1. Styret i 2003
Leder Tor Øystein Olsen
Grefsenveien 66
0487 Oslo
e-post:
maridalensvenner@mobilpost.no
Nestleder Lars Flugsrud
Gamle Maridalsvei 86
0890 Oslo
e-post:
lars.flugsrud@grindaker.no
Kasserer Trond Hjelle
Langmyrgrenda 49
0861 Oslo
e-post:
trond.hjelle@riksrevisjonen.no
Styremedlem Ole Tøsse
Nils Baysvei 41 f
0855 Oslo
e-post:
ole.tosse@eby.oslo.kommune.no
Styremedlem Otto Ullevålseter
Ullevålseter, Nordmarka
0890 Oslo
Styremedlem Torbjørn Røberg
Selteveien 188
3512 Hønefoss
e-post: odel@odel.no
Styremedlem John Eirik Telle
Nes gård
Greveveien 20
0891 Oslo
e-post: je-telle@online.no
Varamedlem Stine Frøystadvåg
Stårputtveien 23
0891 Oslo
e-post: stinefro@start.no
Varamedlem Jon Ivar Bakke
Skjerven gård
Maridalsveien 469
0890 Oslo
e-post: tori.bakke@c2i.net
Varamedlem Geir Erik Berge
Havnabakken 18 b
0874 Oslo
e-post: geirerik@ringnett.no
Varamedlem Oskar Solenes
Beverveien 19
0596 Oslo
e-post: oskar.solenes@nih.no
2. Andre tillitsverv
Revisorer: Ronny Melle og Yngvar
Hestdalen.
Valgkomite: Anna Hoel, Helge
Haakenstad og Per Dugstad.
3. Visjon for Maridalens Venner
Visjonen
for Maridalens Venner er:
"Maridalen skal bli et kunnskapssenter
for kulturlandskap for Østlandet!"
Maridalens Venner ble stiftet i
1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det
arbeidet for vern av Maridalen og mot golfbaneanlegg som sto mest i fokus.
Maridalens Venner var med og snudde en kommunal rivningsplan, til å få
utarbeidet en statlig verneplan. Vi har derfor utviklet oss fra å bekjempe en
rivningsplan på 70-tallet, via
å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet og i dag jobbe for en
konkret handlingsplan mot gjengroing.
I dag står vi muligens overfor
en langt større utfordring: Hvordan få realisert innholdet i
verneplanen? Maridalens vernemotiv er et kultivert jord- og
skogbrukslandskap med dype historiske røtter. Vi vektlegger bevaring av
naturtyper, vegetasjonstyper og kulturmarkstyper - med et
artsmangfold - og kulturminner som viser særpreg fra tidligere tiders
jordbrukslandskap.
Maridalens
Venner ønsker å samle alle gode krefter, private og offentlige aktører,
organisasjoner, lokalbefolkning og gårdbrukere, for å få realisert innholdet i
verneplanen, og for å oppnå formålet med vernet.
4. Mål for Maridalens Venner
2003
Maridalens Venner jobber aktivt for å bevare og utvikle
det vakre og egenartede kulturlandskapet i Maridalen, og tar del i arbeidet som
gjør dalen til en livskraftig jord- og skogbruksbygd. Dette oppnår vi
gjennom:
1)
Skjøtselstiltak - kampen mot gjengroingen
2)
Kulturarrangementer - se punkt 6
3)
Årsskrift - se punkt 9
4)
Nettstedet www.maridalensvenner.no - se punkt
10
Etter at Maridalen ble vernet som
landskapsvernområde er oppgavene mange: Gammel
kulturmark skal ryddes og restaureres, randsoner skal ryddes, verneverdige hus
skal holdes vedlike, styvingstrær og andre trær skal beskjæres, ferdselsveier,
vann- og elveanlegg og andre kulturminner skal restaureres og holdes ved like.
Vi skal tilrettelegge for friluftsliv og kulturarrangementene skal
videreutvikles, dalen skal ha et levende bygdemiljø, og alt dette skal
folkeopplyses. Dette krever en aktiv handling i form av arbeidskraft,
kompetanse, engasjement, tilstrekkelige bevilgninger og evne til å prioritere og
samarbeide.
