Årsmelding Maridalens Venner 2024

1. Styret i 2024

Leder Tor Øystein Olsen
Konvallveien 67
2742 Grua
e-post: maridalensvenner@mobilpost.no

Nestleder Otto Ullevålseter
Ullevålseter, Nordmarka
0890 Oslo
e-post: reiott@online.no

Kasserer Thor Furuholmen
Huk Aveny 50B
0287 Oslo
e-post: tf@vidsjaa.no

Styremedlem Jon Ivar Bakke
Skjerven gård
Maridalsveien 469
0890 Oslo
e-post: post@skjervengard.no

Styremedlem Per Skorge
Øvre Kirkeby gård
Maridalsveien 500
0890 Oslo
e-post: per.skorge@skog.no

Varamedlem Nikolai Danielsen-Brodin
Gamle Maridalsvei 116
0890 Oslo
e-post: nikolaibrodin@gmail.com

Varamedlem Thor Amlie
Glads vei 17
0489 Oslo
e-post: thor.amlie@gmail.com

Varamedlem
En representant fra styret i Maridalsspillet

2. Andre tillitsverv

Valgt revisor: Økoråd Hadeland Regnskap AS
Regnskapsfører: Økoråd Hadeland Regnskap AS
Valgkomité: Nils Jørgen Brodin, Lars Flugsrud og Anne Keddy

3. Visjon for Maridalens Venner

Visjonen for Maridalens Venner er:
”Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap, og ei levende og livskraftig kulturbygd!”

4. Mål for Maridalens Venner 2024

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og kampen mot golfbaneanlegg som fikk mest oppmerksomhet. Maridalens Venner var med på å forhindre en kommunal rivningsplan og bidro til at det isteden ble utarbeidet en statlig verneplan. I dag jobber foreningen for å oppnå formålet med vernet av dalen, det å ta vare på et historisk jord- og skogbrukslandskap, og en viktig industrihistorie. Man kan si at Maridalens Venner har utviklet seg fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet, til i dag å jobbe for å oppnå formålet med verneplanen gjennom å utarbeide konkrete handlingsplaner. Følgende oppgaver er derfor viktige: Tiltak mot gjengroing av landskapet, bevaring og oppgradering av bygningsmassen i Maridalen og tiltak for å fremme og tilrettelegge for friluftsliv i dalen.

Maridalens Venner jobber aktivt i samsvar med formålsparagrafen i forskrift om Maridalen landskapsvernområde: ”Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter.” Vi tar del i arbeidet for å utvikle dalen til ei levende og livskraftig jord- og skogbruksbygd. Dette oppnår vi gjennom:

1. Skjøtselstiltak – kampen mot gjengroingen!
2. Kulturarrangementer
3. Årsskrift
4. Nettstedet www.maridalensvenner.no

Mål 1) Skjøtselstiltak – kampen mot gjengroingen!
Dagens utfordring er: Hvordan forvalte vernevedtaket i praksis for å oppnå formålet med vernet? Maridalen er et jord- og skogbrukslandskap, med dype historiske røtter. Vi vektlegger bevaring av naturtyper, vegetasjonstyper og kulturmarkstyper, og det artsmangfoldet og de kulturminnene som er knyttet til disse, og som sammen viser særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap.

Maridalens Venner ønsker å samle alle gode krefter, private og offentlige aktører, organisasjoner, lokalbefolkning og gårdbrukere for å få realisert innholdet i verneplanen og for å oppnå formålet med vernet.

Etter at Maridalen ble vernet som landskapsvernområde, har vi fått mange oppgaver å ta tak i. Gammel kulturmark skal ryddes og restaureres. Verneverdige hus skal vedlikeholdes. Styvingstrær og andre trær skal beskjæres. Gamle ferdselsveier, vann- og elveanlegg og andre kulturminner skal restaureres og vedlikeholdes. Det skal tilrettelegges for friluftsliv. Kulturarrangementene skal videreutvikles. Dalen skal ha et levende bygdemiljø med aktive og sjølstendige bønder. Alt dette skal folkeopplyses. For at disse oppgavene skal kunne omsettes til aktiv handling i samsvar med målet for vern av Maridalen, kreves kompetanse, engasjement, arbeidskraft, evne til å prioritere og samarbeide, og tilstrekkelige bevilgninger.

Maridalens Venner har sju delmål når det gjelder forvaltningen av landskapet (se også tidligere årsmeldinger for Maridalens Venner).

Maridalens Venner skal:

1. Fullføre restaureringen av de høyest prioriterte seminaturlige slåttemarkene i Maridalen. Årlig slått og raking vil bli gjennomført.
2. Bidra til at de høyest prioriterte gjengrodde seminaturlige beitemarkene blir restaurert og tatt i bruk.
3. Bidra til at de høyest prioriterte tilplantede og/eller gjengrodde områdene med fulldyrka mark blir restaurert og tilbakeført til fulldyrka mark.
4. Bidra til at skogbryn (gradvis overgang mellom fulldyrka mark og skogsmark, også kalt randsoner) blir ryddet og restaurert, særlig mot sør, vest og øst og i områder med størst verneverdi.
5. Bidra til at verneverdige forfalne gårdsbygninger og andre bygninger blir restaurert.
6. Bidra til at veikantene langs hovedveiene i Maridalen blir ryddet i en forsvarlig bredde. Påse at veikantene blir slått med flere meters bredde hvert år og til riktig tidspunkt.
7. Bidra til at byggingen av egne turveier til, i, gjennom og fra Maridalen blir fullført. På denne måten vil vi oppnå en helhetlig tilrettelegging, som vil fremme friluftslivet i dalen.

