Brev fra Gudmund Hernes til stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen"

Til:
Assisterende partisekretær Mari West
Leder, for LOs samfunnskontakt og strategiske arbeid, Andre Nerheim
Sjefredaktør og adm.dir. i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm

Sak:
Stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen"

Dato:
Oslo 31/12-22

Hei,

Først: Gratulerer med vervene som medlemmer av styret i stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen"!

Både stiftelsen og arbeidet den er satt til å ivareta, er ikke bare viktig, den er også spennende – særlig i den politiske situasjon arbeiderbevegelsen befinner seg i nå.

En stiftelse har et formål, og for Martinhytta formulerte Tranmæl selv det slik i stiftelsesdokumentet av 11. mai 1953:

1. Undertegnede Martin Tranmæl bestemmer herved at min hytte "Kroken i Maridalen", på festet grunn ved Øvre Vaggestein fra dags dato skal overføres til å være en privat stiftelse "Martinhytta i Kroken i Maridalen".
2. Jeg ønsker på denne måten å skape et sted der arbeiderbevegelsens tillitsmenn kan komme sammen i ro og kameratslige former. Det er etter min mening behov for et slikt sted.

Formålet er klart, men har vært forsømt. Noen har også vært av den oppfatning at stiftelsens kapital derfor kunne overføres til en annen institusjon.

Martin Tranmæl forutså selv at en situasjon kunne inntreffe der dette ble nødvendig. Så i stiftelsesdokumentets siste punkt skrev han:

4. Dersom det skulle inntre uforutsette forhold – for eksempel påtvunget riving av hytta eller liknende – som medfører at formålet med stiftelsen ikke kan oppnås, skal styret treffe de bestemmelser som forholdet tilsier med sikte på å disponere hytta – eller den kapital som måtte tre istedenfor den – på en måte som svarer til mitt formål med Stiftelsen.

Det Martin Tranmæl åpnet for var "uforutsette forhold" – altså helt spesielle, påtvungne, eksterne omstendigheter. Bare det kunne legitimere en overføring av kapitalen, men da kun "på en måte som svarer til mitt formål med Stiftelsen" – altså "å skape et sted der arbeiderbevegelsens tillitsmenn kan komme sammen i ro og kameratslige former".

Styret i en stiftelse har som sin lovpålagte oppgave å virkeliggjøre stiftelsens formål. Eller for å bruke et munnhell fra dagens politiske debatt: "ikke å avvikle, men utvikle" formålet.

 Og det Martin Tranmæl overhodet ikke forestilte seg – eller kunne forestille seg, var at Stiftelsens styre utgått av arbeiderbevegelsens tre hovedpilarer ikke ville ivareta stiftelsens formål!

En forsømmelse av et stiftelsesstyre kan selvsagt ikke henregnes som "uforutsette forhold".

Og skulle noen tenke slik, stiller selveste stiftelsesloven seg i veien:

§ 30 Styret skal sørge for at stiftelsens formål ivaretas, og at utdelinger foretas i samsvar med vedtektene. Styret skal påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Dersom styret ikke ivaretar formålet og bruker mangelfull oppfyllelse som begrunnelse for nedleggelse og avvikling, ville det rive vekk hele det juridiske fundamentet for alle stiftelser, rent allment.

For da kunne stiftelsesstyrer ved å unnlate å ivareta en stiftelses formål, de facto sette formålet til side og foranledige en nedleggelse av stiftelsen.

Det er selve cruxet ved stiftelser. Derfor har stiftelser ikke bare et eget lovvern. Det er også etablert et eget Stiftelsestilsyn for å tilse at slike manøvrer ikke kan finne sted.