Maridalens Venner har følgende
sju mål når det gjelder forvaltningen av landskapet:
1.
Maridalens Venner skal fullføre restaureringen av de mest prioriterte
slåttemarker i Maridalen. Årlig slått og raking.
2. Bidra
til at de mest prioriterte gjengrodde beitemarkene blir restaurert og
tatt i bruk.
3. Bidra
til at de mest prioriterte tilplantede/gjengrodde områder med dyrkamark
blir restaurert og tilbakeført (eks. Svingen på Hammeren og "Hallsetjordet" på
Skar).
4. Bidra
til at randsoner mellom dyrkamark og skogsmark blir ryddet og restaurert,
særlig mot sør, vest og øst, og i områder med størst verneverdi (eks.
Kirkebyområdet).
5. Bidra
til at verneverdige forfalte gårdsbygninger blir restaurert.
6. Bidra
til at veikantene langs hovedveiene i Maridalen blir ryddet i en
forsvarlig bredde. Årlig veikantslått til riktig tidspunkt.
7.
Bidra til at Ankerveien blir ferdigrestaurert, som en del
av et helhetlig ferdselsvei, sti og skiløypenett til, i, gjennom og fra
Maridalen.
5. Vurdering av
måloppnåelse
-
Mål 1: Restaurering av slåttemark: Se 8. Restaurering og
årlig pleie av slåtteenger i 2003.
-
Mål 2: Restaurering av beitemarker: Hauger gård har
ferdigrestaurert sin gjengrodde gamle havnehage nord for tunet, og området blir
brukt til hestehavnehage. Havna nord for Øvre Vaggestein blir også beitet av
hester. Stor gran ble der tatt ut av Friluftsetaten, men grankvisten ble
dessverre ikke fjernet før på ettersommeren, slik at store deler av den
nyrestaurerte havna ble dekket av barnålstrø, som har kvelt den naturlige
vegetasjonen, og kan gi opphav til, i en overgangsfase, uønskede arter som
kvassdå og andre primærarter.
-
Mål3: Restaurering av dyrkamark: Der har det foreløpig ikke
skjedd noe.
-
Mål 4: Randsoner blir restaurert: Øvre Kirkeby gård har
ryddet noen meter i bredde langs de gjengrodde åkerkantene på eiendommen.
Åkerkantene ble deretter slått med den nye kantslåeren som Aker og Oslo Bondelag
har kjøpt inn. Også andre gårdsbruk i Maridalen har brukt kantslåeren til
kantslått. Store Brennengen gård har dessuten kjøpt en egen kantslåer til å slå
vegkantene med. Den er også blitt brukt til å slå og rydde jordekanter på
eiendommen.
-
Mål 5: Gårdsbygninger blir restaurert: Ingen store
restaureringsoppgaver i år, bortsett fra løpende vedlikehold.
-
Mål 6: Rydding av vegkantene: Arnt Myrvoll på Store
Brennengen gård har kjøpt en egen kantslåmaskin, og inngikk en avtale med
Samferdselsetaten om å slå vegkantene i dobbel bredde i hele Maridalen. Viken
nett har ryddet under ledningsnettet også i Maridalen. Der ledningsnettet følger
en hovedvei, blir også den ene vegkanten ryddet for trær og busker, mens den
andre vegkanten fremdeles er like gjengrodd. Landskapsmessig bør en også
tilstrebe en mykere overgang mellom den ryddete vegkanten og utmarka eller
innmarka.
-
Mål 7: Helhetlig plan for friluftsliv: Friluftsetaten har i
løpet av sommeren planert og drenert ferdselsveien mellom Hammeren og
Kirkeruinen. Men den ble ikke ferdig, da den mangler et topplag, og blir svært
gjørmete under nedbør. Ny skiløype er også laget øst for Steinsrud. Jordbrukerne
i dalen har sammen laget en skisse til en sammenhengende sti gjennom hele
Maridalen fra Brekke til Skar, som er blitt presentert i den rådgivende gruppa
for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde.
6.