Mål 2) Kulturarrangementer
Maridalens Venner er medarrangør i forbindelse med kulturarrangementer ved kirkeruinene i pinsa. Dessuten arrangerer vi orkidétur på Slåttemyra i Nittedal.

Det årlige arrangementet "Maridalsspillet" blir satt i scene av foreningen Maridalsspillet. Maridalsspillet er en egen medlemsorganisasjon med eget nettsted, www.maridalsspillet.no.

Medlemmene i Maridalens Venner er også medlemmer i Maridalsspillet.

Mål 3) Årsskrift
Hvert år gir vi ut et innholdsrikt årsskrift. Tema for årsskriftet 2025 blir: "Plasser og markafolk". Av Helge Haakenstad.

Mål 4) Nettstedet www.maridalensvenner.no
En stor oppgave blir å videreutvikle nettstedet www.maridalensvenner.no.

5. Måloppnåelse

Mål 1) Skjøtselstiltak – kampen mot gjengroingen!
• Delmål a) Restaurering og årlig pleie av seminaturlige slåttemarker
Her vises det til punkt 7.

• Delmål b) Restaurering av seminaturlige beitemarker
De ryddete beitemarkene blir holdt i hevd i form av beiting. Ingen nye beitemarker er blitt ryddet.

• Delmål c) Restaurering av fulldyrka mark
Her har det ikke skjedd noe nytt i 2024.

• Delmål d) Skogbryn (gradvis overgang mellom fulldyrka mark og skogsmark, også kalt randsoner) blir restaurert
Ingen nye skogbryn er blitt restaurert i 2024.

• Delmål e) Gårdsbygninger blir restaurert
Oslo kommune har i 2024 byttet låvetak og restaurert ferdig smia på Store Brennenga gård. Dessuten ble bygningene på Nordseter malt.

• Delmål f) Rydding av veikantene
Bymiljøetaten slo veikantene i en meters bredde på forsommeren. Seinere ble veikantene i dalen slått med flere meters bredde. Det er ikke foretatt noen restaurering av veikantene.

• Delmål g) Fullføre byggingen av egne turveier til, i, gjennom og fra Maridalen
I forbindelse med bystyrets behandling av flerbruksplanen for Oslo kommunes skoger 2007–2015, fattet bystyret 20. juni 2007 følgende vedtak: "Det anlegges en asfaltert sykkelvei på veiskulderen langs Maridalsveien."

7. september 2023 sendte Plan- og bygningsetaten ut til høring "Maridalsveien fra Brekke til Hammeren. Planforslag til offentlig ettersyn. Detaljregulering med konsekvensutredning." "Bymiljøetaten foreslår å omregulere Maridalsveien fra Brekke til Hammeren for å øke trafikksikkerheten og bedre fremkommeligheten for myke trafikanter langs Maridalsveien, særlig for dagens hovedgruppe som er syklister og rulleskiløpere. Planforslaget legger til rette for at det kan etableres en 2 meter bred skulder på hver side av kjørefeltene. Det er gjort flere tilpasninger langs veistrekningen for å ta hensyn til de spesielle forholdene i Maridalen knyttet til vern. Plan- og bygningsetaten anbefaler planforslaget."

Nordre Aker Budstikke har ikke hatt noen oppslag om saken i 2024, men ifølge saksinnsyn har det vært en rekke med møter og brev mellom ulike instanser i 2024.

16. desember 2024 ble saken "Maridalsveien fra Brekke til Hammeren" oversendt fra Plan- og bygningsetaten til Rådhuset for politisk behandling.

Gå inn på nettsidene. I navigeringen til venstre, under "Kulturlandskap", finner du knappen "Ferdselsveiplan". Der vil du finne lenke til saksinnsyn under overskrifta til sida. Se også tidligere årsmeldinger fra Maridalens Venner og følg med på saksinnsyn hos Plan- og bygningsetaten. Søk på saksnummer "200903491 Maridalsveien fra Brekke til Hammeren – planforslag til politisk behandling".

Mål 2) Kulturarrangementer – se punkt 6. Se også egen årsmelding fra Maridalsspillet.

Mål 3) Årsskrift
Tittelen på årsskriftet 2025 er: "Plasser og markafolk". Av Helge Haakenstad.

