Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner
      
Visjon
      
Mål
      
Oppgavene framover
      
Styret
      
Styremøtereferat
      
Regnskap og budsjett
      
Årsmøtereferat
      
Vedtekter

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Om Maridalens Venner > Årsmelding >  Årsmelding Maridalens Venner 2001

Årsmelding Maridalens Venner 2001

1. Styret i 2001

 

Leder Tor Øystein Olsen

Grefsenvn 66

0487 Oslo

e-post: maridalensvenner@mobilpost.com

 

Nestleder Lars Flugsrud

Gml. Maridalsv. 86

0890 Oslo

e-post: lars.flugsrud@grindaker.no

 

Kasserer Ole Tøsse

Nils Baysv 41 F

0855 Oslo

e-post: ole.tosse@boe.oslo.kommune.no

 

Styremedlem Trond Hjelle

Langmyrgrenda 49

0861 Oslo

e-post: trond.hjelle@riksrevisjonen.no

 

Styremedlem Otto Ullevålseter

Ullevålseter, Nordmarka

0890 Oslo

 

Styremedlem Frances Dodman

Grimstadgt. 23G

0464 Oslo

e-post: fmdodman@ulrik.uio.no

 

Styremedlem John Eirik Telle

Nes gård

Grevevn. 20

0891 Oslo

 

Varamedlem Hans Christian Thaugland

Maridalsvn. 370 b

0881 Oslo

e-post: hans@thaugland.no

 

Varamedlem Geir Erik Berge

Havnabakken 18 b

0874 Oslo

e-post: geirerik@ringnett.no

 

Varamedlem Merete Gunnes

Mekanikervn. 14

0683 Oslo

e-post: merete.gunnes@selberg.no

 

Varamedlem Oskar Solenes

Dælenenggt. 15

0567 Oslo

e-post: oskar.solenes@nih.no

 

2. Andre tillitsverv

 

Revisorer: Ronny Melle og Yngvar Hestdalen.

Valgkomite: Anna Hoel, Helge Haakenstad og Per Dugstad.

 

3. Mål for Maridalens Venner

 

Maridalens Venner jobber aktivt for å bevare og utvikle det vakre og egenartede kulturlandskapet i Maridalen, og tar del i arbeidet som gjør dalen til en livskraftig jord- og skogbruksbygd. Dette oppnår vi gjennom: 

 

  1. Skjøtselstiltak
  2. Kulturarrangementer
  3. Årsskrift.

Maridalens vernemotiv er et kultivert jord- og skogbrukslandskap, med dype historiske røtter, der vi vektlegger bevaring av naturtyper som viser særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap. Etter at verneplanen for Maridalen er vedtatt, blir hovedutfordingen å restaurere og ta vare på bevaringsverdige kulturspor i form av bygninger, ferdselsveier, gammel kulturmark, styvingstrær, rydningsrøyser, kullmiler, industriminner, fløtingsanlegg med mer, og samtidig sikre at Maridalen også i framtida vil være en livskraftig bygd i Oslo.

 

I. Skjøtselstiltak

 

Maridalens Venner har satt seg følgende mål for forvaltningen av landskapet:

 

  1. Fullføre restaureringen av de mest prioriterte slåttemarker i Maridalen. Årlig slått og raking.
  2. Bidra til at de mest prioriterte gjengrodde beitemarkene blir restaurert og tatt i bruk.
  3. Bidra til at de mest prioriterte tilplantede/gjengrodde områder med dyrkamark blir restaurert og tilbakeført (eks. Svingen på Hammeren).
  4. Bidra til at randsoner mellom dyrkamark og skogsmark blir ryddet og restaurert, særlig mot sør og øst, og i områder med størst verneverdi (eks. Kirkebyområdet).
  5. Bidra til at verneverdige forfalte gårdsbygninger blir restaurert.
  6. Bidra til at veikantene langs Gamle og nye Maridalsvei blir restaurert i en forsvarlig bredde. Årlig veikantslått til riktig tidspunkt.
  7. Bidra til at Ankerveien blir ferdigrestaurert, som en del av et helhetlig ferdselsveinett til, gjennom og fra Maridalen. 

II. Kulturarrangementer

 

Maridalens Venner er medarrangør i store kulturarrangementer på Kirkeruinen i pinsa og på olsok, og i en årlig kulturminnevandring langs Skjærsjøelva.