Kulturarrangementer
a) 2. pinsedag
Vestre Aker prosti, Maridalen
menighetsråd, Maridalens Venner, og Maridalen Bygdetun samarbeidet om et
helhetlig kulturarrangement ved Kirkeruinen, med prostigudstjeneste på
Kirkeruinen og aktiviteter på Maridalen Bygdetun. Professor Jakob Jervell
prekte, mens fungerende prost Hjalmar Kjelsvik var liturg. Musikalsk ansvarlig
var Terje Baugerød.
Etter gudstjenesten på
Kirkeruinen var det aktiviteter på Maridalen Bygdetun, Øvre Kirkeby gård, med
utstillinger fra Maridalen, husdyr på tunet, underholdning og aktiviteter for
barn, servering og musikk.
Over 500 personer deltok på
arrangementet.
2. pinsedag i Maridalen fikk
igjen et innslag på NRK Dagsrevyen (7. gang siden 1993), mens Akersposten dekket
arrangementet over to fulle sider.
Pinse- og olsokarrangementene
fikk til sammen kr. 30 000 i støtte fra Oslo kommune ved Byrådsavdeling for
kultur og utdanning.
b) Blomsterengtur
Skiforeningen, Norsk Botanisk
Forening og Maridalens Venner samarbeidet i år om en vandring til blomsterengene
rundt Blankvann søndag 22. juni. Turen gikk fra Kobberhaughytta via
Blankvannsbråten, Slakteren til Svartor. 30 personer deltok på arrangementet.
Tor Øystein Olsen var turleder.
Akersposten hadde før turen en
fin forhåndsomtale.
c) Orkidétur til Slåttemyra,
Nittedal
Søndag 29. juni deltok 80
personer på en vandring på Slåttemyra, et samarbeid mellom Nittedal Historielag,
Norsk Botanisk Forening, Lillomarkas Venner og Maridalens Venner. Tor Øystein
Olsen var turleder. Før turen holdt Hans Christian Høie en stemningsfull
Prøysenkonsert, og det ble servert skaukaffe.
Varingen omtalte arrangementet
etterpå over en hel side, med fine fargebilder.
d) Olsok
Årets stevne samlet over 500
personer i et strålende vær. Arrangementet var et samarbeid mellom Maridalen og
Nordberg menighet, Maridalens Venner og Markakoret.
Tone Eid ledet den første timen
med folkedansere fra Sogn og Fjordaneringen og Åge Grundstads trio. Markakoret
serverte og Ivar Bakke ledet rakingen av enga.
Gunnar Grøndahl ledet
olsokgudstjenesten.
Etter gudstjenesten var det tale
av byrådslederkandidat Kari Pahle.
Arrangementet ble avsluttet med
en stemningsfull Prøysenkonsert med Jørn Simen Øverli og Stian Carstensen.
Akersposten lagde en fin omtale
av olsok i Maridalen over hele baksida.
Pinse- og olsokarrangementene
fikk til sammen kr. 30 000 i støtte fra Oslo kommune ved Byrådsavdeling for
kultur og utdanning.
e) Kulturminnevandring
Skjærsjøelva
E-CO Energi, Friluftsetaten i
Oslo, Vann- og avløpsetaten i Oslo og Maridalens Venner samarbeidet søndag 24.
august for sjuende gang om en kulturminnevandring. 2003 er Ferskvannets år, slik
at årets vandring hadde hovedfokus på ferskvann og drikkevann, og turen gikk
langs Skjærsjøelva. Byråd Hilde Barstad talte og Tone Hulbækmo og Hans Fredrik
Jacobsen holdt en stemningsfull konsert i parken ved peisestua på Hammeren. Det
var gratis servering av grillmat, kaffe og kaker. Ca. 100 personer deltok på
arrangementet. Akersposten hadde en flott reportasje over to sider etter
arrangementet. Det ble rykket inn annonser i Aftenposten og Dagsavisen.
f) Maridalsspillet
I et møte i januar med Ola
Elvestuen, leder i Oslo Venstre, ble Maridalens Venner lovet kr. 100 000 i
støtte til Maridalsspillet 2003, dersom vi søkte byråd for kultur og utdanning,
se også punkt 11. Maridalens Venner oppnevnte et spillstyre, med Stine
Frøystadvåg som styreleder. I tillegg fikk hun Ole Tøsse med som
spillstyremedlem fra Maridalens Venners styre. Sist vi hadde et eget spillstyre
var i 1993, bortsett fra at Spellaget i BUL fikk leie Maridalsspillet i 1998. Se
ellers egen årsmelding fra Maridalsspillet, og nettstedet www.maridalsspillet.no.
g) Andre arrangementer
Blomstergudstjeneste tredje
søndag i juni i regi av Maridalen menighetsråd har blitt en tradisjon, der Tor
Øystein Olsen holder en blomstervandring en time før selve gudstjenesten.
