Å leve

Tenk ..., ennå en gang
å gå her,
og vite at
du er til ...
Med vindens pust
imot deg,
og vandre
dit du vil ...
Tenk ..., ennå få høre
skogens sus,
og se bølgene
stille slå ...
Kjenne blomstenes
dufter ..., fine ...,
og på tepper
av mose gå ...

Tenk ..., ennå en gang
høre hjertet slå,
og se fuglene
stille fly ...
Undre seg der
over fjellets prakt,
og høre ...
vinterstormene kny ...
Tenk ..., ennå få gå
på skogens sti ...,
se skyene drive ..., hvite ...
Kjenne gleden
der den bruser,
og ennå være
midt i livet ...

Tenk ..., ennå en gang
se dagens gry,
over vidde
og høye fjell ...
Der fisken vaker
i elv og vann,
når sola daler
mot kveld ...
Tenk ..., ennå få bruke
krefter du har,
og puste inn
vårens vind ...
Oppleve alt
og kunne forstå ...
Rik i kropp og sinn ...

Tenk ..., ennå en gang
å gå her,
høre heiloas klagesang ...,
se rypa i flukt
mot dalen,
føle livets
evige gang ...
Tenk ..., ennå å undres
og spørre ...
og ane at Gud
er nær ...
Være en del
av det hele,
av blomster, dyr og trær ...

Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 1999