Christiania Uldspinderi

Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

Industribedriften Christiania Uldspinderi ble bygd i 1888 og lå rett på nedsiden av Vaggesteinbrua. Ennå i dag finner vi solide murer ute i elvekanten på østsiden av elva. Det var vannet fra Øyungselva som drev skovlhjulet og spinneriets turbin. Eieren av spinneriet var Christian Munthe, og han drev også maskinforretning i Kirkegata nede i byen. Bestyreren på spinneriet het David Ferdinand Houg. Han kom fra Hurdal og var bestefar til Agnes Houg på Solhaug i Maridalen.

Det arbeidet 20 personer på spinneriet, og de fleste bodde på gårdene i nærheten, men det ble også bygd boliger til arbeiderne, blant annet Bergerud rett nord for Øvre Vaggestein. Det var en stor dam i elva på oversiden av brua der arbeiderne skylte tøy og badet. Tøyene som ble laget her ble kjøpt av Dobloug i Kristiania. Spinneriet ble nedlagt og revet omkring 1908, og restlageret av tøy ble solgt på auksjon. Maskinene ble flyttet til Lyngør på Sørlandet, der virksomheten fortsatte. Bestyrerboligen lå rett ved veien på østsiden av elva. Den ble kalt Sandstua, og her drev også Jørgen Sand landhandleri fra ca. 1914 til 1930. Sandstua ble revet i 1963.

På vestsiden av elva lå den lille Susenstua. Den lå helt ute på kanten mot elva og hadde tilknytning til spinnerivirksomheten. Susenstua ble revet i 1925 og flyttet til Stårputtveien mellom Snippen og Movann. Det er bare arbeiderboligen Bergerud som ennå står på sin opprinnelige plass.

Ved Gamle Maridalsvei, øst for brua, hadde Oslo veivesen sitt steinbrudd på 1950–60-tallet. Her inne i skogen lå også skogskoia Symra. Langs vestsiden av Øyungselva, fra brua og opp til veien til Nordbråten, slynger den idylliske Kjærlighetsstien seg. Stien går gjennom et vakkert lauvskogparti mellom elva og innmarka til Halset.

Tillegg av Jahn Børe Jahnsen, fra "Kom til den fagre Maridal", 1972.

En industribedrift i Maridalen som vel de færreste kjenner til i dag var Christiania Uldspinderi. Bedriften ble bygget i 1888.

Det var en trebru på byveien ved Vaggestein, på samme sted som Vaggesteinbrua på dagens Maridalsvei. Like sør for brua lå spinneriet. Ennå i dag finner vi solide murrester ute i elvekanten på østsiden. Bl. a. ser vi en høy mur i vannkanten med renne og her lå sikkert skovlhjulet som drev spinneriets turbin. Rundt murene gror brenneslene tett i tett som et tydelig tegn på tidligere bebyggelse.

Ullspinneriet var en lang og stor toetasjes bygning med et stort loft. På gavlen sto det med én meter høye bokstaver Christiania Uldspinderi. Bestyreren het Houg og var opprinnelig fra Hurdal. Hans etterkommere bor fremdeles i Maridalen. Eieren av spinneriet het Christian Munthe og han drev dessuten maskinforretning i Kirkegaten nede i byen.

Det arbeidet ca. 20 arbeidere i spinneriet. De bodde på gårdene omkring, men det ble også bygget noen boliger spesielt for dem, bl. a. Bergerud nord for Øvre Vaggestein. Det var en stor dam i elven og der skylte arbeiderne tøy og badet. Fra elven ble det også tatt drikkevann og på elvekanten nedenfor dammen var det wc.

Spinneriet ble nedlagt og revet en gang omkring 1905–10. Det meste av de tøyene som ble laget her opp ble visstnok kjøpt av konfeksjonsfirmaet Dobloug nede i byen. Da spinneriet ble nedlagt ble restbeholdningen av ulltøyene solgt på auksjon og det finnes ennå folk i Maridalen som husker denne auksjonen. Spinnerimaskinene ble flyttet til Lyngør på Sørlandet, hvor virksomheten fortsatte. Flere av de ansatte fulgte med og slo seg ned i Lyngør.

Spinneribygningen ble som sagt revet. Bestyrerboligen sto like nord for spinneriet på østsiden av elva. Den ble kalt «Sandstua» og her ble det drevet landhandleri i årene mellom 1915 og 1930. Sandstua ble revet så sent som i 1950. På vestsiden av elva sto den lille «Susenstua», som i 1925 ble revet og flyttet til Stårputtveien mellom Snippen og Movatn, hvor den står fremdeles. Her nede ved elva er det nå bare grunnmurene igjen av gamle «Susen».

Bare arbeiderboligen Bergerud nord for øvre Vaggestein står ennå på sin opprinnelige plass, selv om den er noe ombygget nå.

Korrigering fra Erik Sanness Johnsen, 2010:

I diverse tekster i årbøkene, bl.a. 1972, går det igjen en feil vedr. navnet på eieren. Han oppgis å hete Christian Munthe, og være eier av en maskinforretning i Kirkegaten. Riktig navn er Christopher Pavels Munthe, født 22.6.1852 og død 28.5.1913, som i 1878 startet Norges første spesialforretning i bruksrekvisita og verktøy.

Det står videre at maskineriet etter konkursen ble flyttet til Lyngør. Riktig er Gjeving, som ligger på fastlandet innenfor Lyngør. Her kunne man inntil for noen få år siden enda se rustne rester av maskinene.