Sellanrå turisthytte på toppen av
Raudløkkollen ble av Friluftsklubben i Oslo åpnet søndag 12. oktober. Tor
Øystein Olsen var turleder fra Skar over Furumokollen til Sellanrå. 200 personer
deltok på åpningen av turisthytta.
7. Temamøter
Siden 2002 har Maridalens Venner
gjennomført en serie med temamøter. Vi ønsker at Maridalens Venner skal være et
åpent forum, for alle interesserte, for debatt, studier og folkeopplysning. Vi
inviterer spesielt ulike kommunale etater, Fylkesmannen, politikere, fagfolk,
grunneiere, friluftsrådet og folk fra dalen (særlig gårdbrukerne), og alle andre
som er interessert i forvaltningen av Maridalen. Møtene har hatt godt oppmøte,
rundt 15 har møtt hver gang.
Følgende temaer har vært diskutert i
2003:
-
Muligheter og utfordringer for å
sikre Maridalen som et levedyktig bygdemiljø og lokalsamfunn - bygda i
byen
-
Skogbruk i Maridalen
landskapsvernområde
-
Praktisk randsonebefaring
(mellom dyrkamark og skogsmark/utmark)
-
Skar leir, er det noe nytt, og hva
slags vyer har vi?
Vi har variert møtestedene for å
bli bedre kjent i dalen. Vi har vært på Gjestistua, Drengestua på Skjerven og
Maridalen Velhus.
8. Restaurering og årlig pleie av
slåtteenger i 2003
Arbeid utført:
Bjørkelunden - magereng
De nye styvingstrærne som ble
kappet i 1998, ble "høstet" (lauving) i mars etter fem års vekst. Stammeskudd og
stubbeskudd på styvingstrærne ble fjernet. Hasselbusker ble tynnet og ryddet. I
april ble enga "slått" med ryddesag med krattkniv, løvoppslag ble da fjernet, og
enga ble jevnere. Kvisten ble brent.
I august ble enga slått (med
ryddesag med krattkniv) for første gang siden restaureringa startet i 1997.
Graset ble raket og fjernet. Bjørkelunden framtrer i dag som en nesten
ferdigrestaurert magereng, med mengder med solblom, og hvor gullris og blåknapp
preger enga på ettersommeren. Trær vil de nærmeste årene bli tynnet gradvis for
å få en tettere grasmatte.
Friskmarksenga
Restaureringen av dette området
fortsatte i 2003. Det ble ryddet mye gjengrodd skog, særlig i øst. Kvist ble
brent, og veden ble kjørt ut. Enga er snart ferdigrestaurert for rydding av trær
og busker. Noen nye styvingstrær av ask og selje ble laget. I april ble
fjorårets daugras på enga svidd av, og løvoppslag ble slått med ryddesag med
krattkniv. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd.
I september/oktober ble enga
slått (med ryddesag med krattkniv) for første gang siden restaureringa startet i
2000. Graset ble raket og fjernet. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede
rotskudd og stammeskudd. Grasmatta er fortsatt mangelfull, da førti års
gjengroing har skygget ut feltsjiktet, eller erstattet det med skogsarter. I den
friskeste delen er oppslag av rotskudd og stubbeskudd foreløpig svært kraftig.
Solblom i blomst ble funnet i den magre del av enga.
Løvenga
Styvingstrærne som ble kappet i
1998 (både de fem gamle og de nye), ble "høstet" (lauving) i mars etter fem års
vekst. Kvisten ble brent.