 

III. Årsskrift

 

Dessuten gir vi hvert år ut et innholdsrikt årsskrift. I år "Maridalsfolk", skrevet av Helge Haakenstad.

 

4. Arrangementer

 

a) 2. pinsedag

 

Vestre Aker prosti, Maridalen menighetsråd, Maridalens Venner, Spellaget i BUL, Markakoret og Maridalen Bygdetun samarbeidet om et helhetlig kulturarrangement på kirkeruinen, med prostigudstjeneste, friluftsteater og bygdetun. Prost Trond Bakkevig prekte under gudstjenesten, mens kapellan Kjersti Håland var liturg. Musikalsk ansvarlig var Per Arne Løvold.

Spellaget i BUL framførte etter gudstjenesten "Rasjonelt fjøsstell" av Hulda Garborg, i anledning Garborgåret. Instruktør var Geir Ove Kvalheim.

600 personer deltok på arrangementet, i et strålende vårvær.

Maridalen Bygdetun, på Øvre Kirkeby gård, hadde mange aktiviteter og utstillere fra Maridalen.

2. pinsedag i Maridalen ble et av tre hovedoppslag på NRK Dagsrevyen (5. gang siden 1993).

Akersposten markerte pinsa i Maridalen med et fint forsideoppslag, og fin forhåndsomtale.

Nordberg menighet hadde i tillegg en flott direktesendt gudstjeneste 1. pinsedag på NRK1. TV-gudstjenesten var krydret med mange flotte stemningsbilder fra Maridalen.

 

Pinse- og olsokarrangementene fikk til sammen kr. 30 000 i støtte fra Oslo kommune ved Byrådsavdeling for kultur og utdanning.

 

b) Blomsterengtur

 

Skiforeningen og Maridalens Venner samarbeidet i år om en vandring til blomsterengene rundt Blankvann søndag 24. juni. Turen gikk fra Kobberhaughytta via Blankvannsbråten, Slakteren til Svartor. 40 deltok på arrangementet, i varmt sommervær. Tor Øystein Olsen var turleder.

 

c) Orkidétur til Slåttemyra, Nittedal

 

Søndag 1. juli deltok 50 personer på en vandring på Slåttemyra, et samarbeid mellom Nittedal Historielag og Maridalens Venner. Tor Øystein Olsen var turleder. Spellaget i BUL framførte Prøysentekster og det ble servert skaukaffe.

 

d) Olsok

 

Årets stevne samlet 2-300 personer i duskregn, på grensen til avlysning, og var et samarbeid mellom Maridalen og Nordberg menighet, Maridalens Venner, Maridalen Bygdetun og Markakoret. Hans Petter Hansen ledet den første timen med folkedansere fra Leikarringen Hunar og Åge Grundstads trio. Markakoret serverte og Ivar Bakke ledet rakingen av enga. Sogneprest Egil Stray Nordberg ledet Olsokgudstjenesten. Bunadtilvirker Astrid Lilleaas folkeopplyste om Hulda Garborg, bunadens mor. Til slutt var det fele og runesang med Hege Rimestad, fele, Sinikka Langeland, sang og kantele, Bjørn Kjellemyr, bass og Pål Thowsen, trommer.

Maridalen Bygdetun hadde aktiviteter på Øvre Kirkeby gård før arrangementet.

Akersposten hadde fin forhåndsomtale.

Aftenposten hadde et oppslag over to sider; "To verdener i samme by", der de blandet sammen olsok i Maridalen og gambiske rytmer på Rockefeller.

 

e) Kulturminnevandring langs Skjærsjøelva

 

E-CO Energi, Friluftsetaten, divisjon skog- og friluft, Vann- og avløpsetaten i Oslo og Maridalens Venner samarbeidet for femte gang om en kulturminnevandring langs Skjærsjøelva søndag 19. august. Albert Nordengen holdt tale for dagen. Lars Lillo-Stenberg holdt en meget vakker konsert i den nyrestaurerte parken (og den nyoppussede Peisestua) i strålende solskinn. Gratis grillmat, og kaffe og kaker. Ca. 200 personer deltok på vandringen og 300 på konserten ved Peisestua. Akersposten hadde en fin forhåndsomtale. Det ble rykket inn annonser i Aftenposten og Dagsavisen.

 

f) Skaukaffe og vandring fra Martinhytta

 

Søndag 28. oktober serverte vi skaukaffe på Martinhytta, og ledet en vandring til Mellomkollen over Gaupekollen.