Mål 4) Nettstedet www.maridalensvenner.no
Arbeidet med å videreutvikle vårt eget nettsted pågår kontinuerlig. Dette arbeidet har pågått siden 2002, slik at nettsidene består av over 20 års akkumulert kunnskapsoppbygging og informasjon. Men egentlig har denne kunnskapsoppbyggingen vært helt siden starten i 1970, da Maridalens Venner ble stifta, med dokumentasjonen av historie om gårdene, jordbruk, skogbruk og industri, og annen historie om Maridalen, med Ingvald Hindbjørgmo, Jahn Børe Jahnsen og Rolf Rash-Engh i spissen (boka "Kom til den fagre Maridal", fra 1972, og årsskrifter siden 1972). Nettstedet har siden starten vært driftet gjennom en felles publiseringsløsning i samarbeid med Maridalen Vel, Maridalen Bygdetun og Skjerven gård av nettselskapet CustomPublish. Dette samarbeidet har ført til at de årlige driftskostnadene for alle nettsidene til sammen har vært delt på fire. De andre organisasjonene har nå valgt å si opp avtalen med CustomPublish. Dermed blir de årlige driftskostnadene for Maridalens Venner betraktelig høyere. CustumPublish har også blitt solgt, og heter nå Sitevision Norge AS. I den forbindelse ble det et behov for at Maridalens Venner oppgraderer publiseringssystemet for nettsidene til "et helt nytt moderne responsivt design". Kostnadene for dette vil komme på kr 31 250, fordelt over to år. Denne engangskostnaden vil komme i tillegg til de årlige driftskostnadene. Oppgraderingen har enda ikke skjedd.

Nettstedet er et viktig redskap i arbeidet med å realisere Maridalens Venners visjon om at Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap.

6. Kulturarrangementer (se egen årsmelding fra Maridalsspillet)

a) 2. pinsedag
Årets prostigudstjeneste ble ledet av sogneprest Ketil Rosnes, Elisabet Yrwing Guthus, Gunn-Jorun Roset Sunde og Gudrun Aas Homstvedt. Omkring 300 personer deltok under gudstjenesten. Etter gudstjenesten var det aktiviteter på Maridalen Bygdetun. Arrangementet er et samarbeid mellom Vestre Aker prosti, Maridalen menighet, Maridalens Venner og Maridalen Bygdetun.

b) Orkidétur til Slåttemyra, Nittedal
Søndag 30. juni deltok 30 personer på en vandring på Slåttemyra. Denne vandringen var et samarbeid mellom Nittedal Historielag, Turkameratene Nittedal Turlag og Maridalens Venner. Arrangementet ble åpnet av Jørn Simen Øverli, som sang prøysensanger og markaviser. Det ble servert gratis bålkaffe. Tor Øystein Olsen ledet vandringen på myra.

7. Restaurering og årlig pleie av seminaturlige slåttemarker i 2024

Arbeid som er utført av Maridalens Venner i 2024:
Løvenga
Noen styvingstrær ble beskåret våren 2024 av familien Dons.

---

Maridalens Venner har siden 1993 (se årsmelding 1993) hatt ansvaret for å rydde områder med gjenvokst gammel kulturmark (for å skape seminaturlige ulike typer slåttemarker; såkalte naturenger) i Maridalen. Parallelt med dette har det vært årlig slått og raking og fjerning av slåtteavfall, restaurering og beskjæring av gamle og nye såkalte styvingstrær. Områdene det har dreid seg om har vært Låkeberget (ble overlatt til beite), Kirkebyhagen fra Gamle Maridalsvei til Kirkeruinene, og i starten også Lautabekken og rundt Maridalen kirke. Arbeidet har vært i tråd med forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde, som kom på høring i 1996, og rapporter fra Kelvin Ekeland (Maridalen. Synpunkter på åtgärder. Skjøtsel av kulturlandskap. 1992) og Stein Flatby (Verdifulle kulturlandskap i Oslo og Akershus fylker. Oversikt over prioriterte områder. 1994). Det var også tett samarbeid med daværende miljøvernavdeling hos Fylkesmannen (nå Statsforvalteren). I årsmeldingen fra 1996 står det: "Fylkesmannens miljøvernavdeling og Skogvesenet deltok på befaring og godkjente sammen med Miljøetaten og Vannverket skjøtsel av fem områder på til sammen 23 dekar i henhold til verneplanen." Maridalens Venner fikk også utarbeidet "Skötselplan för slåttermark i Maridalen" i 1998 av jägmästare Henrik Holmberg. Denne skjøtselsplanen ble vedlagt den statlige vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde fra 16. januar 2002.

I denne statlige forvaltningsplanen er det dessuten ni referanser til arbeidet til Maridalens Venner.

Parallelt med forarbeidene til den statlige forvaltningsplanen, med eksempelvis rapportene til Kelvin Ekeland og Stein Flatby, kartla Oslo kommune naturkvalitetene i Maridalen, gjennom bl.a. rapporten "Naturregistreringer i skogbestand i Oslo kommunes skoger. 1993". Med grunnlag i bl.a. denne rapporten ble de restaurerte slåttemarkene (som hadde blitt ryddet og pleiet av Maridalens Venner siden 1997), administrativt vernet av Oslo kommune som edelløvskog i 2005 (mål og retningslinjer; bystyrevedtak), og stadfestet av bystyret i 2007 (flerbruksplanen). Se punkt ti, årsmelding 2005. Disse vedtakene skjedde ti år etter at restaureringen av de gjengrodde gamle kulturmarkene startet.

Thor Furuholmen begynte å vise interesse for arbeidet til Maridalens Venner allerede fra 1994, og har bidratt med betydelig økonomisk støtte (flere millioner) og et stort personlig engasjement i alle årene etterpå.

