Melodi: Kjærlighetsvisa (Halvdan Sivertsen)
Når vårsol over Øyungsvannet smiler,
og gåsa kommer flygende mot nord.
Ved Haloflandet er det godt å hvile,
her er det tyst og stille, kan du tro.
Da sitter jeg og skuer ut mot vannet,
jeg minnes alle åra som har gått.
Her inne kan du finne ro ... da ...
her inne kan du finne ro.
Ja, der ute ser jeg fløterkara komme,
og grima kommer sigende der bak.
Den elveferden nå i dag er omme,
men ennå kan jeg høre brus og brak.
Han Stor-Per står og peker der i stavnen,
der ser jeg Tor og Alfred ... og han far.
Minnene, de strømmer på ... da ...
Ja, minnene de strømmer på.
Da hører jeg at skogen på meg kaller,
det suser lint og lukter slik av vår.
I lia vokser skogens søylehaller,
pleiet slik av folk i mange år.
Der kan du finne stille, dunkle gjømmer,
og høre orren buldre når det gryr.
Ingen er så rik som du ... da ...
Ingen er så rik som du.
Når sommervinden stryker langsmed landet,
da er her liv og røre ..., se det selv ...
Da stuper mange i det svale vannet,
her er det lek og glede ... imot kveld ...
Der ser jeg auren, hvor den stille vaker,
og båten siger sakte inn mot land.
Dette er Guds plass på jord ... da ...
Dette er Guds plass på jord.
Snart vinteren fortrenger sommerbrisen,
og livet hviler inn til neste vår.
Jeg ser folk på ski der ute over isen,
og han som trofast ut på varpet står ...
Han trosser sno ..., kan nesten gå på vannet.
Det er et sjeldent trassig folkeferd.
Ingen har slik tro som han ... da ...
Ingen har slik tro som han.
Før i tida bodde folk her innpå Marka.
Ja, Ligger'ns-folket vandret skogens sti.
Det var tømmer nok, og alt, ja alt ble barka ...,
med hest og svans ..., det var ei anna tid.
Og alle var fornøyd med det som bød seg,
for ungeflokken, den var ofte stor.
Ingen var så trygg som nå ... da ...
Ingen var så trygg som nå.
Her vil gammelskogen alltid stå og suse,
der Øyungskollen kneiser høyt mot sky.
Og elva, den vil alltid stille bruse,
vi må vokte denne arven for vår by!
Her kan du høre tiur'n når han speller,
og lytte til Gud Faders lette trinn ...
Ingen er så klok som du ... da ...
Ingen er så klok som du.
Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2001
Tips en venn
Skriv ut