 

5. Områdetiltak for Maridalen - oppgavene framover

 

"Kom til den fagre - men gjengrodde - Maridal" 

 

Fylkesskogsjef Kjell Kappåsen sitt initiativ til et områdetiltak for Maridalen, ble videreført også for 2001 med kr. 80 000, og er siste års bevilgning, etter en treårsperiode, av områdetiltaksmidler til Maridalens Venner. Disse midlene er bevilget for å lage en plan for det kommende arbeidet med Maridalen. Tor Øystein Olsen fikk forlenget sitt engasjement som koordinator og faglig leder for dette arbeidet.

 

Maridalens Venner ønsker å prioritere følgende sju oppgaver, i samsvar med verneplanens forvaltningsplan:

 

a) Fullføre restaureringen av de mest prioriterte slåttemarker i Maridalen. Årlig slått og raking.

 

Maridalens Venner skiller mellom kulturmarkstypene slåttemark, beitemark og (full)dyrkamark, med utgangspunkt i tidligere tiders bruk og forskjellig naturgrunnlag. Dyrkamark er de arealene som ble fulldyrket, slåttemark er de områdene som ikke egna seg til fulldyrking, men ble kun ryddet og slått, og hadde for godt jordsmonn til å bli brukt bare til beite. Beitemark kunne være skogsområder der dyra gikk fritt i en mer lysåpen skog enn i dag, eller inngjerdede områder nær gårdstunet, som ble beitet av de dyra som bonden hadde bruk for daglig, eks. hestehavnehage.

Slåttemark og beitemark i hevd er blant de mest sjeldne og artsrike naturtypene vi har i Norge, og som vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på. I tillegg er de viktige kulturhistorisk og landskapsmessig. Slåttemark og beitemark i bruk har lik artssammensetning, men slåttemarka blir slått etter midten av juli, og eventuelt høstbeitet, mens beitemarka blir beitet hele vekstsesongen, og favoriserer arter som ikke blir beitet, som stikkende og giftige arter. 

Maridalens Venner restaurerer, og utfører årlig slått, av ulike typer slåttemark langs den gamle middelalderkirkeveien fra Hammeren til Kirkeruinen, og videre til Maridalen kirke. Disse slåtteteigene vil, ferdig restaurert, vise et tverrsnitt av de viktigste kulturmarkstypene/naturtypene som naturlig hører hjemme i dalen. I tillegg har vi ryddet slåttemarka som gir utsikt på Låkeberget, og enga rundt Martinhytta. Vi kartlegger også floraen på de forskjellige kulturmarkstypene, og vil da dokumentere artsmangfoldet av høyere planter i kulturbetinget natur i dalen. Disse artslistene ble ferdig utarbeidet i sommer, og vil bli revidert hvert år for å følge utviklingen av artssammensetningen.

Bjørkelunden på Hammeren ("Kjerkebyhagan"). Stubber vil bli fjernet, slik at enga etter hvert kan bli slått med tohjulstraktor. Trær og busker er ferdigrestaurert. Styvingtstrær vil bli rensket for stammeskudd og rotskudd, og alle andre rotskudd og stubbeskudd (såkalt tennung) vil også bli fjernet. Enga er skrinn, men det er mengder av rødlistearten solblom.

 

Friskmarksenga er et nytt område der restaureringa startet våren 2000. Artsrikt, med flere gamle styvingstrær som blir restaurert. Trær og busker blir ryddet.

 

Løvenga med gamle og nye styvingstrær. Enga blir slått, og rotskudd og stammeskudd blir fjernet. Styvingstrærne blir høstet hvert femte år.

 

Bekkedalens nedre del er ferdigrestaurert. Den er meget frodig med mye hanekam langs bekk og skrinn på sidene med solblom og timian. Vil bli slått.

Noen nye styvingstrær blir laget.

 

Tørrenga rundt Kirkeruinen er artsrik og vil bli slått. Her fins engnellik, enghavre, dunhavre og tysk mure. Eplenype er en sjelden rosebusk.

 

Strandenga ved Lautabekkens utløp vil bli slått. Her er det mye hanekam og skjoldbærer og orkideen korallrot. Enga er snart slett, og fri for store tuer.