Når det gjelder Martinhytta, kommer nå dette i tillegg: Selve den fysiske Martinhytta er på vei til å få et særskilt vern. For det første ved Riksantikvarens uttalelse:

Martinhytta vurderes som særlig verdifull i nasjonal sammenheng, både som et kulturminne etter en av Arbeiderpartiets mest betydningsfulle lederskikkelser, og for arbeiderbevegelsens posisjon og kultur i det 20. århundrets samfunnsliv og politikk. ... Riksantikvaren registrerer at hytta er velholdt, godt bevart og at den i stor grad fremstår slik den gjorde på Martin Tranmæls tid. Dette styrker hyttas verneverdi.

For det andre ved at Byantikvaren i Oslo førte opp hytta på Gul liste i 2021.

Jeg går ut fra at alt dette både er kjent og erkjent av dere som utgjør nye styre for stiftelsen.

Da gjenstår følgende spørsmål: Hvordan kan styret for stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen" nå ivareta stiftelsens formål?

Den oppgaven er todelt:

• dels å lage et program for "å skape et sted der arbeiderbevegelsens tillitsmenn kan komme sammen i ro og kameratslige former";
• dels å ivareta det vedlikeholdet av eiendommen rent fysisk.

Et mulig program må omfatte foredrag og møter. Her kunne man – som en begynnelse – starte en møteserie for eksempel med følgende tema:

1. Martin Tranmæl som partibygger
2. Martin Tranmæl som fagforeningsmann
3. Martin Tranmæl som redaktør

Dermed ville man forankre innholdet direkte til de tre viktigste delene av Tranmæls livsgjerning og til de tre organisasjonene han utpekte til å ivareta stiftelsens formål (AP, LO og Dagsavisen/Arbeiderbladet). – En slik serie kunne også resultere i en liten publikasjon til bruk for tillitsvalgte i arbeiderbevegelsen.

En videre program-oppfølging kunne være å lage en en serie med tema som knytter det Martin gjorde for i det forrige århundre til dagens politiske utfordringer.

For eksempel en serie med overblikk over ideologiske strømninger som ga retning for arbeiderbevegelsens politikk (som Martins utgangspunkt i den syndikalismen han tok med seg fra USA), den rolle Martin spilte for partipolitisk koalisjonsbygging (som kriseforliket fra 1935), osv.

Det er ingen mangel på tema å ta av – og det er ingen mangel på innledere. Tvert imot: det er mange som har skrevet og forsket om disse og liknende tema – og det er en forskning som faktisk stadig pågår og der det stadig kommer nye innsikter. Om Tranmæl kan det sies det samme som det het om heltene i en guttebokserie jeg vokste opp med: "Men Rocambole var ikke død!"

Noen vil hevde at det "ikke har vært noen interesse" for slikt. Men da gjelder den gamle regel for organisasjonsarbeid: "Tilbudet skaper sin egen etterspørsel!"

Til å stå for dette arbeidet, kunne styret etablere en egen programkomité med ansvar for et halvår om gangen.

For å lage et fast publikum og bredere støttegruppe, kunne man i tillegg etablere en venneforening.

Når det gjelder det fysiske vedlikehold, har det i en årrekke vært vel ivaretatt av Maridalens Venner. – I fall Stiftelsens styre selv ikke vil påta seg det konkrete arbeidet med dette, kan det være en god tanke å inngå en samarbeidsavtale med Maridalens Venner. De kjenner stedet godt og de har levert en stor innsats, praktisk og økonomisk, over en årrekke. Ja, de har æren for at eiendommen er i god stand.

Jeg ser ingen gode grunner til at det nye styret for Stiftelsen skal skilles som uvenner fra Maridalens Venner.

I tillegg til disse juridiske og praktiske anførsler, er det også noen politiske vurderinger.

Som de fleste har fått med seg, har Arbeiderpartiet i meningsmålinger nå en oppslutning på rundt 15%.

Fem år før Martin Tranmæl etablerte Fagopposisjon av 1911 (basert på Trondhjemsresolusjonen samme år), ved Stortingsvalget i 1906, fikk Arbeiderpartiet et stemmetall på 16%. I 1918 var det blitt landets største politiske parti. Etter partisplittelsene i 1920-årene falt tilslutningen. Men etter samlingen i 1927, ble DNA igjen landets største politiske parti – en plass det har holdt fram til og med valget i 2021.