Enga ble slått med ryddesag med
krattkniv i august, og den ble raket. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede
rotskudd og stammeskudd. Noen nye styvingstrær, som ble kappet i 1999, ble
"høstet" (lauving) etter fem års vekst. Noen uønskede greiner på den ene store
gamle askekallen ble fjerna. Hasselbusker og ei bjørk som skygget for mye, ble
også ryddet.
Bekkedalen
Den restaurerte delen ble slått
med ryddesag med krattkniv tidlig vår (fjorårets "daugras"), og enga ble
deretter svidd av. Løvoppslag, samt stammeskudd og rotskudd på de nyetablerte
styvingstrærne, ble ryddet og brent. En del av enga ble slått i oktober.
Tørrenga rundt kirkeruinen
Den permanente fulldyrka
kulturenga nord (og delvis sør) for ruinen ble slått to ganger med ryddesag med
krattkniv i forbindelse med pinse og olsok. Vegetasjonen inne i ruinen ble også
slått. Graset ble raket og fjernet.
Kirkebjørkelunden
Den permanente fulldyrka
kulturenga rundt kirka i dalen ble slått med ryddesag med krattkniv i slutten av
juni, og graset ble raket og fjernet. Den store grana ved parkeringsplassen ble
også fjerna.
Låkeberget
Enga i skråningen ble slått med
ryddesag med krattkniv i juli, og graset ble raket og fjernet.
Enga rundt
Martinhytta ble også slått med krattkniv og raket. Den er fargerik med
mye ballblom, knollerteknapp og orkideen grov nattfiol. Martinhytta blir rammet
inn på en vakker måte. Friluftsetaten fjernet flere store graner nord for hytta,
i forbindelse med hogst sør for Bergerud. Kvisten ble også fjernet av
Friluftsetaten.
Vi vil takke Øvre Kirkeby gård
for lån av traktor og for kantslått av engene ved Kirkeby. Skjerven gård takkes
for raking og bortkjøring av gras. Familiene Røgeberg og Eidås takkes for
rydding av trær, og raking og bortkjøring av gras. Familien Dons og Eirik
Stangeland takkes for rydding av trær og brenning av kvist. Dessuten vil vi
takke Store Brennengen gård for leie av firehjuls terrengmotorsykkel.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
bidrar med kr. 40 000 i støtte til Maridalens Venner for årets restaurering og
pleie av slåtteengene dalen.
9. Årsskrift 2003: Maridalsspillet
"Svartedauen"
Årsskrift for 2003 blir opptrykk
av Carl Fredrik Engelstads Maridalsspill fra 1974: "Svartedauen". Dermed
markerer vi 30. årsjubileet for Maridalsspillet i 2004. Årsskriftet er
illustrert av Stine Frøystadvåg.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
støttet årsskrift 2002 med kr. 10 000.
Maridalsspillet har støttet
årsskrift 2003 med kr. 20 000.
Arbeid med eget nettsted har
kommet i gang, og i desember 2002 var vi på nett med www.maridalensvenner.no.
Nettinfo er vår samarbeidspartner. Maridalens Venner har også inngått en
avtale med Maridalen Velforening om å bygge opp et felles nettsted for hele
Maridalen: www.maridalen.no. Den vil
forhåpentligvis bli åpnet i løpet av vinteren 2004.
11. Møte med byråd for kultur og
utdanning, Kjell Veivåg, Oslo SV sin gruppeleder Kari Pahle og landbruksminister
Lars Sponheim
19. desember 2002 var det
møte hos Kjell Veivåg, byråd for kultur og utdanning, hvor vi samtalte om
kulturarrangementer i Maridalen, særlig med vektlegging for muligheten av å
sette opp Maridalsspillet igjen, og støtte til pinse- olsokarrangementene i
Maridalen.
9. mai var det møte hos
Oslo SV sin gruppeleder Kari Pahle, der også leder av Oslo SV, Hans-Petter Aas,
var til stede. Vi diskuterte følgende punkter:
-
Landskap (gjengroing, restaurering av kulturmark, husdyrhold)
-
Kulturarrangementer (dalen må jo fylles med et innhold: Pinse,
olsok, kulturminnevandringer, bygdetunarrangementer, Maridalsspill)
-
Levende bygdemiljø (Maridalen skole, Maridalen Bygdetun, Skar
leir)
-
Folkeopplysning (årbøker, nettsteder, fagmiljøer)
-
Tilrettelegging for et aktivt friluftsliv (plan for friluftsliv,
serveringssted(er))
Et resultat av dette møtet var at
stortingsrepresentant Heidi Sørensen stilte et skriftlig spørsmål til
miljøvernminister Børge Brende 11. juni om gjengroingen i Maridalen, se punkt
12.