 

Kirkebjørkelunden omkranser kirka i dalen. Den vil bli slått og raket. Fine bjørker som står spredt. Busk av den sjeldne rognasal.

 

Enga på Låkeberget blir også slått og raket og vil gi en flott forgrunn til det nydelige

utsynet over Maridalen.

 

Martinhytta ved Vaggestein får også en fin blomstereng med mye ballblom og grov

nattfiol.

 

Maridalens Venner vil i løpet av høsten utarbeide en faglig basert skjøtselsplan for dette mangfold av slåttemarkstyper. Denne planen bygger på Henrik Holmberg sin skjøtselsplan fra januar 1998.

 

b) Bidra til at de mest prioriterte gjengrodde beitemarkene blir restaurert og tatt i bruk.

 

Følgende beitemarksområder bør i første omgang prioriteres:

-     Nord for Øvre Kirkeby (artsrikt):

Teigen ligger nord for Øvre Kirkeby og er avgrenset av ferdselsvei mot Greveveien i vest og av Greveveien i nord. Den sørligste tredjedelen ble ryddet av Kulturøkologene og Skogvesenet i 1995, og av Nydalen Skiklubb i forbindelse med NM i orientering, i 1999. Anne Kaurin gjerdet inn den restaurerte delen i august og noe ble hestebeitet. Det bør utarbeides en skjøtselsplan for hele beiteområdet, slik at planmessig restaurering kan fullføres. Artsliste av høyere planter er tatt opp, slik at artsutviklingen kan følges.

 

-         Låkeberget (landskap):

Dette området ligger nordvest for Låkeberget, og er avgrenset av Maridalsveien både mot sør og vest. Helt i sør og sørvest var dette tidligere dyrkamark under Nordre Låkeberget, mens resten var beitemark under Skjerven gård, og hele dette arealet ble tilplantet på 40-tallet. En restaurering vil innebære at grana blir tatt ut, noen furutrær kan stå, samt spredte løvtrær i alle aldre, unntatt osp og gråor, som gir dårlig feltsjikt. Området kan i framtida beites av Skjerven gård, og vi gi et fantastisk utsyn fra Låkeberget mot Hammeren og fra Maridalsveien mot Maridalsvatnet. Det vil bli tatt opp artsliste neste sommer.

 

-         Øvre Brennenga (Brennengahagan), landskap:

Gammel gjengrodd beitemark til Store Brennenga gård. Havnehagen ligger mellom Låkeberget og Store Brennenga. Denne bør restaureres (fjerne all gran, la noen furu stå igjen, samt skape et mangfold av spredte lauvtreslag, unntatt osp og gråor). Vil gi et storslått utsyn fra Låkeberget mot nordøst utover Maridalsvatnet mot Sander gård. Forpakterne på Store Brennenga har allerede startet rydding nær gården, som blir brukt til hestebeite. Artsliste utarbeides neste sommer.

 

c) Bidra til at de mest prioriterte tilplantede/gjengrodde områder med dyrkamark blir restaurert og tilbakeført (eks. Svingen på Hammeren).

 

Maridalens Venner ønsker å bidra til å lage en plan for å tilbakeføre (restaurere) de mest bevaringsverdige tilplantede og gjengrodde dyrkamarkarealene i Maridalen. Områdene kan etter rydding enten fulldyrkes etter stubbebrytning, og drives som den øvrige dyrkamarka i Maridalen, eller overflatedyrkes som en kunsteng, etter at stubbene er frest bort.

Dyrkamark er uinteressant ut fra et artsmangfoldperspektiv, siden det er fulldyrka, men er interessant kulturhistorisk og landskapsmessig.

 

d) Bidra til at randsoner mellom dyrkamark og skogsmark blir ryddet og restaurert, særlig mot sør og øst, og i områder med størst verneverdi (eks. Kirkebyområdet).

 

Gårdbrukerne i dalen og Maridalens Venner har merket av på kart de viktigste randsonene som bør ryddes. Velpleide randsoner er viktige skjøtselsoppgaver av følgende grunner:

-         Øker dyrkamarkas verdi der det før skjøtsel var mye skygge og sein vår.

-         Framelsker artsmangfold av arter som naturlig hører hjemme i slike randsoner, og som er avhengig av lys og solvarme.

-         Viktige ferdselsområder for dyr og mennesker.

-         Jordbrukslandskapet får en mer logisk utforming.

-         Hindrer spredning av uønskede rotskudd og ugras i dyrkamarka.

