Brekke sagbruk

Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

På Brekke ved oset fra Maridalsvannet anla lensherre Christen Munk så tidlig som i 1557 en jernhytte etter kongelig ordre. Den brant rett etter århundreskiftet, og vi vet lite om denne jernhyttens videre skjebne. Om lag 250 år senere ble Stangjernshammeren ved Skjærsjøelva anlagt.

Brekke sag lå ved Brekke gård, mellom Akerselva og Maridalsvannet. Vi vet at Brekke sag eksisterte før 1619, men det har trolig vært sager på begge sider av Akerselva lenge før den tid. Sagbruket var lenge hovedbruk for trelasten fra Nordmarksgodset. Tømmeret ble fløtet ned det vestre og østre Nordmarksvassdraget til Maridalsvannet. Stokkene ble tatt opp av en kjerrat fra Sagdammen, og på sagtomta var det ofte stablet store mengder materialer. Fløtingen i det østre vassdraget sluttet i 1963; i det vestre vassdraget ble det fløtet noe tømmer så sent som i 1972.

Brekke sagbruk ble nedlagt i 1965. Dette satte sluttstrek for 400 års sagbruksdrift ved Akerselva. Løvenskiold-Vækerø samlet da all sagbruksdrift nord for Oslo ved det nye og moderne Fossum Bruk ved Bogstadvannet.

Kamphaug Sag som lå ved Skjærsjøelva, var også en meget gammel sag. Den var en av de største oppgangssagene på Østlandet, og ble trolig anlagt en gang på 1500-tallet. I dag finner vi rester av Kamphaug Sag 300–400 meter nedenfor Skjærsjødammen. Christian Ancher og Jens Hiorth flyttet Kamphaug Sag til Nydalen i 1736.