Ola Elvestuen (V) tok kontakt med Maridalens Venner etter at Maridalen ble vernet som landskapsvernområde 31. august 2001. Han ble svært interessert i hvordan forvalte Maridalen i praksis, i tråd med forvaltningsplanen, og fra 2004 fikk Maridalens Venner en egen post på oslobudsjettet (med kr 450 000), som gradvis ble økt til kr 850 000, før det ble kuttet ned til kr 250 000 fra 2021. Stortingsrepresentant Ola Elvestuen tok da initiativ til at Maridalens Venner skulle få en egen post på statsbudsjettet i 2021 og 2022, og det resulterte i henholdsvis tilskudd på kr 400 000 og 300 000. Det ble også fremmet "Representantforslag om statlig delfinansiering av det arbeidet som Maridalens Venner i Oslo gjør for å realisere den statlige vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde" i Stortinget, av Per Olaf Lundteigen, Jan Bøhler og Ole André Myhrvold (Sp), 8. april 2021 (ble nedstemt etter en engasjert debatt i Stortinget 27. mai 2021).

Før kommunevalget i 2023, gikk Marit Vea (V), sammen med stortingsrepresentant Ola Elvestuen, ut i Nordre Aker Budstikke (08.09.2023) og lovte å øke tilskuddet til Maridalens Venner gjennom oslobudsjettet (som ble kuttet med kr 600 000 høsten 2020, se ovenfor), om Venstre kom i posisjon:

"– Venstre er opptatt av at Maridalen skal skjøttes på en måte som ivaretar de helt unike kulturmiljøverdiene som ligger der. At kulturlandskapet pleies på rett måte, er helt avgjørende for det biologiske mangfoldet, sier Marit Vea i Oslo Venstre.

[…]

Partiet peker på at det er Maridalens Venner som har kompetansen og ferdighetene til å gjøre denne jobben:
– De har gjort en fantastisk jobb de siste årene, og den må videreføres. I første omgang ved at Maridalens Venner får den økonomiske støtten de trenger til å utføre arbeidet.
– Vi må også jobbe for å at flere får den nødvendige kompetansen, både internt i kommunen og ved å bidra til at organisasjoner som Maridalens Venner har rammebetingelser som gjør det mulig for dem å fortsette og spre kompetanse knyttet til kultur- og naturverdiene i Maridalen.
Venstre mener både staten og kommunen har et ansvar for å sikre naturen og kulturmiljøet i Maridalen, og vil støtte opp om Maridalens Venner økonomisk:
– Vi har tidligere bevilget mellom 500.000 og 800.000 kroner, og vil minst opprettholde en støtte på det nivået dersom vi får makt etter valget. Vi ønsker også en dialog med Maridalens Venner om hvordan kommunen best kan bidra til at kulturlandskapet forvaltes på en best mulig måte i årene som kommer, avslutter Vea."

Etter kommunevalget ble Marit Vea byråd for miljø og samferdsel, men tilskuddet for Maridalens Venner ble uendret ved budsjettbehandlingen i bystyret 13. desember 2023.

13. mars 2024 ble Maridalens Venner invitert til et møte med byrådsavdeling for miljø og samferdsel (inklusive byråd Marit Vea) og med Bymiljøetaten i Oslo rådhus, der temaet var framtidig forvaltning av de ryddete seminaturlige slåttemarkene Maridalens Venner har hatt ansvaret for siden starten i 1993.

24. mai 2024 fikk Maridalens Venner følgende melding fra Jon Karl Christiansen, avdelingsdirektør skog og landskap i Bymiljøetaten: "Vi har fått følgende oppdrag fra byrådsavdelingen:
Byrådsavdelingen ser at det er behov for å styrke skjøtselen av Maridalen landskapsvernområde. Maridalens Venner har over mange år drevet aktiv skjøtsel i området, men på grunn av manglende rekruttering til organisasjonen er det behov for at Bymiljøetaten bidrar inn i dette arbeidet. Etaten har foreslått å engasjere to sesongansatte i to måneder i slåttesesongen i år (august og september), til sammen fire månedsverk, og vi ber etaten om å dekke dette innenfor rammen.
Bymiljøetaten har informert om at etaten vil bruke dette året sammen med Maridalens Venner for å kartlegge det totale ressursbehovet knyttet til kulturmarkene i landskapsvernområdet gjennom hele sesongen (vår, sommer og høst). Vi ber etaten om å orientere byrådsavdelingen om resultatene fra denne kartleggingen innen utgangen av året.
Jeg vil invitere deg til befaring i løpet av juni."

Det ble avtalt befaring med utgangspunkt i Bjørkelunden 19. juni 2024, der Maridalens Venner og Bymiljøetaten deltok.

Revidert oslobudsjett ble presentert 23. mai 2024. Der var det ikke lagt inn noe ekstra til Maridalens Venner. Nordre Aker Budstikke stilte deretter en del spørsmål til både Maridalens Venner og miljø- og samferdselsbyråd Marit Vea i en lang artikkel 16. juni 2024:
"I valgkampen lovte Venstre 500.000–800.000 kroner til Maridalens Venner. Nå skriver miljø- og samferdselsbyråd Marit Vea (V) at ting skal fortsette som før." Les nettartikkelen for å få en nærmere redegjørelse.