 

Randsonene bør ha en gradvis overgang fra dyrkamark til skogsmark. Særlig gjelder dette der granskogen skygger mest, mot sør og øst. Mot skogen bør kantsonens dybde tilsvare en normal trehøyde, og et gradvis trappepreget bryn bør tilstrebes, der urter blir etterfulgt av ønskede busker og løvtrær og noe furu, som gradvis blir etterfulgt av en mer lysåpen skogsmark enn i dag. Årlig løpende skjøtsel blir kantslått nærmest dyrkamarka (ekstensiv skjøtsel), og ryddesagslått hvert 3.-5. år for å fjerne uønskede rotskudd og stubbeskudd.

 

e) Bidra til at verneverdige forfalte gårdsbygninger blir restaurert.

 

Friluftsetaten og Byantikvaren sitter inne med nødvendig kompetanse for å sette opp en restaureringsplan for de mest bevaringsverdige gårdsbygninger i Maridalen. Maridalens Venner mener det er helt nødvendig at det blir laget en plan for bevaring av gårdsbygningene i Maridalen, som blir drøftet i det kommende rådgivende utvalg for Maridalen landskapsvernområde.

 

f) Bidra til at vegkantene langs Gamle og nye Maridalsvei blir restaurert i en forsvarlig bredde. Årlig vegkantslått til riktig tidspunkt.

 

De offentlige veiene i Maridalen er blant de mest gjengrodde i landet. Velskjøttede vegkanter er viktig av følgende grunner:

-         Trafikksikkerhetsmessige årsaker: I dag er veiene svært uoversiktlige og trafikkfarlige, for bilister, syklende, gående/løpende og dyr, både pattedyr og fugler.

-         Velskjøttede vegkanter er svært artsrike, de er Norges lengste slåtteenger. Men det forutsetter at vegmyndighetene ikke sår ut fremmede arter, men lar naturen ordne opp selv.

-         Velskjøttede vegkanter gjør veiene til en større landskapsmessig opplevelse, og bedrer også utsynet fra de sterkt gjengrodde veiene i dalen.

-         Vegkantslått hindrer også spredning av uønskede arter inn i dyrkamarka.

 

Det bør utarbeides en restaureringsplan, der trær og busker fjernes i en forsvarlig bredde. Årlig løpende skjøtsel blir vegkantslått til riktig tidspunkt, noe som er en selvfølge ellers i landet.

 

g) Bidra til at Ankerveien blir ferdigrestaurert, en del av et helhetlig ferdselsveinett til, gjennom og fra Maridalen.

 

Skogvesenet startet restaureringen av Ankerveien på 1980-tallet. Fra Nedre Blanksjø til Nordmarksveien, er flere steder den historiske vei fra 1790 dessverre en steinrøys, som følge av naturlig erosjon.

Friluftsetaten har satt restaurering av Ankerveien på sin driftsplan for 2002, noe som Maridalens Venner støtter fullt ut. Friluftsetaten har nødvendig kompetanse, sammen med byantikvaren, for å gjennomføre dette arbeidet.

 

Restaurering av Ankerveien bør sees i sammenheng med hele ferdselsveinettet til, gjennom og fra Maridalen. Maridalens Venner foreslår at Forvaltningsmyndighetene igjen tar fram "forslag til veier, turveier, stier" som Grindaker A/S utarbeidet for landskapsvernområdet desember 1992. Utgangspunktet for dette forslaget var at en ønsket å åpne Maridalen for ferdsel utenom den sterkt trafikkerte Maridalsvei, og særlig igjen ta i bruk de gamle ferdselsveiene.

 

Maridalens Venner mener vi må se Akerselva/Maridalen/Nordmarka som en helhet. Det blir derfor naturlig å forlenge den nylig anlagte gang/sykkelvei langs Akerselva inn i Maridalen ved Brekke. Derfra kan veien gå i jordekantene mot vest (eller eventuelt under kraftlinja) fram til Låkeberget, og videre forbi Skjervensaga (Påls vei) til Hammeren og Nordmarksveien. Den restaurerte Ankerveien gir forbindelse fra Bærums Verk via Bogstad og Sognsvann. Den gamle brua over Skjærsjøelva kan bygges opp igjen, og Greveveien fra 1825 knytter Maridalen til Hakadal. Hammeren blir da knutepunktet mellom ferdselsveiene fra Akerselva og Sognsvann, til Nordmarka og Hakadal.  