I dagens situasjon er det nyttig å se både bakover og utover. Mer enn det: Det er også nyttig å se på de deler av partiet som, i denne periode med fallende oppslutning, faktisk har medgang – og ikke minst lære av de arbeidsformer som har bidratt til det.

Da er Martin Tranmæl et godt navn – det har en videre appell i dag enn den han fikk med slagordet "Dynamitt i borehullene". Og appellen strekker seg langt ut over Tranmæls hjemfylke, Trøndelag.

Det ble faktisk demonstrert på "Tranmæl-festivalen" 21.–22. oktober i høst. Den ble arrangert i Folkets Hus i Trondheim ved et samarbeid mellom Trondheim Arbeiderparti og det nå ombruste Nidaros sosialdemokratiske forum. Der innledet bl.a. en rekke AP-topper, en tidligere LO-leder, en LO-nestleder, en statssekretær osv., men også andre samfunnsdebattanter (se for eksempel https://trondheim.dagbladet.no/nyheter/kjendiser-og-ap-topper-til-giske-festival/77357016). Interessen var stor og oppslutningen god – medieomtalen ble nasjonal.

Det arrangementet viste var dette: godt organisasjonsarbeid kan samle stor interesse for og oppslutning om viktige sosialdemokratiske problemstillinger. Altså det motsatte av avvikling og nedleggelse – og defaitisme.

Svaret fra arbeiderbevegelsen sentralt kan derfor hverken være å minimere, neglisjere eller likvidere den stiftelse som Martin Tranmæl – selve sentralpilaren i norsk arbeiderbevegelse i det 20. århundre – etablerte for å fremme arbeiderbevegelsens mål.

Derfor kan jeg ikke se for meg at dere – som styre i Martin-stiftelsen – hverken har noe annet valg eller har noen annen oppgave enn den Martin Tranmæl ga: å utvikle "et sted der arbeiderbevegelsens tillitsmenn kan komme sammen i ro og kameratslige former".

Det er en ovenikjøpet oppgave mange som venter og vil bidra til å realisere det formålet!

Martin Tranmæl selv var visjonær da han etablerte stiftelsen Martinhytta og avsluttet med: "Det er etter min mening behov for et slikt sted." Det skrev han for 70 år siden, i 1953. Det gjelder fortsatt – og mer enn da.

Til slutt: Før jeg kommer til den klassiske formel for avslutning av brev innen arbeiderbevegelsen, la meg for ordens skyld bare nevne at jeg ikke har skrevet dette brevet på vegne av noen, etter henvendelse av noen eller etter konsultasjon med noen.

Men dette har spilt inn: Som ungdomspolitikere i 1960-årene møtte jeg ofte Tranmæl, vi tok rett som det var tok vi samme trikk – han på vei til Arbeiderbladet, jeg på vei til lesesalen. Jeg hadde ham som innleder på møter.

Og jeg var på det landsmøtet der han ble takket av, var dårlig til beins og hadde vanskelig for å ta seg opp på talerstolen til sitt siste innlegg. Men så pustet ild inn i selv, løftet begge hender med knyttede never, for ordens skyld og ga en siste, flammende appell som løftet hele salen på beina.

Det glemmer jeg ikke – og vi skal ikke glemme ham.

Med kameratslig hilsen,

Gudmund Hernes

---

Etterord:
"I tillegg kommer etter min mening dette: Hvis man tenker å bruke midlene til for eksempel Sørmarka og Utøya, eksisterte jo begge som samlingssteder for arbeiderbevegelsen FØR Martinstiftelsen ble opprettet. Så hvis Tranmæl hadde ønsket å gi en pengegave til dem, kunne han selv ha solgt hytta og sendt pengene direkte til dem!