21. juni 2024 var Rune Halvorsen, professor i botanikk ved Naturhistorisk museum, på omvisning i Bjørkelunden. Halvorsen er først og fremst vegetasjonsøkolog og har arbeidet med analyse av variasjon i artssammensetning i norsk natur (myr, boreal skog, kulturlandskap og fjell), og identifisering av miljøfaktorer som er viktig for variasjon i artssammensetningen. Fra 2005 har han hatt ansvaret for utvikling av Artsdatabankens naturtype- og naturbeskrivelsessystem, Natur i Norge. Etter omvisningen skrev han bl.a. følgende i en e-post:
"Fredagskvelden ble avsluttet i Bjørkelunden der Tor Øystein har gjenskapt et fungerende semi-naturlig slåttemarksøkosystem gjennom 30 år med uuttrettelig, langsiktig skjøtsel. Ikke med store maskiner, men ved å fjerne trærne og slå vegetasjonen som kom opp. Motivasjonen var å forstå hvordan skog ble til slåttemark over tid, og hvordan slåttemarksøkosystemet fungerer. Resultatet er en av de mest fascinerende slåttemarkene jeg har sett, med noe som må være en av de største populasjonene av den rødlistete arten solblom i Norge. Og sånn ble det ikke for å 'dyrke' solblom, men som et biprodukt av arbeidet med å gjenskape en historisk slåttemark!"

27. juni 2024 var det ny befaring i Bjørkelunden. Denne gangen med byrådssekretær for miljø og samferdsel, Martha Grønning, og representanter fra byrådsavdeling for miljø og samferdsel, stortingsrepresentant Ola Elvestuen og Maridalens Venner.

Bymiljøetaten tok fra 2024 over ansvaret for de skjøttede seminaturlige slåttemarkene Maridalens Venner har ryddet, slått og pleid gjennom 30 år.

Bymiljøetaten utførte i 2024 et omfattende arbeid i form av beskjæring av styvingstrær, rydding av trær og kratt, slått og fjerning av slåtteavfall.

Maridalens Venner ønsker Bymiljøetaten lykke til i arbeidet framover.

Det er behov for en oppsummering av arbeidet til Maridalens Venner gjennom alle disse 30 årene.

Slåttemyra i Nittedal har egen årsrapport, se nettsidene til Maridalens Venner.

8. Historiske ferdselsveier; Bygata

Årsskrift 2017 var viet historiske ferdselsveier fra Oslo gjennom Nordmarka til Hakadal og Hadeland. Forfatter var Ståle Pinslie. Han fulgte opp med to nye skrifter i 2021 og ett i 2023. Årsskrift 2017 ble i 2024 trykket opp i et nytt opplag på 200 eks., der nye QR-koder for de historiske kartene kom på plass. Nytt opplag av 2017 kom på kr 19 700, og ble i sin helhet finansiert av Thor Furuholmen.

På nettsidene er det opprettet en underside under Kulturhistorie, der alt arbeidet med de historiske ferdselsveiene blir presentert.

9. Maridalen Bygdetun

Maridalen Bygdetun fylte 25 år i 2024, og i den forbindelse ble det laget et jubileumshefte. Etter årsmøtepapirene er det et utdrag fra dette heftet og to bilder fra aktiviteter på bygdetunet. Hele jubileumsheftet fins på en underside under Kulturhistorie. Maridalens Venner bidro i 2024 med kr 20 000 i generell driftsstøtte til Maridalen Bygdetun.

10. Skar leir

Bystyreflertallet i Oslo kommune vedtok i 2007 et kommunalt kjøp av Skar leir. Ifølge Nordre Aker Budstikke har Oslo kommune brukt over 80 millioner kroner på drift og vedlikehold av eiendommen siden 2007.

Les mer om Skar leir i årsskrift 2021 og søk på Maridalsveien 621 i saksinnsyn Oslo kommune.

Nordre Aker Budstikke orienterte 9. mai 2023 om et oppfølgingsprosjekt der bl.a. et anbefalt tiltak var at Skar leir skulle legges ut for salg.

I oktober 2024 la Oslo kommune Skar leir ut for salg i det åpne markedet, og 18. desember 2024 fortalte Nordre Aker Budstikke at Ragde eiendom har lagt inn høyeste bud på 17,1 millioner kroner. Budet er administrativt akseptert av Eiendoms- og byfornyelsesetaten, men må godkjennes av bystyret før salget kan bli avsluttet.

170 mål skogsareal og vaktbua, som i 2019 ble bygget om til varmestue, er fradelt og forblir i kommunalt eie.

11. Martinhytta

Årsskrift 2024 er viet hyttene til Martin Tranmæl: Golas i Bærumsmarka (bygd 1903, kjøpt av Martin Tranmæl i 1934, solgt til søsterdatter 1953) og Martinhytta i Maridalen (ferdig bygd 18. januar 1953, opprettet stiftelse 11. mai 1953). Martin Tranmæl døde 11. juli 1967.

Dette har skjedd i 2024:
7. februar 2024 startet Riksantikvaren en fredningssak gjennom et brev til Byantikvaren: "Riksantikvaren har vurdert saken nøye og vil med dette støtte at Byantikvaren kan starte fredningssak." Lovhjemmelen er kulturminneloven §§ 15, 19 og 20, jf. § 22. Se brev trykt i Årsskrift 2024.