 

6. Skjøtsel i dalen i 2001

 

Arbeid utført:

 

Bjørkelunden på Hammeren ("Kjerkebyhagan").

Tennung (rotskudd og stubbeskudd) ble slått med ryddesag med krattkniv tidlig vår (unntatt et felt i sørvest). Enga ble også slått i oktober. Styvingstrærne ble rensket for stammeskudd og rotskudd. Slåtteavfall ble ikke raket og brent, men råtner på bakken, en form for ekstensiv skjøtsel.

 

Friskmarkseng.

Restaureringen av dette området startet 2000. All død ved på bakken er ryddet og brent, slik at sollys gradvis kan komme ned på feltsjiktet. I nordvest ble et parti ryddet, kvist brent eller lagt i kvisthaug i granskogen i nord, og veden ble kjørt ut. Langs jordekanten i sør ble det også ryddet, særlig store ospetrær. Noe tynning også i øst. Urter og gras vil etter hvert erstatte det delvis vegetasjonløse felt- og bunnsjiktet. Den ryddete delen av enga ble slått med ryddesag med krattkniv i oktober. Slåtteavfall ble ikke raket. Et gammelt og forfallent styvingstre av ask ble beskåret og restaurert.

 

Løvenga. Slåttavfallet fra i fjor ble fjernet og brent. Noe stein er ryddet og lagt i hauger. Enga ble slått med ryddesag med gressblad i oktober, og blir raket. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd. Kvisten ble brent.

 

Bekkedalen. Mesteparten av nedre del ble slått med ryddesag med krattkniv sein høst 2000.

Stubbeskudd og rotskudd, samt stammeskudd på nyetablerte styvingstrær ble fjernet.

 

Tørrenga rundt kirkeruinen. Den sjeldne rosebusken eplenype ble beskåret helt ned. Kunstenga nord for ruinen ble slått med gressblad og raket i forbindelse med olsok. Vegetasjonen inne i ruinen ble også slått.

 

I tillegg ble enga rundt Martinhytta også slått med krattkniv og raket. Den er fargerik med mye ballblom, knollerteknapp og orkideen grov nattfiol. Martinhytta blir rammet inn på en vakker måte.

 

Vi vil takke gårdbrukerne på Skar, Kirkeby og Skjerven gård for lån av traktor, utkjøring av ved og hjelp til raking. Dessuten vil vi takke Store Brennenga for gratis vegkantslått.

 

I desember 2000 fikk vi utbetalt første årlige STILK-støtte på kr. 14 000. Konsernbygg A/S sin forskuttering på kr. 28 000 for 1998 og 1999, er gjort om til støtte til Maridalens Venner.

 

7. Årsskrift 2001: "Maridalsfolk"

 

Årets bok er skrevet av skogforvalter Helge Haakenstad, med tegninger av Målfrid Voll. Forfatteren har intervjuet 14 eldre folk  i dalen, og skildrer deres liv på en malerisk måte.

Konsernbygg A/S har i år støttet årsskriftet for 2000 med kr. 20 000, og årets bok med

kr. 17 500. Nordmarken Velforening støttet årsskrift 2000 med kr. 5 000.

Årsskriftet for 2000, Nordmarkas jordbrukslandskap, skrevet av Merete Gunnes, fikk en nesten helsides presentasjon i Aftenpostens morgenutgave 19/12-00.

 

8. Maridalen landskapsvernområde - opprettet ved kongelig resolusjon 31. august 2001.

 

Maridalen ble endelig vernet 31. august 2001 av miljøvernminister Siri Bjerke. Arbeidet startet 1985, da Miljøverndepartementet anmodet Oslo kommune om å utarbeide et forslag til landskapsvernområde.

 

Direktoratet for naturforvaltning bestemmer hvem som skal ha forvaltningsmyndighet for området, og inntil videre er denne lagt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

 

Fylkesmannen vil sørge for at området blir merket og skiltet, samt at det blir kartfestet på økonomisk kartverk.

 

Fylkesmannen har sendt ut et informasjonsskriv til berørte parter i Maridalen.

 

Utkast til forvaltningsplan var til lokal høring i 1996. Fylkesmannen har gjort noen justeringer av denne planen, på bakgrunn av høringsuttalelsene. Den reviderte forvaltningsplanen vil deretter bli godkjent av Fylkesmannen.