12. september inviterte
landbruksminister Lars Sponheim til et møte der bl.a. byråd for miljø og
samferdsel i Oslo, Hilde Barstad, Inge G. Kristoffersen fra Friluftsetaten og
Tor Øystein Olsen fra Maridalens Venner var til stede. Landbruksministeren mente
at Maridalen har et verdifullt kulturlandskap som må ivaretas. Statsråden mener
kulturlandskapet i Maridalen bør bli et utstillingsvindu for hovedstaden, og vi
var invitert for å drøfte ulike tiltak.
12. Maridalen i Stortingets
spørretime
11. juni stilte
stortingsrepresentant Heidi Sørensen et skriftlig spørsmål til miljøvernminister
Børge Brende om gjengroingen i Maridalen. Her følger spørsmålet med svaret til
miljøvernminister Børge Brende:
"Skriftlig spørsmål nr 658 -
vern av Maridalen
Skr. spm. fra Heidi Sørensen til
miljøvernministeren Spørsmål 658 (2002-2003) Datert: 11.06.2003
Besvart 16.06.2003 av miljøvernminister Børge Brende (H)
Spørsmål:
I 2001 ble Maridalen vernet som
et landskapsvernområde. Blant verneverdiene som spesielt ble trukket fram var
kulturlandskapet rundt de gamle gårdene i dalen. Kulturlandskap må holdes i
hevd, og uten aktiv skjøtsel forringes verneverdiene. Maridalens Venner har
utarbeidet forslag til skjøtselsplan for Maridalen, men mangler midler til å
gjennomføre den.
Hva vil statsråden gjøre for å
hindre at verneverdiene i landskapsvernområdet i Maridalen forringes?
Svar:
Jeg viser til spørsmål nr 658,
som er stilt til skriftlig besvarelse i henhold til § 52 i Stortingets
forretningsorden.
Formålet med opprettelsen av
Maridalen landskapsvernområde i Oslo kommune er "å bevare det vakre og
egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med
særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske
og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle
karakter."
I Maridalen finnes det siste
store gjenværende området av de tidligere frodige og rike Akerbygdene rundt
Oslo. Landskapsbildet med dyrket mark, en variert naturstruktur og bygninger er
i store trekk lite påvirket av moderne stordriftsformer og tekniske inngrep.
Maridalen har fått høyeste verneverdi i den nasjonale registreringen av
kulturlandskap.
I 2002 utarbeidet fylkesmannen en
forvaltningsplan for Maridalen landskapsvernområde, som vil gjelde for en
tiårsperiode. Forvaltningsplanen gir anbefalinger blant annet om prioriterte
skjøtselstiltak.
Det er nedsatt et rådgivende
utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdet, med medlemmer fra Oslo
kommune, Maridalens befolkning og frivillige organisasjoner, som skal bistå
fylkesmannen som forvaltningsmyndighet i spørsmål om planlegging og
gjennomføring av skjøtseltiltak og i prinsipielle spørsmål om forvaltningen av
verneområdet. Det rådgivende utvalget arbeider bl.a. med å konkretisere og
prioritere forslagene i forvaltningsplanen. Dette arbeidet gir et viktig
grunnlag for å prioritere bruken av midler blant annet til skjøtsel innen
området.
Maridalens Venner utfører
skjøtsel i et av kjerneområdene i dalen, i samsvar med forvaltningsplanen, og
restaurerer et utvalg gamle kulturmarkstyper på en faglig måte. For dette
arbeidet får Maridalens Venner for 2003 et bidrag fra fylkesmannen på kr. 40
000,-.
