket. Så ble det slutt der, og vi skulle flytte til byen. Men så ble vi boende hos foreldrene til far i Hølet. Vi bodde der ett års tid. Besteforeldrene mine hadde flytta fra Sakris til Hølet. Bestefar var død, men bestemor levde. Vi har dåpsattesten hennes fra 1822. Hun gifta seg vel i 20-årsalderen. Hvis det var de som rydda, så må det ha bodd folk der fra ca. 1850.

Vi flytta til byen og bodde der i seks år. Da var huset her bygd – av far min – og siden har jeg bodd her, unntatt mens jeg gikk i elektrikerlære. Da bodde jeg på hybel i byen, men reiste hjem i helgene. Jeg begynte som elektriker her oppe da jeg var 23 år. Da var det noen karer ved lysverket på Hammeren som drev som elektrikere her. Da de slutta, fikk jeg jobben. Jeg ble autorisert i 1933.

Skolegang

Jeg begynte i 1. klasse hos frøken Hoel, søster til forfatteren Sigurd Hoel. Henne hadde jeg i tre år. Deretter fikk jeg lærer. 1. årskull var egen klasse, mens 2. og 3. årskull gikk sammen. Deretter begynte vi i storskolen. Der var Ludvig Indrebø lærer. Senere fikk vi Gerhard Wergeland. Indrebø kom først til Grefsen, senere til Tåsen. Han var drivende. En dag var det skole i det fri. En gutt hadde glemt boka si inne. Indrebø sa at han fikk hente den. Gutten slarka av sted, men svært seint. Da tente Indrebø. Han føk etter gutten, tok han i handa og for inn i skolestua etter boka, og så med gutten i full fart tilbake.

Wergeland var interessert i idrett. I skolegården sto ei stor bjørk. Fra den bygde vi stillas, og så laget vi hopp på gjerdet. Unnarenn hadde vi ned mot fjøset. Vi reiste en stige for å komme opp i bjørka.

Skytterlaget holdt den gang til på Korsvoll. Under krigen brant huset der, skytterlaget ble flytta til Øvre Vaggestein, og laget ble kalt Oslo Nordre Skytterlag.

Spinneri

Spinneriet var i drift i min barndom. Houg var spinnerimester. Da spinneriet ble nedlagt, ble det holdt auksjon over tøyer. Jeg var med mor på den auksjonen. Spinneriet ble flyttet til Lyngør, og en del av arbeiderne fulgte med. (Om spinneriet kan du lese i boka "Kom til den fagre Maridal". Red. anm.)

Oppgangssag

I elva, nær spinneriet, var det ei oppgangssag – ei slik sag hvor bladet gikk opp og ned. Det sto da gjerne én mann oppe på benken og én under. Det var før sirkelsaga kom i bruk. Det bodde en familie i 2. etasje – over saga.

Det kom en del arbeidere hit opp i den tida. Bergerud var arbeiderbolig. De fleste som bodde her oppe, hadde sitt arbeid på kruttverket eller spinneriet. Hammeranlegget gikk den gang. Det leverte strøm til Oslo Sporveier. Ellers var det lite drift her i dalen.

Gamle plasser

En del plasser er nedlagt siden jeg var gutt. Jeg husker der han Jugar-Kristian bodde. Det var ovenfor der Harald Krogh bor. Ei lita stue. Det hette Skarpsno der. Så husker jeg Tørjet – ovenfor Solhaug. Der bodde Kristian Haugen. Oppe på toppen der sto et lita stue som vi også kalte Tørjet. Der bodde Maria Tørjet og dattera hennes – Karen.

Ovenfor Nordbråten var Dalastua. Der bodde Teodor Dalen og Sofia. Teodor husker jeg hadde så langt skjegg. De hadde veldig mange barn. I alt bodde det 13 stykker i Dalastua. Når mora skulle fyre opp i ovnen om morgenen, måtte den av ungene som lå nærmest ovnen, stå opp for å gi plass. Ene veggen i Dalastua var bergveggen.

Sofia Dalen gikk barføtt fra snøen gikk og til den kom. Hun var ofte hos oss og passa oss når mor var i byen. Hun gikk ofte til byen med børtre og henta mel. Nede ved elva sto Bødkerstua. Der bodde bestefar til Hans Nordby.

Idet årsskriftet går i trykken, kommer meldingen om at Torbjørn Halvorsrud døde 21.05.81.