 

Når forvaltningsplanen foreligger, vil Fylkesmannen, i samråd med Maridalen Vel ta initiativ til å avholde et møte for utveksling av informasjon og spørsmål om vernevedtaket og forvaltningsplanen.

 

Det skal etableres et rådgivende utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdet. Dette utvalget skal gi råd om planlegging og gjennomføring av skjøtselstiltak og i saker av prinsipiell betydning for forvaltningen. Fylkesmannen skal utnevne det rådgivende utvalget.

 

Maridalens Venner mener sammensetningen av det rådgivende utvalg er svært viktig for den framtidige forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde. Vi mener at det vil være naturlig at utvalget har to frivillige interesseorganisasjoner som medlemmer: Oslo og Omland Friluftsråd (naturlig fordi de er paraplyorganisasjon for samtlige natur- og friluftsorganisasjoner i Oslo og omland) og Maridalens Venner. Vi vil også understreke viktigheten av en lokal forankring i den kommende forvaltningen av Maridalen. Det er derfor svært viktig at representanter for gårdbrukerne, grunneierne og dalens befolkning sitter i utvalget. Vi tar for gitt at kommunale etater som Friluftsetaten (grunneier), Byantikvar og eventuelt Vann- og avløpsetaten, også blir med. Maridalens Venner støtter Fylkesmannens forslag om at også representanter fra næringsliv og politikere skal sitte i det rådgivende utvalg for Maridalen landskapsvernområde. Dette er svært viktig, fordi en hensiktsmessig forvaltning av Maridalen er nødvendig for å utvikle Maridalen til å bli den kulturperlen i Europa som bygda fortjener.

 

Kostnader til merking av grenser, oppsyn, skjøtsel m.m. vil bli dekket innenfor ordinære budsjettposter. Samtidig skriver Miljøverndepartementet i sitt vernevedtak at det vil være nødvendig med en betydelig oppfølging når det gjelder skjøtsel og forvaltning dersom verneverdiene skal kunne opprettholdes.

 

Maridalens Venner vil derfor gjenta sitt krav: Det må avsettes midler over Statsbudsjettet øremerket Maridalen landskapsvernområde, dersom det skal bli mulig å omsette deler av verneplanens vyer i praksis. 

 

9. Golfbaneplanene

 

Som en følge av vernevedtaket 31. august, ble også golfbaneplanene i Maridalen skrinlagt, da disse var uforenlig med de helhetlige verneverdiene.

Våren 2000 tok Henrik Sinding-Larsen og Christian Børs-Lind initiativ til dannelsen av "Folkeaksjonen for vern og mot golf i Maridalen". Annegrete Bruvoll var folkeaksjonens leder, og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus var en aktiv støttespiller i folkeaksjonen. Gjennom aksjonens Web-side, utdeling av brosjyrer og stand, ble det samlet inn nesten 8000 underskrifter mot golf og for vern av Maridalen. Disse utgjorde et betydelig politisk press, og ble overlevert miljøvernminister Siri Bjerke fire dager før vernevedtaket.

 

Maridalens Venner vil takke "Folkeaksjonen for vern og mot golf i Maridalen" for sitt flotte engasjement for vern av Maridalen og mot golfbaneplanene, og for at vernevedtaket ble framskyndet til før Stortingsvalget 10. september.

 

10. Martinhytta

 

Alle våre møter blir holdt på Martinhytta. Leieavtalen med Oslo Arbeiderparti, ble muntlig forlenget med partiets Oslosekretær 1. mai. Enga rundt hytta blir slått og raket.

 

11. Godtgjøring til leder av Maridalens Venner

 

Tilskudd til områdetiltak, kr. 80 000, fra Fylkesmannens landbruksavdeling, er øremerket lønn til koordinator, se punkt 5.

 

Konsernbygg A/S har i tillegg sponset Maridalens Venner med kr. 15 647 pr. mnd., øremerket lønn til Tor Øystein Olsen.

Tilskuddene ble overført til Oslo og Omland Friluftsråd, som foretok lønnsutbetaling fram til og med august, mot et administrasjonsgebyr på 10% av bruttobeløpet. Fra og med september overtok Maridalens Venner arbeidsgiveransvaret. Maridalens Venner har inngått en avtale med Carsten Bakke om å ta seg av det administrative ved lønnsutbetaling. 


dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349