Restriksjoner på grunn av
drikkevannet gjør at det i dag ikke er mulig å øke beitetrykket i Maridalen uten
at det foreligger mer kunnskap om sammenhenger mellom beitedyr og
drikkevannskvalitet. Fylkesmannen bidrar til å finansiere en utredning om
beitedyr og drikkevannskilde som utføres av Veterinærinstituttet, med
risikoanalyse og vurderinger av hvorvidt det er mulig å bruke beitedyr som
landskapspleiere.
I samarbeid med Oslo kommune vil
fylkesmannen utføre også flere andre prioriterte tiltak i Maridalen i løpet av
høsten 2003. Fylkesmannens bidrag til disse tiltakene vil være minimum kr. 40
000.
Fylkesmannen har for øvrig avsatt
midler til informasjon om verneområdet, som infotavler og infoplakater,
som forventes å bli ferdig i år.
Maridalens status som et
verdifullt område vil kunne gjøre det mulig å skaffe økonomiske ressurser fra
ulike kilder. Eksempelvis er Maridalen allerede et prioritert område i Oslo og
Akershus når det gjelder midler fra ordningen Spesielle tiltak i
kulturlandskapet (STILK) som administreres av landbruksmyndighetene.
Med hilsen
Børge Brende"
Stortingsrepresentant Heidi
Sørensen fulgte opp spørsmålet i Stortinget med et leserinnlegg i Aftenposten
26. august. Innlegget ble ikke besvart.
Maridalens Venners kommentar til Børge
Brendes svar:
Maridalens Venner er av den
oppfatning at det er nødvendig med et forpliktende samarbeid mellom
statlige og kommunale (grunneier) myndigheter, næringsliv, frivillige
organisasjoner og lokalbefolkning for å prøve å nå målene i forvaltningsplanen
for Maridalen.
De politiske signaler vi har fått
er at kostnader til merking av grenser, oppsyn, skjøtsel m.m. vil bli dekket
innenfor ordinære budsjettposter. Samtidig skrev miljøverndepartementet i
sitt vernevedtak at det vil være nødvendig med en betydelig oppfølging når det
gjelder skjøtsel og forvaltning dersom verneverdiene skal kunne
opprettholdes. Vi vil derfor gjenta vårt krav: Det må avsettes midler over
Statsbudsjettet, øremerket Maridalen landskapsvernområde, dersom det skal
bli mulig å omsette verneplanens vyer i praksis.
13. Leder av Maridalens Venner fikk
Oslo Venstres miljøpris
Tor Øystein Olsen mottok på Verdens miljødag 5. juni Oslo Venstres
miljøpris på Maridalen Bygdeun. Prisutdeler var landbruksminister Lars Sponheim.
Leder i Oslo Venstre, Ola Elvestuen, begrunnet prisen med at Tor Øystein Olsen
og Maridalens Venner i en årrekke har jobbet for å stanse gjengroingen, og har
startet restaureringen, av verdifull kulturmark i Maridalen. I begrunnelsen som
ble gitt ble det framhevet "at han har en grunnleggende holdning på at ingenting
er endret på før den fysiske jobben er gjort, og at han dermed jobber annerledes
enn det offentlige ofte gjør".
Akersposten omtalte prisen over
en halv side.
14. Fylkesmannens rådgivende
gruppe
Det har vært avholdt tre møter i
den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen
landskapsvernområde. Temaene har vært sti og veiplan i Maridalen, Skar
leir, Oset vannrenseanlegg og skjøtsel av kulturmark og randsoner. Fylkesmannens
miljøvernavdeling har for 2003 et forvaltningsbudsjett for Maridalen
landskapsvernområde på til sammen kr. 80 000, derav kr. 40 000 til Maridalens
Venner (resten til Friluftsetaten).
15. Testamentert gave fra Gudrun
Strøm
16. Godtgjøring til leder av
Maridalens Venner
Konsernbygg A/S har sponset
Maridalens Venner med kr. 20 000 pr. mnd., øremerket lønn til Tor Øystein Olsen.
Fra og med mars har dessuten Konsernbygg A/S gitt driftsstøtte til Maridalens
Venner på kr. 5 000 pr. mnd.
Maridalens Venner har
arbeidsgiveransvaret, og Carsten Bakke er administrativ ansvarlig.