29. februar 2024 skrev Rita Olsen Wiik bl.a. dette i en e-post til Byantikvaren: "I Riksantikvarens brev til Byantikvaren, datert 07.02.2024, skriver de følgende: 'Riksantikvaren legger Byantikvarens foreslåtte omfang til grunn, med selve hytta med interiør og fast inventar, samt hage og brønnhus. Vi anbefaler også at hyttas nærmeste omgivelser vurderes i forbindelse med fredningssaken.' I og med at vi i Maridalens Venner har lagt ned mye arbeid også når det gjelder uteområdene rundt hytta, ønsker jeg å spørre Byantikvaren hva det vil kunne innebærer når dere skal vurdere hyttas nærmeste omgivelser i forbindelse med fredningssaken. Av erfaring veit vi at vegetasjonen rundt hytta regelmessig må holdes nede for å unngå gjengroing. Det vil være trist dersom vegetasjonen får fritt spillerom, sånn at hytta ikke lenger vil være synlig blant annet fra den populære turstien som går forbi bare et steinkast fra hytta."

Dette førte til følgende svar fra Byantikvaren: "Dette er noe vi vil ta stilling til i prosessen videre. Takk for innsatsen dere har gjort så langt for Martinhytta."

Etter at Stiftelsestilsynet 18. august 2023 bestemte at stiftelsen måtte nyregistreres, ble omsider stiftelsen registrert 22. november 2024. Dette skjedde etter en lang prosess, med flere purringer og korrigeringer fra Stiftelsestilsynet, og ulike henvendelser: Etter Stiftelsestilsynets henstilling til styret i stiftelsen om å registrere stiftelsen 30. juni og 18. august 2023 – med utførlig veiledning om hvordan gjøre det – og ny purring 1. desember 2023, ble stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen – etter mye fram og tilbake – registrert 22. november 2024. Dette skjedde etter at Arbeiderpartiet og LO (ikke styret i stiftelsen) 30. juni 2022 sendte søknad om opphevelse av stiftelsen.

I denne prosessen med å få registrert stiftelsen, skrev Rita Olsen Wiik og Knut Jarle Wiik bl.a. dette til Stiftelsestilsynet 23. oktober 2024: "Ett av dokumentene er åpningsbalanse. Der står det blant annet følgende: 'Fast eiendom er oppført til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger i perioden eiendommen har vært overlatt Oslo Arbeiderparti.' Vi reagerer på at det er Oslo Arbeiderparti – og ikke hyttas eier, stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen – som har foretatt disse avskrivningene på eiendommen.

Oslo Arbeiderparti har nemlig aldri eid Martinhytta. Det er stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen som hele tida har eid den – Oslo Arbeiderparti har bare forvalta den.

Vi ser at Oslo Arbeiderparti også i sitt årsregnskap har oppført Martinhytta som eiendel under regnskapets balanse, og at de i svært mange år har avskrevet dens verdi med 5 510 kroner årlig – helt til 2022, da hytta blei nedskrevet til null.

Hva tenker Stiftelsestilsynet om at Oslo Arbeiderparti fører opp Martinhytta som sin egen eiendom og foretar avskrivninger på den når det er stiftelsen som er eier av hytta og har vært det helt siden Martin Tranmæl overførte hytta til stiftelsen 1953?"

Åpningsbalansen for stiftelsen fra 24. januar 2024 viser en gjeld til Landsorganisasjonen i Norge på kr 85 462. Dette er fordi LO dekker driftsutgiftene for Martinhytta etter at Maridalens Venner leverte nøklene 13. januar 2023. Dessuten står det også i forklaringen under balansen: "Fast eiendom er oppført til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger i perioden eiendommen har vært overlatt Oslo Arbeiderparti." Fast eiendom (Martinhytta) er fastsatt til null.

13. november 2024 sendte Rita Olsen Wiik og Knut Jarle Wiik følgende spørsmål til Stiftelsestilsynet:

• "Innsender benytter ikke stiftelsens korrekte navn, som er Martinhytta i Kroken i Maridalen – eventuelt Stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen. Hva tenker Stiftelsestilsynet om dette?
• Det er en representant for Arbeiderpartiet – som ikke sitter i stiftelsens styre – som har sendt inn vedtektene. Hva tenker Stiftelsestilsynet om at stiftelsens styre på dette punktet ikke forholder seg til stiftelsesloven, som sier at vedtektene skal sendes inn av stiftelsens styre?
• Innsender har ikke lagt ved en signert styreprotokoll som inneholder vedtaket om vedtektsendringene. Hva tenker Stiftelsestilsynet om at stiftelsens styre på dette punktet ikke forholder seg til stiftelsesloven?
• Stiftelsestilsynet påla stiftelsens styre å endre vedtektene, sånn at vedtektene inneholder revisors anslag på hyttas verdi. I tillegg til den pålagte vedtektsendringa, har stiftelsens styre også foretatt andre vedtektsendringer. Vi reagerer spesielt på at de har fjerna ordene 'uforutsette' og 'for eksempel påtvungen riving av hytta eller lignende' fra de opprinnelige vedtektene. Disse vedtektsendringene har som konsekvens at det heretter vil være enklere for styret å oppheve stiftelsen og kvitte seg med hytta – noe verken stiftelsen eller Arbeiderpartiet har lagt skjul på at de ønsker. Hva tenker Stiftelsestilsynet om at stiftelsens styre har endra de opprinnelige vedtektene – som var uttrykk for Martin Tranmæls vilje – til fordel for sine egne hensikter?
• På Stiftelsestilsynets nettsider er det en veiledning som gjelder endring av stiftelsers vedtekter. Der står det at alle vedtektsendringer må søkes om og godkjennes av Stiftelsestilsynet. Har stiftelsens styre søkt om og fått godkjent ovenstående vedtektsendringer?
• Vi kan ennå ikke se at stiftelsen har sendt inn revisors anslag på hyttas verdi – fra 1953 eller 2024 – og heller ikke revisors erklæring om at åpningsbalansen er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Hva tenker Stiftelsestilsynet om dette?"

