Utført arbeid Skjervenhagen, Brennengahagen og Øvre Kirkebyhagen

Oppsummering av utført arbeid:

1. Skjervenhagen, Skjerven gård (landskap):
   Maridalens Venner la fram planene om rydding av Skjervenhagen i den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde i januar 2004. Gruppa var positiv til dette prosjektet. Fylkesmannens miljøvernavdeling, som forvalter landskapsvernområdet, ga også sin tilslutning til restaureringen av Skjervenhagen.

   Skjerven gård fikk innvilget støtte fra landbrukets SMIL-ordning til inngjerding av gammel beitemark i 2004.

   Friluftsetaten startet en alminnelig hogst av vestre del av Skjervenhagen i slutten av april 2004, i samsvar med sine egne hogstplaner. Alt hogstavfall ble liggende igjen på bakken. Maridalens Venner påpekte at Friluftsetatens hogst ikke var rydding av beitemark, der målsettingen er restaurering av beitemarkas feltsjikt, men at området er omgjort til et vanlig hogstfelt.

   Friluftsetaten startet fjerning av kvisten i juli 2004 etter at alle barnålene har falt av. Feltsjiktet er grønt der kvistavfall tilfeldigvis ikke har ligget på bakken, mens resten av det ryddete området er dekket av ei tjukk matte av sure barnåler. En sone av høye gråortrær ble satt igjen mot delebekken i øst.

   Det var befaring i Skjervenhagen med alle berørte parter i september 2004, og Friluftsetaten ønsket at resten av Skjervenhagen skal ryddes, bortsett fra et areal med ungskog midt inni.

   Friluftsetaten startet ryddinga av den hogstmodne delen av Skjervenhagen i desember. Virket ble kjørt ut, og området ble ryddet for kvist samtidig med avvirkningen.

   Bekkekanten langs delebekken i øst ble også ryddet. Et passe antall med løvtrær står igjen. Ungskogfeltet på 12 mål (med grønt og frodig feltsjikt) midt inne i Skjervenhagen ble ikke ryddet.

   Hele Skjervenhagen er klar for inngjerding og beiting våren 2005.

2. Brennengahagan, Store Brennenga gård (landskap):
   Maridalens Venner la fram planene om rydding av Brennengahagen i den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde i januar 2004. Gruppa var positiv til dette prosjektet. Fylkesmannens miljøvernavdeling, som forvalter landskapsvernområdet, ga også sin tilslutning til restaureringen av Brennengahagen.

   Forpakterne på Store Brennenga startet rydding nær gården rundt år 2000, og dette er brukt til hestebeite. Sommeren 2004 ble åkertangene og deler av dyrkamarka på Låkeberget, i vestre del av Brennengahagen, gjerdet inn for hestebeite.

   Store Brennenga gård fikk innvilget støtte fra landbrukets SMIL-ordning til inngjerding av gammel beitemark av hele Brennengahagen i 2004.

   Det var befaring i Brennengahagen med alle berørte parter i september 2004, og Friluftsetaten ønsket at den nordvestligste delen ryddes.

   Årsskiftet 2004/2005 startet Friluftsetaten ryddinga av Brennengahagen. Den nordvestligste delen ble ferdigrestaurert, og et passe antall med løvtrær og furu (og noen få grantrær) står igjen. Virket ble kjørt ut, og området ble ryddet for kvist samtidig med avvirkningen. Friluftsetaten har også tynnet og ryddet resten av Brennengahagen mot gårdsveien og gårdsveikrysset i sør, men noe ungskog av gran er satt igjen midt inne i.

   Hele Brennengahagen er klar for inngjerding og beiting våren 2005.

3. Øvre Kirkebyhagen, Øvre Kirkeby gård (artsrikt):
   Den sørligste tredjedelen ble ryddet av Kulturøkologene og Skogvesenet i 1995, og av Nydalen Skiklubb i forbindelse med NM i orientering, i 1999. Øvre Kirkeby gård gjerdet inn den restaurerte delen, og den har vært brukt til hestebeite.

   Landbruksdepartementet har for 2004 bevilget kr 100 000 til den "Rådgivende gruppa". Friluftsetaten blir etter søknad tildelt kr 60 000 av disse midlene til rydding av Øvre Kirkebyhagen (Prosjektsøknad til Statens landbruksforvaltning).

   Friluftsetaten ryddet den nordligste delen av Øvre Kirkebyhagen i oktober. Virket ble kjørt ut, og området ble ryddet for kvist samtidig med avvirkningen.

   Den gamle ferdselsveien mellom Hønefoten og Øvre Kirkeby ble kjørt i stykker, og det forventes at den blir satt i stand.

   Friluftsetaten har valgt å sette igjen en del store grantrær med kraftige greiner nederst, såkalte "lysgraner". Disse granene er opptil 50 år gamle (gjengroingsperioden), og det er ingen spor etter eldre stubber av grantrær. Store grantrær i beitemark blir dermed et nytt kulturinnslag i "gammel kulturmark" i Maridalen.

   Øvre Kirkebyhagen er klar for inngjerding og beiting fra våren 2005.