Bruastua

Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

Det sies at navnet Hammeren kommer av Stangjernshammeren som lå noe lenger oppe i elva mellom 1793 og 1874. Andre mener at navnet kommer av en kolle eller hammer som lå og stengte for elva her, slik at den før i tiden måtte gjøre en sving vestover. Her ved Skjærsjøelvas utløp lå husmannsplassen Brua som er nevnt første gang i husmannsregisteret for 1771. Noe senere lå det to stuer her; Skjervenbrua og Bruastua, og de ble i lengre tid brukt som hammersmedplasser. Elias Fisker, som Peder Chr. Asbjørnsen skriver om i ”En natt i Nordmarken”, var husmann på plassen Brua under Skjerven gård. Asbjørnsen vandret ofte i disse traktene. Her fisket han, fant fred og ro, snakket med folk han møtte på sin vei og fant inspirasjon og stoff til sine fortellinger.

I Bruastua var det kaffe og mat å få kjøpt for de som dro etter landeveien. Bruastua var den første hvileplassen etter Kristiania. Bomstua ved Greveveien var den siste for hakadøler og hadelendinger før de tok veien over skogen. Den eldste Bruastua ble visstnok satt opp i 1797. I 1818 bodde hammersvend, senere mester, Anders Nilsen på Bruastua. I 1860 bodde Carl Vasset der med kone og to barn. Han var opprinnelig fra Tyskland. Det sies at han døde i 1860, da han falt ned i en kullmile. Den gamle plassen skal ha blitt revet i 1860. I den nye Bruastua skal det ha bodd både husmenn og hammersmeder med sine familier. Husene på nye Bruastua ble revet rundt 1910–15.