Det kom kun generelle svar fra Stiftelsestilsynet på begge disse henvendelsene, men 22. november 2024 ble stiftelsen registrert og vedtektene ble korrigert i tråd med Martin Tranmæls vilje fra 11. mai 1953 (se kulepunkt fire ovenfor). Dessuten kom det inn: "§ 4. Grunnkapital. Stiftelsens grunnkapital er hytta. […] Verdien på hytta ble i 2020 taksert til å være NOK 2 750 000."

En mer detaljert tidslinje fins på nettsidene i en underside under Kulturminner. Se også brev fra Gudmund Hernes til styret i stiftelsen etter årsmøtepapirene.

12. Restaurering av Skjervenmyra (Bruamyra)

Myr kan defineres som et område med torv og en hydrofil vegetasjon som selv kan danne torv gjennom ufullstendig nedbrytning. Torv består av organisk materiale produsert på stedet i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen. Hovedformålet med myrrestaurering må være å få i gang aktiv torvmosevekst og torvproduksjon. Da vil vi igjen få ei fungerende myr som lagrer karbon.

Begrunnelse for myrrestaurering:

1. Karbonbinding (noe som forutsetter torvproduksjon)
2. Biologisk mangfold knyttet til ulike typer myr som økosystem
3. Flomdemper (myr og torv skal fungere som svamper i terrenget, og da er grunnleggende kunnskaper om torvmoser, de ulike artene og hyalinceller avgjørende)

Det er nå blitt politisk bestemt at myrrestaurering skal være et satsingsområde: Første bevilgning over statsbudsjettet til restaurering av myr, ble forhandlet inn av Venstre som en del av avtalen med H/Frp-regjeringen om statsbudsjettet for 2017. Da ble det satt av 13,3 millioner kroner.

Men da må det bygges opp et kompetansemiljø innen forvaltningen om hva myr og torv er for noe, og kunnskaper om torvmoser, de 57 kjente artene, og deres ulike egenskaper. Dessuten er det helt avgjørende å forstå grunnvannets betydning for dannelse av torv. Denne kompetansen må hente impulser fra fagmiljøene på universitetene, særlig fagmiljøene på de naturhistoriske universitetsmuseene.

Skjervenmyra, eller tidligere kalt Bruamyra, ligger på østsiden av turveien fra Låkeberget parkeringsplass mot Ullevålseterveien. Flybilder fra 1937, viser at Skjervenmyra ble grøftet en gang etter 1937, og deretter plantet med skog. Som følge av at myrrestaurering har blitt et politisk satsingsområde, startet Bymiljøetaten, i samarbeid med Statsforvalteren i Oslo og Viken og Statens naturoppsyn, å rydde bort gjengrodd skog på Skjervenmyra våren 2022. Våren 2024 begynte selve myrrestaureringen, ved å tette grøftene: "Statsforvalteren i Oslo og Viken restaurerer myra ved Skjerven i Maridalen landskapsvernområde. Restaureringen vil pågå i mai og juni 2024. Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet og planlagt i samråd med Oslo kommune. Statsforvalteren er tiltakshaver, mens Statens naturoppsyn har ansvaret for å følge opp arbeidene i felt."

Det er vanskelig å se at restaureringen av Skjervenmyra vil føre til binding av karbon og at det blir utviklet ei velfungerende økologisk funksjonell fattig til mellomrik myr. Som følge av at de "tetter grøftene på myra ved å lage demninger av stedegen torv som hentes fra 'lånehull'", er nå grunnvannet flere steder hevet over eksisterende myroverflate, og det som er av torv. Høyst sannsynlig vil utviklingen bli det motsatte av å binde karbon, da tidligere torv delvis har blitt dekt av et vannspeil, med store dammer og vannansamlinger, der nedbrytning av torv og utslipp av metan vil bli resultatet. I tillegg er myrområdet påført store kjøreskader, og det ligger igjen stokker, greiner og hele trær, strødd utover myra. Den nordligste delen av Skjervenmyra har blitt et sterkt endret våtmarkssystem, i stedet for ei velfungerende myr med aktiv torvmosevekst og torvproduksjon. Dersom markoverflata er satt mer enn 50 % av tida under vann, er det et sterkt endret ferskvannssystem.