Han valgte å gjøre noe annet – og formålet med Martinstiftelsen er å virkeliggjøre dette formålet. Det er styrets plikt å ivareta dette formålet, ikke å opptre som et slags oppgjørsbo for en eiendom pga. styrets egne forsømmelser.

Mine juristvenner sier også at det er temmelig klart at salgssummen IKKE kan gå til Arbeiderpartiet."

E-post 30. juni 2023: "Jeg spurte en kollega her på Institutt for rettsvitenskap om følgende: Kan de – altså det nåværende styret i Martinstiftelsen – få til en teknisk-juridisk knockout her fordi stiftelsen ikke er registrert? Det er vel i prinsippet ulovlig? Så skal styret i stiftelsen kunne avvikle stiftelsen, som vel ikke uten videre er akseptabel praksis (slik vi har argumentert for tidligere siden det er styret selv som har forsømt seg), fordi de  heller ikke har registrert stiftelsen?
Og svaret fra min juristkollega er: 'I prinsippet er det straffbart å bryte stiftelsesloven. Straffen er bøter eller fengsel i inntil ett år. Og så er det en plikt til å melde stiftelsen til Stiftelsestilsynet. Så dermed er det straffbart ikke å melde stiftelsen til stiftelsestilsynet.'
Det undrer meg ellers at Stiftelsetilsynet tar så lang tid i en sak som er så prinsipielt viktig.
Ellers er jeg enig i at Riksantikvaren bør få et lite 'nudge' – og om mulig å få pressen interessert nå i agurktiden."

E-post 3. juli 2023:

• "Mine juridiske kontakter sier at er straffbart å bryte stiftelsesloven (straffen er bøter eller fengsel i inntil ett år). Og så er det en plikt til å melde stiftelsen til Stiftelsestilsynet. Så dermed er det straffbart ikke å melde stiftelsen til Stiftelsestilsynet.
• Hvis det nå er slik at styret for Martinhytta har fått det for seg at er den andre/forrige hytta til Martin som er den 'egentlige' hytta etter Martin Tranmæl: Hvorfor bygget da Martins venner (Jens Chr Hauge et co) en ny hytte – dagens Martinhytte (som Maridalens Venner har skjøttet) for det formålet som er formulert i stiftelsesdokumentet, og som Martin selv støttet? (En slik historeskrivning står ikke til troende.)
• Hvis formålet med den forrige (nå i privat eie) hytta til Tranæl skal være det samme som for stiftelsen Martinhytta, så må det vel være til den hytta, eventuelt overtatt av en ny stifttelse, at pengene fra et eventuelt salg av Martinhytta må gå – ikke til Arbeiderpartiet.
• Hvis det er de samme folka som skal ivareta en 'Ny Martinhytte' som ikke har ivaretatt formålet med den nåværende i Maridalen, hva skal få andre til å tro at de har evne eller vilje til det – de som vil selge ut hele arven?" 

---

Kommentar til nytt styremedlem i stiftelsen (erstattet Eirik Hoff Lysholm, Dagsavisen, som sluttet i Dagsavisen høsten 2023), Lars West Johnsen, 1. februar 2024.

---

Samleside:
Hyttene til Martin Tranmæl: Golas (Tranmælhytta i Bærumsmarka) og Martinhytta i Maridalen

---

Martinhytta ved Vaggestein

Martinhytta på Gul liste. Brev til Lotteri- og stiftelsestilsynet

Martinhytta etter 1991

Martinhytta – tidslinje

Martinhytta – mediedekning

Martinhytta – Dagsavisen

Martinhytta på Facebook

Hyttene til Martin Tranmæl

Hva Haakon Lie, Aksel Zachariassen og Einar Gerhardsen skriver om hyttene til Martin Tranmæl

Hadde Martin Tranmæl orket politikken uten Nordmarka?

Stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen" og stiftelsesloven

Brev fra Gudmund Hernes til styret i stiftelsen.