21. juni 2024 var Rune Halvorsen, professor i botanikk ved Naturhistorisk museum, på befaring på Skjervenmyra. Halvorsen er først og fremst vegetasjonsøkolog og har arbeidet med analyse av variasjon i artssammensetning i norsk natur (myr, boreal skog, kulturlandskap og fjell), og identifisering av miljøfaktorer som er viktig for variasjon i artssammensetningen. Fra 2005 har han hatt ansvaret for utvikling av Artsdatabankens naturtype- og naturbeskrivelsessystem, Natur i Norge. Etter omvisningen skrev han bl.a. følgende i en e-post om Skjervenmyra:
"[…] Tor Øysteins bilder og beskrivelse viser at det som engang var ei myr, er omskapt til noe annet og helt nytt. I den nordre delen er det demninger og store vannansamlinger, spredte tømmerstokker og kjørespor langs hele østkanten. Lenger sør er det mulig å se at dette har vært en myr, med en bisarr blanding av myr-rester, rester etter skogen som overtok når grøftingen hadde kommet langt nok, hull der det er tatt torv til demningene (?), kjørespor og kvister/stokker. Spørsmålet er: Vil dette føre til målet, at det nydannes et fungerende myrøkosystem?

For å kunne svare på det, må vi ha to begreper klart for oss: torv(mark) og myr. Torv er en jordart som består av organisk materiale produsert på stedet. Myrtorv består for det meste av rester etter torvmoser, som ikke er brutt ned til jord fordi marka har vært mettet med vann. Da går nedbrytningen så sakte at det bygger seg opp torv. Myr er en torvmark (altså et sted med torv) DER DET PRODUSERES TORV. Et fungerende myrøkosystem kjennetegns altså av at det produseres torv der, og for at det skal skje, må det være torvmoser der som er i aktiv vekst. Hovedformålet med myrrestaurering må altså være å få i gang igjen aktiv torvmosevekst i et vannmettet miljø. Da vil vi etter definisjonen igjen få ei fungerende myr som lagrer karbon.

Tiltakene på Skjervenmyra må ses i lys av dette. Det er helt klart: Skjervenmyra er fortsatt ei torvmark, i nord må vi riktignok ned under vann for å finne torv. Men det er ingen fungerende myr. Det er bare flekkvis i de sentrale og sørlige delene det er antydning til torvproduksjon. Det er ingen grunn til å forvente at de store dammene i nord skal begynne å produsere torv igjen. Heller tvert imot; vannansamlinger på myr har en tendens til å utvide seg både sidelengs og mot dypet på grunn av is- og frostprosesser sidevegs og nedbrytning av torv mot bunnen. Disse delene av myra vil avgi karbon i form av metangass i stedet for å lagre karbon. Om det noen gang vil komme i gang torvproduksjon lengre sør på myra, er vanskelig å spå om. Det vil i så fall ta lang tid. Kjøring med store maskiner presser torva sammen til et mindre gunstig levested, det er uvisst om kjøresporene med naken torv og kvister vil koloniseres av torvmoser eller andre arter. Store dammer mellom myr-restene og vegen langs vestsiden vil ha vanskelig for å få tilbake aktiv torvproduksjon.

[…]

Hvorfor ikke heller forsøke seg gradvis med enkle midler: Proppe igjen grøftene og hogge trærne vinterstid når myra var frossen og tømmeret kunne kjøres ut uten å skade torvlagene? Videre kunne man etablert faste prøveflater rundt på myra, sett hvordan utviklingen gikk og eventuelt gjort nye tiltak etter hvert som man så hvilken effekt det som allerede var gjort, hadde."

Les mer om restaurering av Skjervenmyra og om myr generelt inne på nettsidene til Maridalens Venner.

13. Ny landbruksvei til Hagastua

Hagastua var husmannsplass under Sørbåten gård. Da kommunen kjøpte Sørbråten gård i 1918, ble Hagastua skilt ut fra hovedgården og tidligere eier av Sørbråten gård fikk beholde den i privat eie. Dette er helt spesielt i Maridalen. Småbruket er bevart som en sjølstendig enhet med fulldyrka mark med driveplikt, driftsbygninger og bolighus, litt skog, og med eget gårds- og bruksnummer.

Nye eiere av Hagastua sendte søknad 8. mars 2020 om å anlegge en helt nødvendig landbruksveg inn til eiendom fra tidligere hovedgård, med henvisning til verneforskriftene fra 2001 og den vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde, og en tinglyst vegrett fra Sørbråten gård fra 1873. Denne søknaden ble avslått av Statsforvalteren med henvisning til de samme verneforskriftene, men etter en lang prosess ble dette vedtaket omgjort av Statsforvalteren 10. februar 2022.

Landbruksvegen ble ferdig bygd i 2024.

Se også årsmelding fra 2022 og innsendt høringsuttalelse fra Maridalens Venner fra 14. januar 2022.

14. Statsforvalterens rådgivende gruppe

Det har ikke vært noen møter i den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde i 2024. Siste gang det var et slikt møte var 14. september 2022.

15. Bystyret i Oslo bevilget kr 250 000 til Maridalens Venner

Bystyret i Oslo vedtok 13. desember 2023 budsjett for Oslo kommune for 2024. I dette budsjettvedtaket ble det bevilget kr 250 000 til Maridalens Venner (kapittel 542). Kr 250 000 ble også bevilget for 2025 under budsjettvedtaket 11. desember 2024.

16. Godtgjøring til leder av Maridalens Venner

Brutto årslønn til leder i 2024, vedtatt av styret, var kr 90 000 (eksklusiv arbeidsgiveravgift og administrering av lønn).